Referat fra møte i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) 14. mai 2013

Tid: 14:00-18:00

Sted: Molekylærbiologisk institutt, Høyteknologisenteret i Bioblokken, 5 etg, Thormøhlensgate 55, Bergen

Til stede: Dag E. Helland, Janneche Utne Skåre, Ragnhild Lofthus, Deborah Oughton, Svein Nordenson, Gunnar Hartvigsen, Roger Strand, Ernst Nordtveit, Mohammad Azam Mansoor, Atoosa P-J Thunem, Tove Kolset

Fra sekretariatet: Johanne Severinsen, Helene Ingierd (referent)

Frafall: Kjell-Inge Stellander, Hanne-Guro Abelvik

1.Konstituering av møtet. Godkjenning av dagsorden. Vurdering av habilitet.

Dag E. Helland ønsket velkommen til Bioblokken.

Roger Strand meldte seg inhabil i sak 2013/59.

2. Godkjenning av referat

Referatet ble godkjent uten endringer.

3. Orientering fra sekretariatet

Kort rapport fra 2013 3rd World Conference on Research Integrity, Montréal, Canada

Helene Ingierd orienterte fra konferansen, der sekretariatet bidro med tre presentasjoner.

Åpne møter og publikasjoner

  • Frokostmøte 14. juni, Hva gjør terroren med oss?
  • Forskningsetisk forum 19. september
  • Bok om internettforskning (NENT og NESH), ferdigstilles 2013
  • Forskning med barn (felles), ferdigstilles 2013
  • Forskeres taushets- og meldeplikt (NESH, Ingierd er medredaktør), ferdigstilles 2013

Felles retningslinjer?

Sekretariatslederne har fått i oppdrag fra komitélederne å utrede muligheten for felles retningslinjer på tvers av fagområdene. Per i dag har NESH og NENT utarbeidet, og er ansvarlige for revidering av, forskningsetiske retningslinjer for sine fagområder. Det legges til grunn at de eksisterende retningslinjene bør bestå, sekretariatet vil derfor foreslå hvilken funksjon de nye retningslinjene skal ha som ikke allerede er dekket av de eksisterende retningslinjene, samt hvilken form de eventuelt skal ha. Sekretariatslederne vil legge frem sin vurdering på AU-møtet i juni.

Grenseoppgangene mellom fagområdene bør vurderes nærmere i det videre arbeidet; hvor sorterer man for eksempel under når man driver med biologisk psykologi, geografi, idrettsforskning, osv.?

4. Diskusjonssak 2013/59: Dispute over Ethical Norms of Scientific Conduct – Anthra and a Norwegian National Competence Centre

Dag E. Helland innledet.

NENT har mottatt en henvendelse fra Anthra, som reiser en rekke ankepunkter mot GenØk - Senter for biosikkerhet og deres praksis i et samarbeidsprosjekt. Anthra ber om at NENT forsøker å megle mellom dem og GenØk slik at samarbeidet kan gjenopprettes, men da på rettferdige vilkår. Om ikke dette lykkes, ønskes det at NENT bistår dem med å sikre returen av materialet de har overlevert til GenØk samt den intellektuelle eiendommen materialet har avstedkommet.

Sekretariatsleder har vært i kontakt med GenØk og innhentet deres synspunkter. Partene synes å være enige om følgende: I 2008 ble etablert en kontakt mellom Anthra og GenØk. Anthra henvendte seg til en representant fra GenØk som oppholdt seg i India, etter at det ble observert sykdom og flere plutselige dødsfall blandt sauer i området. Anthra mistenkte at sykdommen kunne ha sammenheng med dyras eksponering for genmodifiserte bomullsplanter. Organisasjonen organiserte og utførte et feltarbeid i 2009 og tok blodprøver fra dyrene i spesifikke intervaller (totalt 72 dyr). Lokale bønder og gjetere deltok i eksperimentet og ifølge Anthra forventet deltakerne at de ville få førstehånds tilgang til funnene, og at de eller deres representanter ville involveres i verifiseringen og publiseringen av resultatene. Prøvene ble sendt til GenØk i Tromsø for analyse samme år.

Anthra mottok i november 2011 en statusrapport, men det er per i dag ikke publisert resultater fra undersøkelsen. GenØk har gitt uttrykk for at representanter fra Anthra vil stå som medforfattere ved en publisering. Anthra, på sin side, viser til Vanvouver-reglene og at det vil være uriktig å stå oppført som medforfattere all den tid de ikke har hatt mulighet til bidra substansielt i forskningsprosjektet. GenØk har ikke gjort sine rådata eller tolkning av dataene tilgjengelige for Anthra, til tross for at Anthra har gjentatte ganger bedt om dette. Det er ikke gjort rede for hvorfor GenØk holder tilbake dataene. Anthra viser også til Nagoya protokollen og artikkel 3, som omhandler rettferdig fordeling av de goder som oppstår ved utnyttelsen genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap knyttet til slike ressurser. Det hevdes at GenØk ikke har anerkjent verdien av delt kunnskap og ressurser på en måte som kommer deres samarbeidspartnere i sør til gode.

Saken reiser en rekke forskningsetiske problemstillinger. På et overordnet nivå illustrerer den mange av de utfordringer som kan oppstå ved et forskningssamarbeid mellom institusjoner i nord og sør. Det asymmetriske forholdet nord/sør, der nord typisk utgjør den rike part som besitter de største ressursene fordrer en særskilt varsomhet fra denne parten. I denne sammenhengen er det helt vesentlig å utvise respekt for samarbeidspartnere i sør og spille på deres kompetanse. Det kan skje i flere stadier av prosessen; så som under selve designet av undersøkelsen, under analysen og i diskusjonen av foreløpige funn.

Gitt asymmetrien i forholdet hadde GenØK også et særlig ansvar for å se til at det ble laget en avtale. Det burde vært inngått en avtale som hadde fordelt arbeids- og ansvarsområdene til partene, men forskningsetisk spiller det liten rolle at det ikke er inngått en skriftlig avtale. Uansett hva partene ble enige om, er det på det rene at det har vært et samarbeid; heller ikke GenØk bestrider at det har vært kontakt, utveksling av data og kommunikasjon. Anthra har derfor rett til tilgang til dataene, og NENT vil rette en anmodning til GenØK om at rådataene utleveres til Anthra dersom det ikke er veldig gode grunner for å ikke gjøre det. GenØk bør i så fall gjøre disse grunnene kjent. NENT vil også be om få se rapporten det refereres til.

Det er imidlertid ikke avklart hvordan partene oppfattet den opprinnelige (muntlige) samarbeidsavtalen. Det er av betydning å få en forståelse av dette for å kunne bidra til å finne en løsning. NENT vil derfor videre sende et brev til hver av partene og be om å få svar på blant annet følgende spørsmål: Ble ansvarsfordelingen diskutert i forkant? Hvem formulerte problemstillingene og hvem laget forskningsdesignet? Ble det inngått avtaler om publikasjon og medforfatterskap, og dermed avklart ansvar for å godkjenne sluttproduktet?

Vedtak

Sekretariatsleder utarbeider utkast til brev som sendes komiteen på e-post før det sendes til Anthra og GenØk. På grunnlag av de innkommende brevene, tas saken videre på neste møte i komiteen.

5. Diskusjonssak 2013/57: Høring: Invitasjon til å foreslå nye medlemmer i Bioteknologinemnda

Dag E. Helland innledet.

Det ble reist en innvending som gikk ut på at det ikke bør være NENTs rolle å komme med forslag, gitt komiteen og nemndas overlappende ansvarsområder. For øvrig var det enighet om at listen over høringsinstanser er bred og godt dekkende.

Vedtak

Komiteen sender ikke forslag.

6. Diskusjonssak 2013/77: Høring: Endringer i forskningsetikkforskriften

Ernst Nordtveit innledet.

Forslaget går i hovedsak ut på at regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) kan delegere behandlingen av saker til sekretariatet. NENT mener dette vil gjøre det lettere å gjøre en god jobb for REK-medlemmene ved at de vil få mer tid til de ”tyngre” sakene, og støtter endringsforslaget.

Vedtak

NENT gir sin støtte til forslaget med en kort begrunnelse, eventuelt samlet fra De nasjonale forskningsetiske komiteene.

7. Orienteringsak 2013/41: Tildelingsbrev til De nasjonale forskningsetiske komiteene

Dag E. Helland og Helene Ingierd orienterte

Tildelingsbrevet legger føringer for komiteenes arbeid. Sekretariatslederne og fungerende direktør har allerede vært på etatsstyringsmøte med departementet og diskutert brevet. I tildelingsbrevet varsles det om at departementet vil be komiteene om å gå gjennom sine mandater og sende eventuelle innspill med tanke på revisjon.

En mangel i mandatet som ble påpekt et at det ikke spesifikt nevner samarbeid med institusjonene. Det var ellers en del spørsmål og kommentarer til innholdet i selve brevet

8.Orienteringssak: Om publikasjon (briefing pamphlet) om tradisjonell kunnskap

Deborah Oughton orienterte.

Erfaringer fra undervisning viser at studentene mener at pkt 17 og 18 er viktige og interessante. FN og Arctic Council har vært svært opptatt av problemstillingene NENT viser til under disse punktene. Begrepet ”alternativ kunnskap” har skapt debatt og blir ofte forbundet med alternativ medisin, eventuelt med pseudo-vitenskap. En undersøkelse fra Kalleberg (2009) viste at dette er pkt ansatte ved UiO var mest skeptiske til. Det anbefales at NENT under revisjonen av retningslinjene erstatter ”alternativ kunnskap” med ”tradisjonell kunnskap”, da dette er et mer dekkende begrep og for å unngå misforståelser.

Det er flere problemstillinger knyttet til tradisjonell kunnskap og deltakende metoder som med fordel kan utdypes nærmere i en såkalt briefing pamphlet, slik som intellektuelle eiendomsrettigheter, rettferdig fordeling av økonomisk utbytte som bygger på tilgang til tradisjonell kunnskap og forholdet tradisjonell kunnskap/pseudo- vitenskap. Spesielt vil det være nyttig å samle eksempler (norske og internasjonale) som kan belyse disse problemstillingene. Det ble påpekt at det kan være behov for å skille skarpere mellom tradisjonell kunnskap (jf pkt 17) og deltakende metoder (jf pkt 18); de relevante parter som bør inviteres med besitter ikke alltid tradisjonell kunnskap. Det kan også være hensiktsmessig å presisere at dette i stor grad handler om rett til kunnskap, mer enn kunnskap som en nytteverdi.

9. Orienteringssak: EGEs uttalelse om IKT

Svein Nordenson orienterte.

Uttalelsen tar ikke opp forskningsetikk eksplisitt, men flere temaer som reiser forskningsetiske problemstillinger, slik som datagraving (”data mining”) og skytjenester (”cloud computing). Komiteen anbefales å lese hele uttalelsen. Dette er temaer som vil tas videre i NENTs arbeid. Det er allerede planer om å arrangere et halvdagsmøte eller frokostmøte med Big Data som tema

10. Diskusjonssak: Veileders ansvar

Helene Ingierd innledet

NENT foreslo i møtet 23. januar at komiteen tar initiativ til å formulere et dokument som forplikter veiledere med tanke på de forskningsetiske utfordringer deres studenter kan komme til å stå overfor. Dette vil være et viktig tiltak for å bevisstgjøre veiledere om deres ansvar. I gjeldende lover og retningslinjer om ph.d.-utdanningen finner vi krav til institusjonene når det gjelder opplæring i forskningsetikk, men mindre om veileders ansvar. Flere institusjoner har utarbeidet egne etiske retningslinjer om relasjonen mellom veileder og student, men det vil være en fordel å ha en felles nasjonal veileder på dette området

Det kan være hensiktsmessig å skille mellom de spesifikke etiske utfordringer som er knyttet direkte til den asymmetriske relasjonen veileder/student, slik som ”doble relasjoner”, og de utfordringene som kan oppstå i ivaretakelsen av eksterne forskningsetiske normer, slik som hensyn til forsøkspersoner. Begge disse forhold bør inkluderes i en eventuell veileder for veiledere. I tillegg kan veileders ansvar der studenten har begått alvorlig uredelighet adresseres. En mulighet er at NENT utformer punkter som tas videre til Universitets- og høyskolerådet med en anbefaling om at punktene inkluderes i deres Veiledende retningslinjer for graden ph.d. Enkelte endringsforslag i retningslinjene er for tiden på høring hos institusjonene som tilbyr ph.d.-grad. Dette er også et tema som bør tas opp i Forskningsetisk forum. Det ble påpekt at også veiledere på instituttene kan ha behov for mer oppfølging. Dessuten er det viktig at også mastergradsstudentene har gode veiledere med kjennskap til forskningsetikk.

Vedtak

Sekretariatsleder undersøker muligheten for å avgi høringssvar til UHR om endringsforslagene i Veiledende retningslinjer for graden ph.d. Temaet tas dessuten opp i Forskningsetisk forum.

11. Runde rundt bordet

Utgikk pga liten tid.

12. Det var ingen punkter til Eventuelt