Hopp til hovedinnhold

– Takk for all tiden dere har brukt på forskningsetikk!

– Vi har vært heldige som har hatt fem så dyktige og dedikerte fagpersoner, som har bidratt sterkt til at komiteene har markert seg overfor forskere og forskningsinstitusjoner, andre aktører og i offentligheten disse årene, sa FEK-direktør Helene Ingierd, da hun takket av komité- og utvalgsledere på tampen av 2021.

Helene Ingierd taler til ledere av komiteer og utvalg i De nasjonale forskningsetiske komiteene
Helene Ingierd, direktør i FEK, takket av ledere av komiteer og utvalg.

– Det å være leder for en av de forskningsetiske komiteene eller utvalgene, er en utrolig viktig oppgave. Sammen skal vi bidra til at forskningen i Norge skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Vi har vært heldige som har hatt fem så dyktige og dedikerte fagpersoner, som har bidratt sterkt til at komiteene – på ulikt vis – har markert seg overfor forskere og forskningsinstitusjoner, andre aktører og i offentligheten disse årene, sa Helene Ingierd, da hun takket av lederne av komiteer og utvalg i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) ved utgangen av 2021.

NTNU-professor Øyvind Mikkelsen går av etter åtte år som leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Ingierd trakk frem flere viktige høydepunkter fra komiteens arbeid i disse årene.

– Det at NENT fikk den store og krevende petroleumssaken i hendene, som aller første sak i januar 2014, var vel med på å samle komiteen rundt felles innsats. Det var en uttalelse som ble utviklet gjennom dialog med og innspill fra de sentrale aktørene som ville bli berørt. Uttalelsen fikk mye oppmerksomhet, og får det fortsatt, og jeg synes den står seg godt som et viktig dokument som omhandler hvordan forskningsetikken gjør seg gjeldende og er relevant når det gjelder forskningsinstitusjonenes prioriteringer, samarbeidspartnere, og forskningens bruk og konsekvenser for samfunn og miljø.

Mikkelsen har også rukket å være med på to revideringer av de forskningsetiske retningslinjene, trakk Ingierd fram. Den siste revideringen skal fullføres av ny komité.

– I slike prosesser røsker man virkelig opp i grunnen til komiteen, og det å være leder i slike prosesser er krevende, men noe du gjør med glans, sa Ingierd.

Hun viste til at NENT også har hatt mange åpne møter, laget retningslinjer for bruk av dyr i forskning og en betenkning om kunstig intelligens. I tillegg har komiteen og leder Mikkelsen vært sterkt til stede og bidratt i internasjonale fora om forskningsetikk.

Klageorgan og rådgiver

Grete Dyb, forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), går av som leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) etter fire år i vervet.

– Grete har vært opptatt av at NEM skal utøve sin rolle som klageorgan under best mulige forutsetninger. Det har nok vært krevende til tider, med stor arbeidsmengde og en pandemi, med særlig press på medisinsk og helsefaglig forskning. Dette har likevel NEM med Grete ved roret fått til på en utmerket måte, sa Ingierd.

Dyb har dessuten vært opptatt av komiteens rolle som rådgivende organ.

– NEM har i denne perioden utviklet en rekke ressurser, som Veileder for medisinsk- og helsefaglig forskning i lav- og mellominntektsland og Veileder for helseforskningens saklige virkeområde. Dette er svært viktige produkter for forskere og andre aktører i feltet medisin- og helsefag.   

NEM under Dyb har også gitt mange vedtak som er prinsipielt viktige, fortsatte Ingierd.

– Det ble særlig mye offentlig interesse rundt ME-saken, som er historisk i den forstand at hovedbegrunnelsen for å avslå prosjektet var interessekonflikter. Slik har NEM gått opp nye veier i denne perioden.

Trått opp ny mark

UiB-professor Nils Anfinset takkes av etter ni år i Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Ingierd viste til at utvalget i perioden virkelig har bidratt til å utvikle feltet.

– Skjelettutvalget har utviklet produkter som Veileder ved funn av menneskelige levninger og Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, som nå er revidert og sendt på høring. Dette er svært viktige ressurser. Her har utvalget virkelig trått opp ny mark, da forskningsetikken på det området utvalget dekker ikke er utviklet på samme måte internasjonalt, som på andre forskningsfelt.

Ingierd berømmet også utvalgets innsats for å utvikle dialogen med viktige aktører og institusjoner på feltet, både i Norge og i utlandet, blant annet gjennom et åpent seminar om repatriering.

– Dette ble nok et viktig møtepunkt for en samtale om etikken rundt forskning på menneskelige levninger, ikke bare for forskere i Norge, men internasjonalt.  

Ingierd takket også Anfinset for hans innsats på tvers av komitésystemet.

– Du har bidratt inn i viktige produkter og prosesser i FEK, slik som med stordata-rapporten, der du tok deg tid til å komme med viktige innspill, og sist på ENRIO-konferansen der du bidro med viktige erfaringer og argumenter for mer spesialiserte forskningsetiske retningslinjer.

Ny lov, nytt ansvar

Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) har vært ledet av UiB-professor Ragna Aarli siden 2017, samme år som ny forskningsetikklov trådte i kraft.

– Med den nye loven kom et nytt ansvar for institusjonene og Granskingsutvalget spesielt. Granskingsutvalget har gått opp nye veier i relasjonen til forskningsinstitusjonene. Utvalget har avgitt flere viktige prinsipielle uttalelser, ikke minst om medforfatterskap, og bidratt til klargjøringer om hvilket ansvar forskningsinstitusjonene har.

Ingierd trakk også frem at utvalget har sørget for en lav terskel for kontakt.

– I og med at arbeidet handler om uredelighet og gransking, kan utvalget i utgangspunktet nok oppfattes som et litt strengt organ fra utsiden. Dere har arrangert åpne møter og redelighetskaffe, og jeg tror jeg kan si at dere har vist dere som et tilgjengelig organ, der det er lett å ta kontakt og be om råd.

Hun trakk også særlig frem Aarlis bidrag til offentlig debatt på feltet.

– Du har engasjert deg og deltatt i det offentlige ordskiftet om håndtering av uredelighetssaker i Norge og om forskningsetikkloven, og blant annet uttalt at loven er for diffus i skillet mellom uredelighetssaker og andre forskningsetiske saker. De erfaringene du har satt ord på er noe vi i FEK allerede har begynt å følge opp, og som vi kommer til å fortsette å jobbe med fremover.

I tillegg takket Ingierd Aarli spesielt for hennes deltagelse på verdenskonferanser i forskningsintegritet og for bidrag i felles satsninger i FEK.

– En tydelig og kritisk stemme

UiO-professor Elisabeth Staksrud har ledet Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) i fire år, og var nestleder i foregående periode.

– NESH har virkelig satt spor med deg som leder! Av de rådgivende ressursene NESH har utviklet, vil jeg først nevne ny veileder for internettforskning – et produkt som bærer høy kvalitet og der dine forskningserfaringer utvilsomt var viktige, sa Ingierd da hun takket for innsatsen.

Staksruds komité fullfører også en omfattende revisjon av de nasjonale retningslinjene på feltet.

– Jeg vet det har vært usedvanlig tett og fruktbart samarbeid i arbeidsgruppen hele veien, og jeg er sikker på at dette blir et godt og nyttig produkt, sa Ingierd.

Og også for det felles arbeidet for forskningsetikk har Staksrud vært viktig, understreket hun:

– Du har stilt opp på Forskningsetisk forum og Årskonferanser, ikke bare en gang, men mange! Ditt engasjement for hele FEK og det vi gjør sammen har også vist seg i Samarbeidsutvalget, der jeg tror vi trygt kan si at du har vært den som har spilt inn flest saker.

Også offentlig har komiteen satt spor etter seg.

– NESH har vist seg som en tydelig og kritisk stemme i offentligheten, og helt inn i Stortingets spørretime i en sak. Blant annet har dere markert dere og løftet problemer knyttet til manglende etterlevelse av forskningsetikken i nye samarbeidsprosjekter. NESH har tatt opp utfordringer knyttet til åpen forskning, i alle dens avskygninger.

Det felles engasjementet for forskning med barn, har også bidratt til et samarbeid som fortsetter, sa Ingierd.

– NESH har jobbet med forskning med barn. Heldigvis skal vi fortsatt samarbeide om dette temaet i CO:RE.

Ingierd takket spesielt for all tid lederne har brukt på arbeidet for FEK, for det er en kjensgjerning at etikk tar tid.

– De problemstillingene dere stilles overfor har oftest ingen fasitsvar, men krever kanskje avklaring av etiske dilemmaer der etiske hensyn kan peke ut flere mulige veier. Det krever refleksjon, det tar tid. Jeg håper erfaringene komitearbeidet også har kunnet gi dere et slikt rom for etisk refleksjon, som dere tar med dere videre.