Møte i NENT 19. januar 2015
Til stede: Lise Øvreås, Øyvind Mikkelsen, Gunnar Hartvigsen, Ernst Nordtveit, Svein Nordenson, Rannveig Viste, Steinar Heldal, Rune Nydal, Ole Andreas Engen, Maja van der Velden, Kjellrun Hiis Hauge, Ingrid Bay Larsen, Tone Druglitrø, Janneche Utne Skåre
Fra sekretariatet: Helene Ingierd (referent)
1. Konstituering og godkjenning av dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.
Dagsorden godkjent. Det var ingen saker til Eventuelt.
2. Runde rundt bordet.
Medlemmene rapporterte om relevante hendelser og utviklinger fra egen institusjon.
- OIE /World Organisation for Animal Health) har utviklet retningslinjer som gjelder patentering av liv som Veterinærinstituttet trolig vil slutte seg til
- Forskningsinstituttenes etiske utvalg har møte i mars
- På UiS er det fortsatt debatt og diskusjoner etter oppropet for omstilling i november
- Det har vært debattmøter om petroleumsforskning på UiT og UiN
- På UiB har det vært en strategiprosess der Akademia-avtalene har vært sentrale
- På NTNU er vitenskapsteori og etikk nå obligatorisk emne for alle i ph.d.-utdanningen
3. Orientering fra sekretariatet.
- I tildelingsbrevet fremheves revisjonsarbeidet og ferdigstillelsen av de forskningsetiske retningslinjene som særskilt aktivitet i 2015.
- Ingierd redegjorde for FEKs prioriterte faglige temaer i 2015: samfunnsansvar, risiko- og nyttevurderinger, uredelighet og Big data/internettforskning. Forstått som felles temaer, er det viktig å få frem mangfoldet i for eksempel risiko- og nyttevurderinger innenfor de ulike fagområdene. Det vil arbeides med temaene gjennom årskonferansen, åpne møter, antologier, kronikker, etc.
- Ingierd la frem Aktivitetsplan for 2015
- Ingierd redegjorde for NEM/REKs notat vedrørende endringer i helseforskningsloven og NESH/NENTs utkast til kommentar. En hovedkonklusjon er at NESH/NENT mener forslaget om lovendring er ubegrunnet og forhastet. Komiteen stilte seg bak vurderingene i kommentaren, og vil få oversendt endelig utkast før det går til NEM.
- Ingierd har blitt intervjuet av vitenskap.dk om petroleumsforskningssaken.
4. Revisjon av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi
Under er de endringer komiteen ble enige om nedfelt. Forslag som er under vurdering og der komiteen ikke nådd frem til en konklusjon er markert i teksten med kommentarer i margen. I tillegg har sekretariatsleder markert teksten der det kan være behov for en fornyet vurdering.
Ole Andreas Engen gjennomgikk forslaget fra arbeidsgruppen, som særlig har sett på pkt 1-5 (2007), tilsvarende pkt 1-4 (2013) og forslag til vitenskapsed. Engen redegjorde for de hensyn og vurderinger gruppen har vektlagt og presenterte nytt forslag (pkt 1-3 under) som er ment å erstatte pkt 1-5. På den ene siden har gruppen sett behov for kontinuitet med og videreføring av de retningslinjene som er etablert og har vært i bruk siden lanseringen i 2007. På den annen side har erfaringer med retningslinjene vist et behov for å klargjøre punktene og endre formuleringer som er egnet til å svekke retningslinjenes autoritet. Gruppen har blant annet diskutert overskriften og hva ”overordnede” skal bety i denne sammenhengen. Gitt at retningslinjenes intensjon om å avklare overordnede forpliktelser oftest vil bli oppfattet som et forsøk på å avklare karakteristiske eller grunnleggende aspekt i forskningsetikken, er gruppen enige om at 2007 og 201- utgavene for ensidig orientert mot den «brede» forskningsetikken på bekostning av den tradisjonelle «smale» forskningsetikken. Løsningen gruppen har diskutert seg frem til, er å kutte ”overordende” i overskriften, og presisere at disse punktene handler om forskningens forpliktelser overfor samfunnet. Komiteen samlet seg om følgende formuleringer:
Forskningens forpliktelser overfor samfunnet
Innenfor FN- og EU-systemet finnes det mange prinsipper og deklarasjoner som forskere bør være kjent med og overholde. Dette gjelder blant annet menneskerettighetskonvensjonene, prinsippene om bærekraftig utvikling og konvensjoner om ivaretakelse av fred og demokrati.
De fem første retningslinjene summerer forskningens forpliktelser overfor menneskeheten:
-
Forskningen har et selvstendig ansvar for egen rolle i samfunnsutviklingen.
Forskere og forskningsinstitusjoner skal bidra til en felles kollektiv kunnskapsbygging og løsning av store utfordringer som verdenssamfunnet står overfor i dag. Forskningen må ikke være innrettet slik at den kommer i konflikt med demokratisk utvikling eller internasjonale konvensjoner som skal trygge fred. Forskningen må ikke bryte med de rettighetene som er nedfelt i anerkjente internasjonale konvensjoner om sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Der vitenskapelig og teknologisk utvikling kan misbrukes til å svekke individenes selvbestemmelse, menneskeverd og demokratiske rettigheter, skal forskere bestrebe seg på å hindre og ikke bli delaktige i slik misbruk av forskningen.
2. Forskningen skal være i overensstemmelse med bærekraftig utvikling.
Dette innebærer at forskere og forskningsinstitusjoner har et kollektivt ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling samt bevaring av biologisk mangfold.
3. Forskningen har et ansvar for å bidra til større global rettferdighet.
Forskningsresultater og deres anvendelse skal deles med samfunnet i sin helhet, både nasjonalt og internasjonalt, og spesielt med utviklingsland. Forskningen må ikke være innrettet slik at den bidrar til å forsterke global urettferdighet. Fordeler, ulemper og risiko knyttet til forskningsvirksomhet og teknologiutvikling bør fordeles rettferdig. Kunnskap om forskning skal som hovedregel gjøres tilgjengelig for alle. Forskere har ansvar for å formidle kunnskap der den kan gjøre en forskjell i forhold til fordelingsskjevheter.
Gunnar Hartvigsen gjennomgikk revisjonsforslagene fra gruppe 2, med den hensikt å diskutere og godkjenne forslagene, eventuelt innarbeide ytterligere innspill eller notere uenighet.
Overskrift (2007, 20013) God forskningspraksis
6. Forskeren har ansvar for å utøve sannferdig og forsvarlig forskning og forskningsinstitusjonen skal tilrettelegge for slik praksis.
Redelighet, sannferdighet og etterrettelighet er grunnleggende forskningsetiske krav. Forskere og forskningsinstitusjoner har plikt til å sette seg inn i og etterfølge relevante forskningsetiske retningslinjer for den type forskningsaktivitet de deltar i.
Vitenskapelig redelighet
Forskningen skal ikke skjule, fordreie eller forfalske noe, dette være seg i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. Uredelighet må imidlertid skilles fra feil i forskningen ved at uredelighet innebærer en bevisst vilje til å fordreie virkeligheten. Det er også uredelig å fremsette som resultater noe forskeren vet eller burde vite at det ikke er dekning for i data eller teori, eller å unnlate å legge frem viktig ny kunnskap.
Den enkelte forsker har et selvstendig ansvar for å ikke akseptere uredelig forskningspraksis, verken på egne eller andres vegne. Forskere som oppdager eller blir gjort oppmerksom på feil i sin forskning skal innrømme feilen, rette den opp og sørge for at konsekvensene av feilen blir minimale.
Institusjonene må etablere rutiner for forebygging og håndteringer av vitenskapelig uredelighet. I henhold til forskningsetikkloven kan saker fremlegges for Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.
Plagiat
Forskeren har ansvar for å respektere andres forskningsresultater og å utøve god forskningspraksis. Å plagiere innebærer å fremstille andres ideer eller forskning som sitt eget. Det er forskningens egenart å bygge videre på andres forskning. Forskere som bygger på andres ideer og forskning skal gjøre rede for dette på en presis måte, slik at det går fram hva som er forskerens eget bidrag.
God henvisningsskikk
Forskere skal gi balanserte og sannferdige fremstillinger av andres forskning. Ideer og resultater, både publiserte og upubliserte, som benyttes i egen forskning, skal henvises til så nøyaktig som mulig. Gjennom sitering blir forskning sporbar og etterprøvbar.
Etterprøving
Forskere og forskningsinstitusjoner skal gjøre data tilgjengelig for andre til etterprøving etter en viss periode.
Institusjoner skal innenfor rammen av gjeldende regelverk ha retningslinjer og rutiner for oppbevaring av forskningsdata på en slik måte at de kan hentes frem, også etter at forskeren har avsluttet sitt arbeidsforhold ved institusjonen.
7. Forskeren har et individuelt ansvar for egen forskningsvirksomhet, forskningstema og metode, så vel som for kvalitet i resultater.
Forskeren har et selvstendig ansvar for at forskningen direkte eller indirekte vil kunne komme samfunnet til gode og for å minimere risiko. Forskeren har derfor plikt til å være kritisk overfor valg av tema og forskningsstrategi.
Dette innebærer at:
- Forskeren har en kritisk bevissthet om temavalg i forhold til mål, verdier og etikk.
- Forskerens valg av metode står i et fornuftig forhold til forskningens mål og ressursbruk.
- Forskeren viser åpenhet i all publisering.
- Forskeren utsetter seg for fagfellevurdering og annen form for kvalitetssikring.
8. Forskeren skal respektere andre forskeres bidrag og følge standarder for forfatterskap og samarbeid.
Forskeren skal følge god publiseringspraksis. Æresforfatterskap er uakseptabelt. Der flere forfattere bidrar skal forfatterskapet være rettmessig. Rettmessig forfatterskap oppfattes som definert ved fire kriterier:
a) Alle forfattere skal ha gitt et betydelig direkte akademisk bidrag til i det minste to av de fire komponenter i et typisk forskningsprosjekt:
i. Konsept eller design
ii. Datainnsamling og bearbeidelse av data
iii. Analyse og tolkning av data
iv. Skriftlig utforming av substansielle deler av arbeidet
b) Alle forfattere skal kritisk ha gjennomgått ulike utkast og godkjenne den siste versjonen.
c) Alle forfattere skal være i stand til å forsvare arbeidet i sin helhet (om enn ikke nødvendigvis alle tekniske detaljer).
d) Alle forfattere i en tverrfaglig publikasjon må beskrive hvilke(n) del(er) de har hatt ansvaret for i forskningsarbeidet.
God publiseringspraksis innebærer at:
a) Forskeren oppgir alle kilder og respekterer andres originale bidrag ved henvisning.
b) Forskeren avklarer individuelle ansvarsforhold i gruppearbeid og avklarer regler for medforfatterskap. Medarbeidere som har bidratt vesentlig til arbeidet, skal ikke utelates som medforfattere.
c) Forskeren respekterer andres rett til å disponere egne data til egen forskning innenfor en rimelig tid (som vanligvis er 1-2 år). Når vedkommende ikke gjør bruk av disse data innen den tid, kan de brukes til annen forskning med henvisning til kilden.
9. Når forskeren deltar i vurderinger av andres arbeider (artikler, avhandlinger, søknader, stillinger, etc.), har forskeren et ansvar for å vurdere egen kompetanse og habilitet.
Ved tvil bør forskeren ikke delta i vurderingsarbeidet.
Forskeren som fagfelle følger følgende regler: i) forskeren skal trekke seg som sakkyndig (reviewer) hvis hun eller han har vært i sterk konflikt med vedkommende forfatter, eller står i en direkte samarbeids- eller konkurranserelasjon med forfatteren. ii) Forskeren skal tilkjennegi begrensningene i sin kompetanse der det er nødvendig.
Fotnote: henvise til forvaltningsloven.
10. Forskeren skal i sin forskningsvirksomhet følge nasjonale og internasjonale reguleringer fastsatt for å ivareta etiske og sikkerhetsmessige hensyn.
God forskningspraksis innebærer å følge nasjonale lover og regler, så vel i hjemlandet som i utlandet. Det innebærer også at forskeren nøye vurderer hvorvidt det er etisk forsvarlig å følge lover og regler i utlandet dersom de har andre etiske standarder enn i hjemlandet.
Dette innebærer at:
a) Forskere søker nasjonale tillatelser for prosjekter der det er påkrevd.
b) Forskere respekter pålagte nasjonale sikkerhetsstandarder for laboratorier, og skolerer seg selv og andre i håndtering av utstyr.
c) Forskere ikke plasserer deler av sin forskning i andre land dersom hensikten er å oppnå lavere etiske eller sikkerhetsmessige standarder.
d) Forskere informerer finansierende institusjoner om eventuelt avvikende etiske eller sikkerhetsmessige standarder i de land der forskningen utføres.
11. Forskeren skal respektere kravet om fritt og informert samtykke.
Når forskningen involverer mennesker som forskningsobjekt, skal forskeren følge reglene for fritt og informert samtykke. At samtykket er informert betyr at personen orienteres i en forståelig form om alt som angår hans eller hennes deltakelse i forskningsprosjektet. Det bør søkes råd av en regional eller nasjonal forskningsetisk komité dersom det foreligger tvil om behov for eller utforming av informert samtykke. Alminnelige krav til fritt og informert samtykke innebærer at forskeren forsikrer seg om at den eller de som deltar i forskningen:
a) Er kompetente og forstår hensikten med prosjektet og konsekvensene ved deltakelse.
b) Kan vurdere sin egen situasjon.
c) Kan foreta en selvstendig og frivillig avgjørelse om man vil delta på grunnlag av informasjon og egne preferanser og verdier.
d) Frivillig kan kommunisere sin avgjørelse.
Beskyttelse av dyr i forskning
En del naturvitenskapelig-teknologisk forskning involverer dyr. Det er akseptert at også dyr er moralske objekter som fortjener respekt. Dyrevelferd tjener som samlekategori for en rekke moralske hensyn overfor dyr. Hensyn til dyrevern er også regulert i den relevante lovgivningen.
Forskning angår dyr på minst to måter: enten som forsøksdyr i en forskningsprosess, eller som gjenstand for selve forskningen (særlig i veterinærmedisin, agri- og akvakultur). Begge måter skal begrunnes ut fra etiske hensyn. Det er imidlertid akseptert at forsøksdyr kan utsettes for redusert dyrevelferd og for større risiko i forhold til vanlige produksjonsdyr når forskningen tjener viktige mål og dyreforsøk er nødvendig for å oppnå målene.
14. Forskeren skal utøve aktsomhet og respekt for dyrevelferd i forberedelsen og utførelsen av dyreforsøk, og skal redegjøre for nødvendigheten av forsøket overfor ansvarlige tilsynsmyndigheter.
Dette innebærer at:
a) Det foretas en nøye vurdering av de klassiske tre R’ene for dyreforsøk («Reduce, Refine, Replace»).
b) Forskeren samarbeider med de ansvarlige tilsynsmyndighetene og avventer tillatelse til utføringen av forskning som involverer forsøksdyr.
c) Forskeren samarbeider med de ansvarlige tilsynsmyndighetene og følger gjeldende lovverk og retningslinjer ved bruk av forsøksdyr.
15. Forskeren skal innrette sin forskning slik at anvendelsen av forskningsresultatene ikke strider mot grunnleggende krav til dyrevelferd.
Et eksempel her er at forskning innrettet mot avlsarbeid for produksjonsdyr, det være seg med tradisjonelle selektive metoder eller med bioteknologiske metoder, ikke skal medføre kompromisser på dyrevelferd. I noen få tilfeller kan eventuelle periodevise unntak begrunnes med at dyrene fyller en viktig veterinær- eller humanmedisinsk funksjon.
16. Når det kan reises særlige spørsmål ved forskerens dyreforskning ut fra etiske hensyn, skal forskeren søke en uavhengig etisk komité om en vurdering.
Dyreetiske problemstillinger favner videre enn spørsmål om smerte og lidelse. Myndigheter og forskningsinstitusjoner skal påse at det finnes egnete utvalg og organer som har kompetanse og kapasitet til å vurdere også slike dyreetiske problemstillinger i forbindelse med forskning.
Svein Nordenson gjennomgikk revisjonsforslagene fra gruppe 3, med den hensikt å diskutere og godkjenne forslagene, eventuelt innarbeide ytterligere innspill eller notere uenighet.
Oppdragsforskning, åpenhet om forskningsinnhold og interessekonflikter
Åpenhet i forskningen og om forskerrollen er viktig for å sikre forskningsmessig kvalitet og samfunnets tillit til forskning og forskningsresultater. Med større grad av oppdragsforskning og ekstern finansiering av forskningsprosjekter, kan det imidlertid bli vanskelig å bevare åpenhet, grunnet økte interessemotsetninger. Spesielt der det er interessekonflikter, har prosjektleder og forskningsinstitusjon plikt til å sørge for å publisere eller på annen måte offentliggjøre forskningsresultatene på en objektiv og etterrettelig måte. I kontraktsinngåelsesfasen må dette være diskutert og innarbeidet i kontrakten. Når forskning foretas på oppdrag av eksterne oppdragsgivere, hvor oppdragsgiver i større eller mindre grad påvirker innhold og tematisk avgrensning, kan det oppstå en rekke motsetninger som berører selve forskningen eller formidlingen av den.Det er utarbeidet en standardkontrakt for oppdragsforskning primært rettet mot universitets- og høyskolesektoren. Oppdragsforskning må baseres på eksplisitte kontraktavtaler mellom oppdragsgiver og forskningsutførende institusjon, der kontraktene utformes slik at det i størst mulig grad er mulig for oppdragsutførende forskere å etterleve forskningsetiske retningslinjer.
Punktene der det fortsatt ikke er oppnådd full enighet fra gruppe 1 og 2 og de gjenværende revisjonsforslagene fra gruppe 3 tas opp igjen på møtet 5. mars.