Møte i Granskingsutvalget 26. april 2018

Sted: GenØk, Tromsø
Tid: kl. 11.00 til 17.15 Det ble først arrangert et uformelt møte med Forskningsetisk utvalg ved UiT og representanter fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Helse Nord RHF. Deretter var det ordinært møte i Granskingsutvalget. Referatet gjelder sistnevnte møte.
Til stede: Ragna Aarli, Jan G. Bjålie, Nina Johannesen, Rani Lill Anjum, John-Arne Skolbekken, Per-Henrik Zahl, Anne I. Myhr, Øyvind K. Arnesen, Lise Wogensen Bach
Fra sekretariatet: Annette Birkeland (referent) og Torkild Vinther
Forfall: Arild Underdal, Ida Skaar

Sak 1: Godkjenning av dagsorden

Dagsorden ble godkjent, men sak 4 Orienteringer ble behandlet som siste sak. En anmodning fra OUS ble behandlet under sak 9 Eventuelt.

Sak 2: Godkjenning av offentlig protokoll og internt referat fra forrige møte (fast punkt)

Protokoll og referat ble godkjent uten endringer.

Sak 3: Vurdering av habilitet (fast punkt)

Rani Lill Anjum erklærte seg inhabil i Sak 5D da hun er medlem av Forskningsetisk utvalg ved NMBU som har behandlet den innrapporterte saken.

Sak 4: Orienteringer

• Det ble avholdt møte i Samarbeidsutvalget i FEK 13. april 2018. Ragna orienterte fra møtet:

• Departementets bestilling av felles forskningsetiske retningslinjer blir gjennomført ved at ALLEAs European Code of Conduct for Research Integrity blir oversatt til norsk av FEK. Sekretariatet lager en innledning som setter Code of Conduct inn i en norsk sammenheng.
• SU bestemte at det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe på tvers av komiteene som skal se på forskningsetiske sider ved bruk av Big Data. Medlemmer av Granskingsutvalget kan delta hvis de ønsker og utvalget kan bidra med innspill ved behov, men Granskingsutvalget ønsker ikke å gå inn i prosjektet som sådan.

• Proposisjon med forslag til ny personopplysningslov er oversendt til Stortinget fra regjeringen. Behandlingen er utsatt til 1. juli 2018.

• Statistikklovutvalgets rapport NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå er sendt på høring. Høringsfrist 30. juni 2018. FEK har foreløpig ikke avklart om det vil bli utarbeidet et høringssvar.

• Forskrift til forskningsetikkloven er fastsatt og trådte i kraft 1. april 2018. Høringsinnspillene fra De nasjonale forskningsetiske komiteene er i liten grad hensyntatt av departementet.

• Videnskaps-Akademiet holdt åpent møte om forskningsetikk og uredelighet 12. mars 2018. Lovens definisjon av vitenskapelig uredelighet ble diskutert på møtet. Møtet synliggjorde at det er uenighet om definisjonen av vitenskapelig uredelighet i ny vs. forrige lov mellom departementet på den ene siden og FEK og forskere på den andre.

• Sekretariatet har ikke hatt kapasitet til å arbeide med veilederen for institusjonenes rapporteringsplikt, men arbeidet vil gjenopptas i tiden fremover til utvalgets neste møte, 18. juni 2018.

• Presseklipp var lagt frem.

Sak 5: Diskusjonssaker

A. Svar fra De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte ang. behandling av henvendelse om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer

Granskingsutvalget diskuterte svaret fra De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte.

Granskingsutvalget kom til at forskningsinstitusjonene har hatt ansvar for å behandle alle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer gjennom de forskningsetiske retningslinjene i hvert fall siden 2006. Institusjonsansvaret etter den nye forskningsetikkloven viderefører ansvaret som har fremgått av de nasjonale forskningsetiske retningslinjene i lang tid. Tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 er derfor ikke aktuelt i denne saken. Granskingsutvalget sender brev til De Facto som inneholder følgende punkter:

• De Facto oppfordres til å ta stilling til om de er en forskningsinstitusjon etter loven.
• Forutsatt at De Facto er en forskningsinstitusjon og rapporten er et resultat av forskning, er De Facto forpliktet til å behandle henvendelsen om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.
• Dette er ikke strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.
• De konkrete vurderingene av evt. brudd på anerkjente forskningsetiske normer må ta utgangspunkt i normene som gjaldt i 2009 da rapporten ble utgitt.
• Behandlingen av saken kan avgrenses mot vitenskapelig uredelighet, jf. Granskingsutvalgets tidligere avvisning.
• Sekretariatet for Granskingsutvalget kan kontaktes hvis det er behov for veiledning.

B. Rapport fra Høgskolen i Østfold om behandling av sak om vitenskapelig uredelighet – fabrikkering av forskningsdata og -resultater.
Granskingsutvalget diskuterte rapporten fra Høgskolen i Østfold, og tok rapporten til orientering. Høyskolen gjøres oppmerksom på at forskerkompetanse ikke betyr førstestillingskompetanse.

C. Rapport fra Høgskolen i Sørøst Norge om behandling av sak om mulig vitenskapelig uredelighet – tekst- og idéplagiat
Granskingsutvalget diskuterte rapporten fra Høgskolen i Sørøst Norge, og tok rapporten til orientering.

D. Rapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet om behandling av sak om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer – ikke samsvar mellom rådata og forskningsresultater

Rani Lill Anjum deltok ikke i behandlingen av saken på grunn av inhabilitet, jf. punkt 3 ovenfor.

Granskingsutvalget diskuterte rapporten. Utvalget gir tilbakemelding til universitetet om at saksbehandlingen har skapt unødig belastning for den som er anklaget. Prosessen har vært kritikkverdig blant annet fordi den har trukket ut i tid, det har vært uklarheter om doktorgraden var tildelt og om den kunne trekkes tilbake og informasjon har ikke nådd frem til den som var anklaget. Utvalget kan ikke se at det har vært gjort forsøk på etterfølgende korrigering av den offentliggjorte doktoravhandlingen. Det er ingen tvil om at det er feil i avhandlingens artikkel V, disse feilene er erkjent av førsteforfatteren og artikkelen er heller ikke blitt publisert i andre forum enn avhandlingen. Utvalget vil derfor peke på at institusjonen har ansvar for at offentligheten snarest gjøres oppmerksom på at artikkelen bygger på et feilaktig datagrunnlag, for eksempel ved å publisere et erratum til avhandlingen/artikkelen som kan legges inn i trykte versjoner og lenkes til elektroniske versjoner av avhandlingen.

Sak 6: Høring om forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale

Granskingsutvalget diskuterte utkastet, og oversender sine innspill til NEM for innarbeidelse i en felles høringsuttalelse fra FEK.

Granskingsutvalget viser til saksfremlegget fra sekretariatet, samt:

• Granskingsutvalget er ikke omtalt i oversikten over de nasjonale forskningsetiske komiteene. Granskingsutvalget legger til grunn at retningslinjene som er foreslått uttrykker «anerkjente forskningsetiske normer» innenfor samisk helseforskning. I så fall vil ethvert brudd på retningslinjene kunne betegnes som uredelighet, jf. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven), jf. Prop. 158 L (2015-2016). Alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er gjort forsettlig eller grovt uaktsomt betegnes som «vitenskapelig uredelighet», jf. § 8 i loven. Forskningsinstitusjonene er forpliktet til å behandle alle saker som gjelder mulige brudd på normene, og må rapportere behandlingen av alle saker som gjelder mulige alvorlige brudd til Granskingsutvalget, jf. § 6. Det vil være hensiktsmessig om retningslinjenes status, altså om de er å anse som «anerkjente forskningsetiske normer», blir avklart i rapporten eller under behandlingen i Sametinget. På denne bakgrunnen er det hensiktsmessig at Granskingsutvalget og utvalgets rolle omtales i rapporten.
• Hva er formålet med retningslinjene - er det retningslinjer for forskning på samiske temaer eller er det retningslinjer for å ivareta samiske interesser?
• Definisjonen av samisk helseforskning: Ordlyden i definisjonen av samisk helseforskning på side 39 er generell, den sier ikke noe om hva som avgrenser samisk helseforskning fra annen helseforskning. Definisjonen for eksempel formuleres på denne måten (tillegg markert i kursivert fet skrift):
• «Samisk helseforskning er forskning som har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om samers sykdom og helse i vid forstand. [...]»
• Akademisk frihet: Det gis støtte til at retningslinjene angir verdier og hensyn som forskerne må forholde seg til, men retningslinjene kan ikke bestemme hvilke resultater forskningen skal gi. For eksempel kan utsagnene om at forskningen skal være til nytte for de samiske samfunnene eller skal avspeile mangfoldet og variasjonen i den samiske kulturen (alt på side 42) heller formuleres som anbefalinger for hvordan forskningen utføres enn som absolutte krav til resultatene.
• Punktet om respektfull og ansvarlig behandling av humant biologisk materiale og genetisk forskning (punkt 7.3.3): Punktet er overflødig da det allerede er sikret av helseforskningsloven, GDPR osv. Det samme gjelder flere av de øvrige punktene i retningslinjene – hvilken funksjon har de utover eksisterende reguleringer i lov eller nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer?

Sak 7: Aktivitetsplan for Granskingsutvalget for 2018

Granskingsutvalget diskuterte utkast til aktivitetsplan for 2018, og sluttet seg til utkastet med to tilføyelser:
• Under punkt 2: Utvalget vurderer behovet for å ta opp saker av eget tiltak.
• Internasjonal erfaring ved at utvalget skal følge saker i andre land osv.

Sak 8: Granskingsutvalgets møter fremover

Datoer for møter i 2018: 18. juni, 17. september, 22. november. Åpent møte for institusjonenes redelighetsutvalg 21. november.

Sak 9: Eventuelt

Anmodning fra OUS ang. medforfattere som er holdt ansvarlige for uredelighet i forskning av Expertgruppen för oredelighet i forskning under den Centrala etikprövningsnämnden i Sverige oversendt til Granskingsutvalget 20. april 2018. OUS ønsker blant annet å få avklart om uredelighetsbegrepet som er anvendt i Sverige er i overensstemmelse med forskningsetikkloven i Norge:

Henvendelsen går utenfor Granskningsutvalgets mandat i det utvalget ikke har autoritet til å uttale seg om kvaliteten på uredelighetsvurderinger foretatt i andre land. Granskingsutvalget kan veilede om vitenskapelig uredelighet etter norsk rett og norsk praksis, og kan veilede om behandling av uredelighetssaker ved forskningsinstitusjoner i Norge.

Det følger av forskningsetikkloven at OUS som forskningsinstitusjon har ansvaret for å behandle henvendelsen fra CEPN. Forskning utført av arbeidstakere med norsk arbeidsgiver eller med norske midler er omfattet av forskningsetikkloven, jf. § 2. Dersom OUS vil prøve om utfallet av uredelighetsvurderingen ville blitt en annen etter den norske forskningsetikkloven, må OUS på selvstendig grunnlag behandle saken etter reglene i forskningsetikkloven § 6. Sekretariatet utformer utkast til brev som sendes på sirkulasjon til Granskingsutvalget.