Prøvetaking i prosjektet “Sporing av Osebergkvinnens opphav» (sak 2021/64)

Den 1. mars 2021 mottok Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) en henvendelse fra historiker Geir Åsen om prøvetaking av en tann fra et individ som en del av Åsens dr.philos.-prosjekt «Sporing av Osebergkvinnens opphav». Prosjektet er ikke tilknyttet en institusjon. Det er finansiert av Johan Benad Ugland, Grimstad kommune og Olav Vs Fond, dansk og norsk opphav i fond av Olav V. Samarbeidspartnere er oppgitt å være tannlegespesialist Eivind Bodal, prof. Jeff Vervoort, Washington State University, USA. Henvender oppgir å få veiledning av dr. Hilde Inntjore, Universitetet i Agder, og har konsultert prof. em. Per Holck, Universitetet i Oslo. Varighet for prosjektet er ikke oppgitt, men henvender ønsker å utføre prøvetaking så raskt en tillatelse foreligger og anslår å bruke seks uker på prøvetakingen. Det er ikke oppgitt en publiseringsplan for prosjektet.

I tillegg til utfylt skjema for henvendelse til Skjelettutvalget var det vedlagt prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering og en første rapport om sporing av Osebergkvinnen. På forespørsel ettersendte henvender mer informasjon omkring spørsmål om organisering og finansiering av prosjektet, bevaringstilstand for individet og levningene, utvalg av materiale, tillatelser, og eierskap og deling av data, samt mer utdypende etisk egenvurdering. Henvendelsen ble behandlet av utvalget i møte 11.05.2021.

Bakgrunn og formål

Formålet med denne delen av prosjektet er «å spore om kvinnen i Osebergskipet har opphav i Grimstad» ved å gjøre strontiumanalyser av en tann fra et individ gravlagt på 16-1700-tallet i en kirkekrypt i Grimstad. Det har blitt gjort foreløpige analyser av strontium via berggrunn med

«simulerte strontiumverdier i overgangen fra geologi, gjennom jord, vann og fauna» som passer overens med verdier fra tannprøver for en av de gravlagte kvinnene i Osebergskipet. Henvender mener at disse analysene indikerer opphav i Grimstadområdet for Osebergkvinnen og at tannprøven fra individet i gravkrypten vil vise om de foreløpige strontiumanalysene stemmer og at opphav for Osebergkvinnen slik kan fastslås. Et av formålene med prosjektet synes videre å være å bidra til å utforme «baselines» for framtidig forskning innenfor paleomobilitet.

Materiale og metode

Materiale omfatter 1 tann fra et individ gravlagt en gang på 1600-1700-tallet i en gravkrypt i Fjære kirke i Grimstad. Gravkrypten består av en rekke skjelettlevninger som finnes i sandbunnen på kryptens gulv, samt ødelagte kister. Materialets bevaringstilstand er beskrevet som «[g]enerelt bevart som forventet i en krypt fra 1600-slutten av 1700-tallet».

Tannlegespesialist Bodal skal være ansvarlig for uttak av tannen, forpakning og klargjøring av forsendelse. Tannen skal sendes til Jeff Vervoort ved University of Washington, USA, som skal gjennomføre analyser av strontium (87Sr/86Sr) som et betalt oppdrag. Ifølge henvender er strontiumanalyser en måte å fastslå det han omtaler som «paleomobilitet». Tannen vil ved kjemisk prosess blir oppløst, og slik ikke bevares for ettertiden. Verdien av tannen skal sammenlignes med tilsvarende verdier av tenner fra Osebergskipet.

Det oppgis at resultatene skal deles med andre forskere på feltet.

Forskningsetisk egenvurdering

Henvender oppgir å ha stor respekt for at levningene tilhører et gravsted og vil behandle levningene med hensyn. Han påpeker at siden det er gått lang tid siden begravelse, finnes det ikke lenger «noen som har en følelsemessig tilknytning til de døde». Videre skriver han at inngrepet er lite, at uttaket av tannen skal utføres på stedet og ikke vil forstyrre det øvrige gravstedet.

Henvender mener at den historiske verdien analysen vil kunne ha for fremtidig forskning veier opp for inngrepet i graven og de menneskelige levningene. Henvender skriver at han ikke vil utføre uttaket av tannen dersom Fjære kirke menighetsråd ikke gir sin tilslutning til prosjektet.

Skjelettutvalgets vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2014). Utvalget viser også til nasjonale forskningsetiske retningslinjer der det er relevant.

Henvenders etiske egenvurdering er kortfattet og mangelfull. Utvalget mener at uttak og analyse av tannen fra gravkrypten med formål om å finne Osebergkvinnens opphav er forskningsetisk problematisk av flere årsaker.

Hensynet til individet

Én årsak er knyttet til hensynet til individet og individets levninger (jf. Skjelettutvalget, 2014, Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, pkt. 1). Når gravstedet er en kirkekrypt fra 16-1700-tallet, er det sannsynlig at identiteten til avdøde er kjent eller at det finnes informasjon om de andre gravlagte eller om gravstedet, som kan gjøre det mulig å sette seg inn i hva som kan ha vært de gravlagte individenes perspektiver om død, kropp og etterliv. Henvender oppgir ikke om han har gjort forsøk på å innhente informasjon om gravstedet eller om de gravlagte.

Hensynet til prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet

En annen sentral årsak til at prosjektet er forskningsetisk problematisk er hensynet til prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet (jf. Skjelettutvalget, 2014, Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, pkt. 6). Særskilte hensyn til dette aspektet bør tas når det planlegges destruktive prøver.

Det er ikke overbevisende redegjort for hvordan et individ fra en gravkrypt fra 1600-1700-tallet kan si noe om opphavet til Osebergkvinnen, som levde i vikingtiden. Henvender skriver at «lokalt opphav» er årsaken til valg av individet i gravkrypten, men oppgir ingen informasjon om individet utover dette. Utvalget forstår det slik at det kun er individets gravsted som kjent, ikke dets opphavssted. Hva om individet i gravkrypten har et annet opphavssted enn Grimstad? Dette er et grunnleggende problem for prosjektets design, som henvender ikke reflekterer over.

Det er uklart hvordan analysene av tannen skal bidra til «historisk forskningsresultat» av «stor betydning». Den historiske betydningen av dette prosjektet framstår som en påstand uten en konkret begrunnelse. Når det gjelder strontiumanalyser er det en utfordring at man i Norge har lite data på "baseline" eller grunnlagsnivåer. Det gjør at sammenligningsgrunnlaget for de analyser som henvender ønsker gjøre, er begrenset. Det ville derfor vært hensiktsmessig om henvender reflekterte rundt kvaliteten på informasjonen som strontiumanalysene vil føre til og om det oppveier for destruktiv prøvetaking av individet fra Fjære kirke.

Tannen skal analyseres for strontium som et betalt oppdrag, og utvalget forstår det slik at laboratoriet vil sende strontiumanalysene til henvender når de er ferdige med sitt oppdrag. Det vil da være opp til henvender å gjøre videre tolkninger av analysene opp mot konteksten i Norge og prosjektets problemstillinger. Slike tolkninger krever ekspertise, noe utvalget ikke kan se at

henvender ennå har tilegnet seg eller at han har inngått avtaler med eksperter på en måte som sannsynliggjør prosjektets gjennomførbarhet.

Hensynet til utilsiktede konsekvenser

Det framstår som uklart hvilke mulige konsekvenser inngrepene vil ha for det øvrige gravstedet. Henvender beskriver i liten grad levningene, hvordan uttaket av tannen vil foregå og hvor stor inngripen og belastning dette vil være for levningene og for den øvrige gravkrypten. En viktig årsak til at dette bør begrunnes bedre er fordi henvender vekter historisk betydning opp mot eventuelle problemstillinger rundt sanking av tannen. jf. Skjelettutvalget, 2014, Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, pkt. 6.

Hensynet til uavhengighet i forskningen

Det er uklart hvilken rolle de ulike finansieringskildene spiller og hvilke krav som ligger i finansieringen av prosjektet. Det er også uklart hvilke avtaler rundt eierskap og deling av data som foreligger med de ulike aktørene som er innhentet for å bistå i analyser og konsultasjoner. Utvalget mener derfor at det er god grunn for henvender å være særlig oppmerksom på andre aktørers interesser og uavhengighet i forskningen (jf. NESH, 2016, Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, pkt. 37). Det vil være fordelaktig med en mer konkret framstilling og beskrivelse av hvordan forskningsdata og analyseresultat skal deles og hvordan eierskap til data blir distribuert. Det vil for eksempel være fordelaktig med en datahåndteringsplan. Dette kan bidra til å synliggjøre eventuelle interessekonflikter, men også bidra til å vise hvordan forskningsetikk er tenkt inn i prosjektet på tvers av aktørene.

Hensynet til gjeldende lover og regler

Skjelettutvalget gir råd om forskningsetikk i forskning som omfatter menneskelige levninger, og har ikke lovverk som sitt fokusområde. Samtidig, der det er forskningsetisk relevant, gir utvalget også råd om betydningen av å forholde seg til gjeldende lover og regler (jf. Skjelettutvalget, 2014, Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, pkt. 9). Til dette prosjektet er det relevant å henvise til et rundskriv med oversikt over gjeldende regler, veiledning og anbefalinger for forvaltning av kirker, gravplasser og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø [1]. I rundskrivet står følgende: «Gravlegginger under kirkegulvet, i kirkeveggen eller i et gravkapell er en svært viktig kildeverdi; dette gjelder både gravminnene og skjelettrestene. Fjerning av skjelettrester/kister/gravminner fra slike gravlegginger under kirkegulvet i fredete kirker krever tillatelse fra fylkeskommunen/Sametinget og fra Riksantikvaren der graven er integrert i kirkebygget som sådan, jf. ansvarsforskriften og kulturminneloven §§ 8 og 15a» (s. 20). Fjære kirke har vernestatus automatisk fredet, og utvalget forstår det slik at det må søkes om tillatelse fra fylkeskommunen for inngrep i gravene i krypten.

Konklusjon

Utvalgets samlede vurdering er at henvendelsen fra Geir Åsen ikke er forskningsetisk forsvarlig på bakgrunn av hensyn til individet, hensyn til forskningens kvalitet, gjennomførbarhet og utilsiktede konsekvenser og hensyn til uavhengighet i forskningen.

Noter

[1] Rundskriv Q-06/2020, Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet, 18.12.2020.