Leseverdig bok fra forskeren som snublet over genredigering

Anmeldt av: Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Har du ennå ikke hørt om CRISPR, er det på tide. Denne metoden for redigering av gener gjør det mulig å målrettet endre DNA i en hvilken som helst organisme. Metoden er så enkel og billig å bruke at de fleste molekylærbiologiske laboratorier i verden har tatt den i bruk. I nesten fire milliarder år har alt liv på jorda utviklet seg på naturens betingelser. Med CRISPR kan vi ta kontroll over evolusjonen, også vår egen, på en måte som aldri før har vært mulig.

«A Crack in Creation» gir et godt overblikk over hva CRISPR er, hvilke muligheter som ligger i teknologien, og hvilke dilemmaer den stiller oss overfor. Boken er ført i pennen av Jennifer Doudna (sammen med hennes kollega Sam Sternberg), en av opphavskvinnene til CRISPR-teknologien. Teksten forutsetter en grunnleggende forståelse av biologi og genetikk for å klare å henge med. Likevel er det en populærvitenskapelig tekst som er velegnet for et relativt bredt publikum.

Hyllest til grunnforskningen

Boken åpner med en forholdsvis detaljert reise gjennom oppdagelsen av CRISPR, som stammer fra studier om hvordan bakterier forsvarer seg mot virus. Denne delen av boken viser på en engasjerende måte hvordan nysgjerrighetsdrevet grunnforskning kan gi de største teknologiske gjennombruddene. Den viser også hvordan oppdagelsen var en gradvis prosess, der puslespillbrikkene falt på plass én etter én over tid, og at den var et resultat av kollektiv innsats fra mange kloke hoder verden over.
Det er imidlertid skuffende å se at historien som skisseres i boka bærer preg av selektiv hukommelse og interessekonflikt. For CRISPR handler også om lukrative metodepatenter og en nærmest uunngåelig fremtidig nobelpris. På samme måte som Doudna og hennes makker Emanuelle Charpentier ble forsøkt skrevet ut av CRISPR-historien av sine konkurrenter i fjor, gjør Doudna nå det samme med Feng Zhang, stjerneforskeren ved MIT som også har vært helt sentral i utviklingen av CRISPR-teknologien. Zhang er nevnt nærmest i en bisetning. Heldigvis er boka interessant nok til at vi kan se gjennom fingrene med dette.

En sveitsisk lommekniv

I den neste delen av boka får vi se hva CRISPR kan være god for; matplanter som er bedre tilpasset et utfordrende klima, dyr som er motstandsdyktige mot virus, og sykdomsbehandling for alt fra blindhet til kreft. Kanskje kan vi også utslette malariamyggen, og vekke mammuter og andre utryddede dyr fra de døde? Det kan høres ut som science fiction, men mye av dette er allerede vist å være mulig i laben. Doudna forklarer også hvilke tekniske utfordringer som må løses før CRISPR kan nå sitt fulle potensiale. Det gjelder blant annet metodens presisjon og effektivitet, samt utfordringer med å levere CRISPR til akkurat de riktige cellene i kroppen. Men, i likhet med mange andre, mener hun det bare er et spørsmål om tid før dette er løst. En mye større utfordring er de store etiske dilemmaene vi står overfor, som er temaet for den tredje og siste delen av boka.

Etiske dilemmaer

Doudna skjønte raskt at CRISPR stiller oss overfor en formidabel etisk utfordring; klarer vi å håndtere ansvaret som følger med muligheten til å kontrollere vår egen evolusjon? CRISPR gjør det mulig å lage arvelige genetiske endringer i kjønnsceller og befruktede egg, og det er allerede prøvd ut i laboratoriet. Dette betyr at endringene kan få konsekvenser for alle fremtidige generasjoner. Boken trekker på en balansert måte frem en rekke etiske spørsmål dette reiser – både ansvaret for å bruke teknologien med forsiktighet og de etiske dilemmaene som ligger i å ikke bruke den, hvis den kan forhindre menneskelig lidelse.

Vi får bli med på Doudnas egen personlige reise, fra et utgangspunkt der magefølelsen sa nei til slik behandling, til at hun nå lander ned på et forsiktig ja. Hun mener det ikke er et spørsmål om hvorvidt slik behandling kommer til å tas i bruk, men når og hvordan. De viktige spørsmålene for Doudna er om vi klarer å unngå å bruke teknologien på måter som bryter med samfunnets verdisyn, for eksempel til forbedring av egenskaper som intelligens, og å hindre at ulik tilgang på teknologien forsterker allerede problematiske klasseskiller.

Et viktig samfunnsansvar

Boken setter dermed scenen for noen av de viktigste debattene vi som samfunn vil stå overfor i tiden som kommer. Den understreker også at disse spørsmålene er et samfunnsanliggende, og at forskere har et særlig ansvar for å ha en åpen samfunnsdialog omkring bruken av CRISPR. Vi kan tross alt ikke fatte gode beslutninger om noe vi ikke forstår. Og med det legger hun også et ansvar på oss alle; for å være med og bestemme, bør man søke kunnskap. Doudna bruker også anledningen til å slå et slag for open access-publisering, en viktig forutsetning for god tilgang på kunnskap.
Det er ingen tvil om at CRISPR-teknologien vil påvirke oss på mange måter i tiden som kommer. For å bruke Doudnas ord: En global diskusjon om genredigering har allerede begynt; det er en historisk debatt om intet mindre enn verdens fremtid.

Boken anbefales på det varmeste.