Referat fra møte i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, 25. januar 2012

Sanner hotell, Hadeland, klokken 9:00-15:00

Til stede: Dag E. Helland, Svein Nordenson, Ragnhild Lofthus, Tove Kolset, Gunnar Hartvigsen, Roger Strand, Janneche Utne Skåre, Mohammed Azam Mansoor, Hanne Guro Abelvik, Deborah Oughton, Ernst Nordtveit

Fra sekretariatet: Helene Ingierd

Meldt frafall: Kjell I. Stellander, Atoosa P-J Thunem

1 Konstituering og godkjenning av dagsorden, vurdering av habilitet

Dagsorden ble godkjent, ingen erklærte seg inhabile.

2 Godkjenning av referat

Referatet fra møtet 10. november 2011 ble godkjent uten endringer.

3 Orientering fra medlemmene

Det var nylig en øvelse på SINTEF for å teste påstander om juks. I den forbindelse ble det ferske skjemaet for å melde mistanke om uredelighet til Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskning prøvd ut. Konklusjonen er at skjemaet ikke innbyr til utfylling og at utformingen dermed bidrar til å høyne terskelen for å sende inn mistanke om uredelighet til utvalget. Det fremkommer heller ikke uten videre at uredelighetssaker i første omgang skal behandles av institusjonene.

Det var 10-årsjubileum for Program for anvendt etikk ved NTNU i desember 2011, og noen av temaene som ble satt på dagsorden har skapt debatt i etterkant.

På CICERO er det utviklet en politikk for intellektuell eiendom. Arbeidet har avdekket mange komplekse etiske spørsmål. NENT bør vurdere dette området nærmere.

Det er stor interesse for etikkundervisning av doktorgradsstudenter i europeiske land. Komiteene bør vurdere å utvikle engelsk, så vel som norsk undervisningsmateriell. Man kan også utarbeide diskusjonseksempler som kan brukes i undervisningen, blant annet basert på saker komiteene har behandlet.

Det er tre nasjonale regjeringsstrategier (nylig lansert eller snart lanseringsklare) med stor relevans for NENTs arbeidsområder: Nasjonal strategi for bioteknologi, Nasjonal strategi for nanoteknologi og Nasjonal strategi for IKT. Etikk gis en framtredende plass i den nylig offentliggjorte bioteknologistrategien, og det samme forventes for nanoteknologistrategien. Det vil ligge betydelige utfordringer og muligheter forut i forhold til hvordan etikkens plass og rolle i forskningspolitikken skal konkretiseres. Av den grunn bør NENT komme med innspill til strategiene. Ikke minst kan komiteen bidra med en klargjøring av de roller forsknings- og vitenskapsetikken kan og bør spille.

To forskningsprosjekter – VALUE ISOBARS og TECHNOLIFE – som har utviklet etiske rammeverk for ny/emergerende naturvitenskap og teknologi («new and emerging science and technology») er nylig avsluttet. Begge prosjektene har hatt EU/FP7-finansiering over 3 år og har vært koordinert av Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen. VALUE ISOBARS ble opprinnelig unnfanget ved NENT av Matthias Kaiser m.fl. Resultatene fra prosjektene kan ha relevans for NENTs arbeid og metoder.

Spørsmål knyttet til opphavsrett er stadig aktuelle, og vi trenger en grundig diskusjon rundt disse. Spørsmålene reises ikke minst i diskusjoner om patenter. Opphavsretten berører særlig spørsmål om tilgjengelighet og beskyttelse.

Ved Veterinærinstituttet er det utarbeidet en rettighetspolitikk. Utfordringen er å finne en god balanse mellom behovet for innovasjon og forutsigbare rammer. Sentrale spørsmål har vært knyttet til eierskap til ideer, resultater, bilder og prøver. Ideer oppstår ikke i vakuum, men i forskerfellesskap. Det samme kan sies om mange forskningsresultater, som gjerne er summen av manges innsats over lang tid, ofte med utskiftninger underveis.

Viktigheten av god utdanning i forskningsetikk tydeliggjøres ved feltarbeid med norske studenter i utviklingsland.

Det er viktig å lære forskningsetikk på bachelornivå. Plagiering er utbredt, mange studenter mangler kunnskap om at dette er uakseptabelt.

Det er nylig avgitt en stortingsmelding om nordområdene. NENT bør vurdere denne nærmere, ikke minst i lys av besøket på Svalbard i fjor. Lenke til meldingen er her

På UMB er det utviklet kriterier for hvilke kurs som aksepteres som en del av ph.d.-utdanningen.

Ved UiB avholdes det en internasjonal workshop og åpen gjesteforelesning om syntetisk biologi i januar 2012. Dette gjenspeiler en økende internasjonal forskning på etiske og samfunnsmessige aspekter ved syntetisk biologi.

4Orientering fra sekretariatet

Planer om omorganisering av etikkomitene. Det har ikke skjedd noe siden det siste brevet fra Kunnskapsdepartementet i mars 2010, og det er heller ingen umiddelbare planer om å gå videre med planene. Det er likevel en god ide at nye og gamle komitémedlemmer er orientert om det tidligere arbeidet, slik at komiteen etter hvert kan komme med en informert høringsuttalelse, eventuelt andre innspill.

Patentnemnda. Det arbeides med forslag til endringer i patentlovgivningen. Nemnda sendte innspill til et varslet høringsbrev fra Politi- og justisdepartementet. Kort sagt ønsker nemnda en mer proaktiv rolle.

Forskningsetikk i ph.d.-utdanningen. Vi venter på informasjon fra en del institusjoner, siste frist er 15. februar.

5 Årshjul

Ingierd sender ut forslag til møtedatoer i mai, september og november så snart som mulig.

  • Besøk på minst en relevant institusjon. NENT ønsker å besøke Statens strålevern i mai.
  • Merknad til Nasjonal strategi for bioteknologi og den kommende strategien om nanoteknologi. Etikk understrekes i strategien for bioteknologi. NENT skal bidra med innspill om hvordan man kan få til en god vekselvirkning mellom etikk og forskning. Dag E. Helland og Roger Strand holder innlegg om dette på førstkommende møte.
  • Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi. NENT vil vurdere retningslinjene og behovet for endringer, eventuelt utdypninger.
  • Innspill til forskningsmeldingen 2013. Kunnskapsdepartementet har satt en frist til 1. april for innspill. Komiteen arbeider videre med punkter som den ønsker å formidle og sender forslag på e-post.

6 Sak 2011/16:8 Medforfatterskap

NENT har allerede avgitt en uttalelse i saken. Det bes om at komiteen ytterligere klargjør hvordan forskersamfunnet og kollegaer bør håndtere vitenskapelig uredelighet av den art som tidligere er klaget inn. NENT mener dette allerede er besvart, men vil sende et svarbrev der komiteens rolle understrekes og der det igjen henvises til andre instanser for eventuelle sanksjoner.

Vedtak: Sekretariatsleder Ingierd utarbeider et forslag til svarbrev som sendes på sirkulasjon til medlemmene før utsendelse.

7 Sak 2011/209: Spørsmål til ekspertutvalget for helseskader av stråling

Presentasjon av Sissel Halmøy og Ida Solheim fra Folkets strålevern.

Bakgrunnen for invitasjonen var Solheims brev til Ekspertutvalget for helseskader av ståling fra mobiltelefoner, basestasjoner og trådløse nett med kopi til NENT. I brevet redegjøres det for en svertekampanje mot Det medisinske universitetet i Wien, der to publikasjoner som dokumenterte funn av negative helseeffekter av svake radiofrekvente felt ble rammet av påstander om forskningsjuks. Mer generelt ønsker Solheim å sette søkelyset på ”…hvilke metoder som brukes i miljøer som ønsker å svekke og så tvil om forskningsresultater som viser helserisiko og helseskader av svake radiofrekvente felt.”

I presentasjonen ble ytterligere eksempler på forsøk på å ramme forskning med slike funn vist. Det bes om at NENT engasjerer seg i spørsmålene som reises.

Komiteen kan ikke ta stilling til påstandene om uredelige metoder for å ignorere eller bortforklare forskningsfunn på det grunnlaget som er presentert. Dette krever en grundig og systematisk litteraturgjennomgang av alle forskningsbidrag på feltet. Komiteen avventer den kommende rapporten fra Ekspertutvalget i så henseende. Det er imidlertid ikke tvil om at dette er et forskningsfelt med særskilte forskningsetiske utfordringer. For det første er dette et område der det synes å være betydelig debatt om forskningens kvalitet, sikkerhet og relevans. Dette stiller krav til forskere ved formidlingen av resultatene. For det andre er det indikasjoner på at utbredelsen av den gjeldende teknologien kan få store og alvorlige konsekvenser for folks helse. Føre-var-prinsippet er relevant i en slik kontekst. For det tredje er det spørsmål knyttet til finansieringen av forskningen og bånd mellom næringslivet og forskere som krever en kritisk diskusjon av forskerens rolle og uavhengighet.

Vedtak: Ingierd retter en henvendelse til NEM og Teknologirådet for en eventuell felles uttalelse.

8 Sak 2011/198 Høring. Evaluering av Teknologirådet

NENT ønsker særlig å formidle at De nasjonale forskningsetiske komiteer og Teknologirådet har et konstruktivt samarbeid på mange overlappende arbeidsområder og at samlokaliseringen er gunstig for å fremme samarbeid mellom instansene.

Vedtak: Ingierd og Fossheim innarbeider kommentarene i et høringsbrev som sendes til medlemmene i NENT og NESH.

9 Innspill til forskningsmeldingen

Komiteen tok utgangspunkt i et utkast utarbeidet av Lofthus og Ingierd, basert på tidligere diskusjoner. På et overordnet nivå er det vesentlig at innspillet viser til komiteen(e)s kompetanse og fokuserer på forskningsetikken. Én måte å gjøre dette på vil være å ta utgangspunkt i NENTs forskningsetiske retningslinjer og samle innspillene i tre hovedgrupper:1. Tradisjonell forskningsetikk (hensynet til personer og dyr som deltar som forskningsobjekter); 2. Vitenskapens ethos; og 3. Forskningens samfunnsansvar. Det var ellers en del kommentarer til de temaer som var i utkastet.

Vedtak: Ingierd, Lofthus og Strand arbeider med et utkast som sendes medlemmene på sirkulasjon.

10 Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi – forslag til revideringer

Saken utsettes til neste møte fordi saksordfører (Nordenson) måtte forlate møtet.

11 Sak 2012/56: Ulovlig dyreforsøk. Forespørsel om vurdering

Saken gjelder en klage fra Dyrevernalliansen på dyreforsøk som manglet nødvendig godkjenning. Dyreforsøkene ble lagt til grunn for en vitenskapelig artikkel som ble publisert i Molecular Ecology, der det hevdes at forsøkene var i overensstemmelse med norsk lovgivning. Mer konkret bes det om at NENT (1) vurderer forskernes fremgangsmåte i forhold til god forskningsetikk og god forskningspraksis; (2) uttaler hvordan det kan forebygges at forskeren setter i gang dyreforsøk uten å ha satt seg inn i gjeldende regelverk og ”best practice”; (3) vurderer om ”The Arrive Guidelines to Reporting Animal Research” vil kunne være en nyttig standard i forbindelse med rapportering av dyreforsøk til vitenskapelige publikasjoner.

NENT har bedt om redegjørelse fra de aktuelle forskerne. De aksepterer at Forsøksdyrutvalget har avklart at dyreforsøket i utgangspunktet var søknadspliktig. De forklarer videre at de ikke trodde dette var tilfelle mens forsøkene pågikk, og viser blant annet til en vurdering fra daværende leder ved dyreavdelingen ved Folkehelseinstituttet. Krav om beskyttelse av dyr i forskning (jf. punkt 14. og 15. i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi) tilsier at forskeren blant annet avventer tillatelse til utføring av forskning som involverer forsøksdyr. Dette ble ikke gjort her, og i utgangspunktet ble det således begått brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Komiteen mener imidlertid at saken langt på vei er løst ved at forskerne nå erkjenner at det ble gjort en feil ved at det ikke ble søkt om tillatelse, og at det er god grunn til å anta at de handlet i god tro. Når det gjelder bruken av CO2 som bedøvelsesmiddel, mener komiteen at dette ikke er et godt bedøvelsesmiddel, da dyret blant annet vil oppleve åndenød. Likevel er det, som det påpekes i brevet fra Storset og Boysen et utbredt bedøvelsesmiddel som blant annet brukes ved slakting av gris, og det er ikke i strid med norsk lov.

Forsøksdyrforskriften sier at det skal søkes om tillatelse dersom ansvarshavende er i tvil om det er nødvendig (jf. § 11). Komiteen mener det er grunn til å understreke institusjonenes ansvar for at gjeldende regelverk og krav til dyrevelferd blir fulgt, i tillegg til forskerens eget ansvar. Institusjonene bør mer aktivt informere om søknadsplikten og de regler som gjelder.

Når det gjelder retningslinjene det refereres til, mener komiteen at ansvarlige forskere vil forhold seg til disse.

Vedtak: Ingierd skriver svar til Dyrevernalliansen med kopi til Boysen og Storset, og sender brevet på sirkulasjon til medlemmene før utsendelse.

12 Sak 2012/55: Arctic Domestication

NENT er bedt om å vurdere DNA-prøvetakingen fra dyr i et EU-prosjekt, som ellers behandles i NESH. Dyrene som inngår i undersøkelsen er reinsdyr og hunder. Prosjektleder Anderson har forklart til Forsøksdyrutvalgets sekretariat at det ikke planlegges eksperimenter med dyr. Prosjektet inkluderer derimot DNA-testing av dyr ved prøvetaking av dyrerester som skinn, pels, blod, ben eller horn. Prøvene kan tas uten å skade levende dyr, og også uten å berøre dyrene i det hele tatt. Det planlegges å ta små prøver fra reinsdyr i konsultasjon med, og med samtykke fra eierne. Prøvene vil tas ved ordinært stell av dyrene. Fjerning av hår eller en blodprøve kan involvere lett ubehag.

I henhold til gjeldende regelverk, er ikke dette å anse som forsøk med dyr, og trenger heller ikke godkjenning fra Forsøksdyrutvalget. Forskriftens § 2 sier at den omfatter dyr som skal benyttes i forsøk, men unntatt er blant annet: ” enkel identitetsmerking av dyr, uttak av blodprøver og oppsamling av naturlige sekreter og ekskreter dersom det ikke er grunn til å anta at forsøket vil påvirke dyrets normale livsutfoldelse eller medføre annet enn helt forbigående lett smerte eller ubehag.”

NENTs retningslinjer punkt 14-15 omhandler beskyttelse av dyr i forskning. Punkt 14 krever at forskeren ”skal utøve aktsomhet og respekt for dyrevelferd i forberedelsen og utførelsen av dyreforsøk” og ”…redegjøre for nødvendigheten av forsøket overfor ansvarlige tilsynsmyndigheter.” Punkt 15 sier at forskeren ”skal innrette sin forskning slik at anvendelsen av forskningen ikke strider mot grunnleggende krav til dyrevelferd”. Begge punkter synes godt ivaretatt, og det synes ikke som om det er noen etiske betenkeligheter for øvrig knyttet til prøvetakingen.

NENT merker seg at forskningsprosjektets tema og design er slik at NENTs retningslinjer punkt 17 om alternative kunnskapskilder synes å være relevant. NENT vil derfor oppfordre til at denne bestemmelsen vurderes i videre planlegging og gjennomføring.

Vedtak: Ingierd skriver til NESH at forsøkene er i overensstemmelse med gjeldende regelverk.

13 Eventuelt

Det var ingen saker til Eventuelt