Innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om forskning

Fra De nasjonale forskningsetiske komiteer til Utdannings- og forskningsdepartementet, sendt 7. juni 2004

Fra: Forskningsetiske komiteer

Til: Utdannings- og forskningsdepartementet

 

Det vises til brev av 23.01.2004 med invitasjon til å komme med synspunkter på utfordringer som norsk forskning vil stå overfor i årene som kommer.

Forskningsetikk får tillagt større betydning i flere internasjonale sammenhenger og i forbindelse med nye forskningspolitiske satsinger i vitenskap og teknologi. Forskningsetiske komiteer mener at det er en rekke temaer som vil kreve forskningsetisk oppfølging i tiden som kommer.

I

Den muligens største utfordringen ligger på bevissthetsplanet, dvs. folks oppfatning om hva etikk og forskningsetikk kan bidra med og hvordan den griper inn i den vitenskapelig-teknologiske utviklingen. Problemet er at det fortsatt finnes mange som oppfatter etikk som et hinder for innovasjon og en hemsko for vitenskapelig forskning. Utfordringen ligger i å klargjøre hvordan etikken kan være et positivt supplement til bærekraftig og sosialt akseptabelt innovasjon, ja faktisk kan fremme innovasjonslysten i kunnskapssamfunnet. Forståelsen av etikk i Forskningsetiske komiteer er ikke bare tuftet på etikken som kontroll- og ankeorgan, men som et pro-aktivt perspektiv der samfunnsdialog om verdier bidrar positivt til å gi mening og retning for de langsiktige forskningsmessige satsinger vi foretar. Det er den etiske dimensjonen og refleksjonen som gjør at innovasjon kan fremstå som noe mer enn en ren økonomisk forankret samfunnsmessig målsetning. Når etikken generelt handler om visjoner for det gode liv, kan forskningsetikken oppfattes som visjoner for den gode kunnskapen som et samfunn kan vedkjenne seg til.

Norge og Forskningsetiske komiteer har i flere år markert en slik oppfatning og til dels fått internasjonal oppmerksomhet for den. Debatter med fokus på verdier og etikk rundt oppdrettsnæring, genmodifiserte matvarer, stamcelleforskning, biobanker, fiskerinæringen m.m. har bidratt til etter hvert å skape økt forståelse for at den etiske debatten rommer mer enn kritikk og kan skape positive incentiver for den videre vitenskapelige og teknologiske utvikling.

Forskningsetiske komiteer er klar over at oppfatningen blant forskere, blant politikere og delvis blant folk flest fortsatt delvis er i konflikt med denne visjonen. Det kreves fortsatt en sterk innsats i forhold til debattskapende virksomhet for at oppfatninger om (forsknings-) etikk som et positivt tilskudd til innovasjon kan feste seg. Samtidig er de institusjonelle rammene for slik debattskapende virksomhet, med Forskningsetiske komiteer, Teknologirådet og Bioteknologinemnda i nært samarbeid, gode for å skape økt forståelse for etikkens rolle i forhold til vitenskap, teknologi og innovasjon. På grunn av utstrakt kursvirksomhet mener vi allerede å kunne konstatere at yngre forskere ofte har et mer positivt forhold til integrasjon av etisk refleksjon i deres virksomhet.

II

En mer konkret utfordring for forskningsetikken i Norge ligger i den etiske forhåndsvurdering som konkrete forskningsprosjekter blir møtt med. Per i dag er det bare prosjekter innen humanmedisin og psykologi der forsøkspersoner er involvert som rutinemessig blir vurdert av en forskningsetisk komité. Dette systemet er i dag vel etablert og akseptert i det norske forskningsmiljøet. Samtidig er det et åpent spørsmål hvorvidt dette system er omfattende nok. Personvernombudet for forskning (NSD) rådfører seg med de forskningsetiske komiteene, spesielt NESH og NEM/REK i saker som reiser spesielle forskningsetiske spørsmål. Forskningsrådet bruker et system for etisk intern-kontroll av alle forskningsprosjekter som ble utarbeidet i samarbeid med Forskningsetiske komiteer (NENT). Nyere utviklinger kan tyde på at dette systemet er for svakt til å fange opp etisk problematiske forskningsprosjekter utenfor det medisinske og psykologiske området. Det kan også være problematisk at slik etisk intern-kontroll ikke generelt er like tillitsvekkende overfor en kritisk offentlighet som et system med uavhengige komiteer. Det er særlig to utviklinger innen forskning som gir grunn til å vurdere en utvidelse / fornyelse av etisk forhåndskontroll av forskningsprosjekter:

a) Forskningsfronten i dag kjennetegnes av at den sprenger tradisjonelle faggrenser, og dermed de begrensningene som tradisjonelt har omgitt akademisk forskning. Vitenskapsteoretikere snakker om modus 2 forskning, post-akademisk eller post-normal forskning som trender som preger moderne kunnskapsutvikling. Grunnleggende for slik forskning er større problem-fokus, større samarbeid på tvers av etablerte faggrenser, dannelse av nye enheter og nettverk, større usikkerhetsmomenter og mindre avstand til innovasjon og anvendelse. Man er også opptatt av såkalte konvergerende teknologier der ulike forskningsfelt møtes og de mulige anvendelser kan forekomme på felt som til nå har lite med hverandre å gjøre. Faren er at det oppstår forskningsetiske tomrom der den etiske refleksjon kommer til kort. Dette kan for eksempel skje i forhold til håndtering av biologisk materiale, bruk av databaser, involvering av fremtidige brukergrupper, risiko ved manipulasjon av genetisk materiale eller andre molekyler, eller integrasjon av sosioøkonomiske aspekter i forlengelsen av mulige anvendelser. I tillegg kan det oppstå etisk vanskelige situasjoner i forhold til hvilke parter som har det overordnete etiske ansvaret. Kompleksiteten og usikkerheten i slike vitenskapelig-teknologiske satsinger, kombinert med et politisk ønske om rask innovasjonstempo, kan føre til at forskningsprosjekter startes opp som burde ha gjennomgått en etisk forhåndsvurdering først eller bli ledsaget av egnete virkemidler for å opprettholde etisk årvåkenhet.

b)Etisk akseptabel håndtering av dyr i matproduksjon har fått økt offentlig oppmerksomhet de siste årene, og i tråd med dette har også forskningens bruk av forsøksdyr kommet mer i fokus. En (pågående) analyse av norsk praksis på dette feltet, utført av NENT, peker på mangler i det norske regelverk i forhold til å håndtere de etiske utfordringene. NENT og NEM ser derfor et behov for institusjonell fornyelse på dette feltet. Et mulig svar ligger i opprettelsen av et system for etisk vurdering av alle dyreforsøk Norge.

Vi kan i den forbindelse også nevne at EUs FP6 har innført en etisk kontroll av forskningsprosjekter som går utover den man kjenner fra medisinske forskningsprosjekter. Det samme er tilfelle i den svenske loven om ”etikprövning av forskning som avser människor” (2003:460). Forskningens internasjonale karakter tilsier at man kan forvente at slike tiltak innen våre europeiske naboland får virkninger også i Norge.

III

I et demokratisk, kunnskapsbasert samfunn er det behov for at medlemmene settes i stand til å fatte informerte valg og til å ta stilling til den vitenskaplige og teknologiske utviklingen. Vårt utdanningssystem har ambisjoner om å være holdningsskapende og allmenndannende. Et nøkkelbegrep er ”scientific and technological literacy”. Det innebærer å kunne identifisere og forstå hvordan vitenskap og teknologi påvirker folks hverdagsliv. Det innebærer også å kunne lese og forstå grunnleggende argumenter i den offentlige debatten, reflektere kritisk over de spørsmålene som reises, og på bakgrunn av det gjøre seg opp en informert og personlig mening. Utdanningsinstitusjonene må ta et aktivt ansvar her. Etisk refleksjon bør derfor innarbeides som en integrert del av utdanningsforløpet på flere nivå. I skolen bør det legges vekt på å se etikk i sammenheng også med teknologiske og naturvitenskaplige emner. I høyere utdanning bør forskningsetikk innarbeides som obligatorisk emne. De forskningsetiske komiteer har utarbeidet kurs i forskningsetikk, både innenfor NEM og NESH sine fagområder. Kursene tilbys av Universitetet i Oslo. Komiteene har lang erfaring med metoder for systematisk etisk refleksjon, og det foreligger også planer for hvordan disse kan tilpasses en undervisningssammenheng.

IV

Forskningsetiske komiteer har i en rapport om oppdragsforskning (2003) og NESH-seminaret Forskning og forretning - lar det seg forrene pekt på at den økende kommersialisering av forskning riktignok inneholder positive elementer, men at den samtidig krever økt refleksjon rundt de grunnleggende forskningsetiske normene. Kommersialisering berører mange sider ved forskning, alt fra patenter og immaterialitetsrettigheter til ny organisering eller forvaltning av forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge. Kommersialisering setter også det gamle stridsspørsmål om grunn- versus anvendt forskning på dagsorden igjen. Mens mange av de veivalg som må foretas innen denne sektoren i utgangspunktet er politiske veivalg, er det viktig å fremheve den forskningsetiske betydning av en offentlig finansiert forskning som kan virke som et korrektiv til den mer næringspolitisk orienterte forskningen. Forskningsetiske normer om objektivitet, kvalitet, etterrettelighet og uavhengighet kan komme under press dersom balansen forskyves for sterkt i retning av kommersialisert forskning. Dette krever en aktiv debatt mellom alle aktører der ikke minst de forskningsetiske aspektene må tematiseres.

Rapporten om oppdragsforskning avdekket også en til dels mangelfull bruk av kontrakter i oppdragsforskning. I St.meld.nr.39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille uttalte departementet at det bør utarbeides særlige retningslinjer for offentlig forvaltning som oppdragsgiver for forskning. På oppdrag fra UfD arbeider komiteene nå med å utvikle en mal for slike kontrakter. Malen er ment å skulle spesifiserer noen overordnede prinsipper knyttet til forhold som innhenting av anbud, utforming av forskningsoppdrag og offentliggjøring av resultater på en slik måte at de også ivaretar forskningsetiske hensyn.

En pro-aktiv oppfatning av forskningsetisk virksomhet krever ikke minst en tidlig refleksjon på mulige forskningsetiske problemer i forbindelse med nye vitenskapelige gjennombrudd eller forskningsprogrammer. Ett eksempel på dette er nanoteknologi. Mens det ennå er for tidlig til å si noe bestemt om hva de sentrale forskningsetiske utfordringene innen dette feltet kommer til å være, er det på det rene at scenarier for mulige anvendelser og eventuell risiko knyttet til dem reiser en rekke etiske sider. Lærdommen fra debatten om bioteknologi burde være ikke å fortrenge slike diskusjoner men å satse på en bred offentlig debatt allerede fra starten av, med godt innsyn i hvilken type forskning Norge faktisk er involvert i. NENT arbeider med en rapport om etiske sider ved nanoteknologi og det forventes at komiteene vil følge opp med debattskapende virksomheter i etterkant av rapporten. Etisk refleksjon rundt utviklingen i nanoteknologi er delvis også begrunnet med en føre-var-holdning overfor denne teknologiens muligheter. Enkelte eksperter har allerede påpekt at produksjon av nanopartikler per i dag ikke er regulert tilstrekkelig til tross for at toksikologiske og andre helsemessige eller miljømessige virkninger ikke kan utelukkes. Det er ønskelig at den nanoteknologiske (eller nanovitenskapelige) forskning og utvikling blir ledsaget av en høy bevissthet rundt føre-var-prinsippet og forskerens med-ansvar for teknologiutvikling. Samtidig er det også ønskelig at en bred samfunnsmessige debatt skaper forutsetningen for å kunne angi hvilke potensielle anvendelser av nanoteknologien folk oppfatter som etisk uproblematiske og hvilke som problematiske.

VI

Forholdet mellom etikk og juss kommer mer og mer i forgrunn for debatt og refleksjon. Dette skyldes først og fremst utviklingen innen den bioteknologiske sektoren der nasjonale og internasjonale regelverk nå omgir forskningen til en hittil ukjent grad. En liknende utvikling har man imidlertid også kunnet se innen den medisinske sektoren. Til en viss grad kan man si at grenseoppgangen mellom etikk og juss har blitt mer og mer utydelig innen disse sektorene. ”Hard law” og ”soft law” (dvs. etiske retningslinjer osv.) utfyller hverandre og det er grunn til å tro at dette kan være tegn på en mer generell utvikling innen vitenskap og teknologi over tid. Kontraktforhold mellom en finansierende institusjon og forskermiljøer, eller mellom ulike samarbeidende forskermiljøer, er allerede en del av forskerhverdagen. Såkalte immaterialrettigheter spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Det er fortsatt et åpent spørsmål i hvilken grad våre forskningsmiljøer er godt rustet til å forholde seg til dette komplekse samspillet mellom etikk og juss. Delvis er det grunn til å tro at for eksempel sentrale ansvarsforhold og partenes individuelle rettigheter først blir tematisert når det oppstår problemer. Dette peker i retning av et fortsatt utdanningsbehov i forskersamfunnet, særlig innen doktorgradsutdanningen. Delvis kan man se ansatser til spesialist-kurs og utdanning som er ment å møte dette behovet (for eksempel planer om en mastergrad innen bioetikk). Forskningsetiske komiteer ser for seg at denne utviklingen vil kreve en forsterket innsats overfor de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge, sammen med relevante fagmiljøer.

For øvrig vil Forskningsetiske komiteer peke på EUs rapport om ”Science and Society” som gir en fyldig og god fremstilling av noen sentrale utfordringer. I kapittel 3 er det diskutert noen utfordringer i forhold til forskningsetikk som er interessante og viktige. Selv om rapporten i utgangspunkt er ment å forholde seg til det europeiske forskersamfunnet og til EU spesielt, er det klart at den har implikasjoner for nasjonal forskningspolitikk også. Forskningsetiske komiteer mener at for eksempel Forskningsrådet burde ha satsinger som svarer til de der omtalte utfordringene.