Referat fra møte i Skjelettutvalget 17. september 2012

Last ned referatet som pdf

Til stede: Anne Karin Hufthammer (leder), Ingegerd Holand, Tora Hultgren, Jon Kyllingstad, Ingrid Sommerseth, Unn Yilmaz, Patricia Melsom

Fra sekretariatet: Lise Ekern, Hallvard Fossheim (referat)

Meldt frafall: Dag Brusgaard, Birgitte Skar

Møtet fant sted i Prinsens gate 18, Oslo, kl 11-16.

1  Konstituering av møtet

Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader. Det var ingen saker til Eventuelt. Spørsmål om habilitet ble reist, og ingen vurderte seg som inhabile i møtets saker.

2  Orientering fra sekretariatet

Lise Ekern oppdaterte om nyhetssaker og om serien seminarer mellom NENT, NESH og Teknologirådet. Fossheim orienterte om pågående og planlagte bokprosjekter; åpningsmøtet i Forskningsetisk forum 18. oktober (her ble medlemmer som også er undervisere i forskningsetikk på ph.d.-nivå eller deltar i forskningsetisk utvalg ved institusjonene, oppfordret om å melde seg på); planer om åpent møte om internettforskning med NSD; foredrag holdt av sekretariatsleder ved andre institusjoner.

SAK 2012/138: Arctic Cold-Case: Multi-Isotope Investigations of 17th and 18th Century Dutch Whalers from Ytre Norskøya, Svalbard

Ingegerd Holand orienterte. Det følgende gjengir de sentrale momentene fra presentasjonen og diskusjonen. Ettersom henvendelsen var på engelsk, er også referatet på engelsk med tanke på nøyaktighet i forhold til uttalelsen.


The applicant is Lisette Kootker, MSc, Institute for Geo and Bioarchaeology, Vrije Universiteit (VU) Amsterdam. Her research partner in the project is Prof. Dr. Gareth Davies, Department of Petrology, VU Amsterdam.

The project will be carried out at the Institute for Geo- and Bioarchaeology, in cooperation with the Petrology Department. It will start as soon as possible, with a first preliminary report published before the end of November 2012.

All sample preparations and analyses will be performed by the applicant, supervised by the research partner. In addition, 3 high-school students will follow the project and write their own report on it.

The results will be published in international peer-reviewed journals. If they manage to complete a solid report in time, the three students will be encouraged to present their work at a meeting of the National Geographic Society in St. Petersburg in December 2012.

In the 1980s, 185 well-preserved skeletons of Dutch whalers from the 17th and 18th centuries were found at Ytre Norskøya; 50 of these were excavated.

The aim of the project is to

  • gain more insight into the diet and provenance of these individuals,
  • contribute to a better understanding of the historical and cultural roots of the Dutch people,
  • as well as provide an important complement to the existing physical anthropological dataset.

The method is as follows. 20 skeletons will be (or have been) chosen for multi-isotopic analysis (strontium, oxygen, carbon and nitrogen) in order to investigate the geographical origins of the individuals and establish their palaeodiet.

Strontium and oxygen isotopes are used for provenancing the source of the major dietary input. The strontium isotope signature of geological materials is taken up in our food chain from eroding geological bedrock through soils, to vegetation and livestock. It can be related to soil surface composition and the age of the rock in different areas of Europe. Oxygen isotopes primarily vary with climate (temperature) and precipitation gradients throughout Europe, with subtle effects introduced by altitude and water source. They are incorporated into tooth enamel and bone tissue through ingestion of drinking water, absorbed water in food and through inhalation.

Carbon and nitrogen isotopes are used for dietary reconstruction. Carbon stable isotope ratios mainly reflect differences between plants using different pathways of carbon fixation and their consumers, or between foods originating from terrestrial and marine ecosystems. Nitrogen isotopes are used to gain information about the relative importance of plant and animal protein in the diet. Together, they reflect the dietary average of the main sources of protein consumption at the time of bone (re)mineralization, i.e. the last 10-30+ years of an individual’s life.

The results will be compared with similar results from individuals from the “Hoogland” Church in Leiden, enabling a comparison between the whalers and Dutch citizens on land.

The plan is to utilize the following material: The skeletons from Ytre Norskøya were investigated by Dutch researchers in the 1980s with regard to a physical anthropological examination, and histological samples were taken for additional microscopical palaeopathological research. For the present study, 20 teeth (preferably the first molars) and 20 bone fragments (from the femur or humerus) from 20 individuals will be collected, preferably from individuals who have already been sampled for histological analyses. For strontium and oxygen isotope analyses respectively, 2-3 mg and 10 mg of enamel powder is needed. For carbon and nitrogen isotope analyses 1 gram of bone (ca. 2x2 cm) is needed.

Sampling will be executed by or in cooperation with a staff member from the Svalbard Museum where the skeletons are being kept. If done by a staff member from the museum, a sample guideline will be provided. Samples will then be sent to the VU University by airmail for analysis. The sampled teeth will be returned to the museum within 8 weeks of receipt, while the bone samples will be used in their entirety.

All costs will be covered by VU Amsterdam.

Discussion of research ethical considerations

The relevant ethical considerations are described by the applicant as arising mainly from the archaeological excavation of human remains. Since the remains in question have already been excavated, investigated and sometimes sampled, the project is thus not seen as giving rise to such ethical issues.

One major research ethical dimension, however, concerns destructive research on unique material. This relates both to respect for the human remains and to respect for future research. It is responsible to carry out such research only if the research can be expected to yield new insights of some importance.

In the present case, the need to carry out the research lacks such explicit justification. The reason is that the answers to the questions to be researched seem to be available by other, non-intrusive means, and to already have been addressed by existing research. Nor does the project description give the impression that the researcher has looked into this existing material.

(1)   The project’s specified research question, concerning the provenance and diet of the Dutch whalers, is answered in detail in existing historical material. Concerning provenance, e.g., historical records inform us of which towns the individuals came from and even their names.

(2)   Samples have already been taken from the population in question. The Dutch researcher George J.R. Maat and others have been involved in taking such samples at least twice: ca 1980/1981 and 2004/2005. The likely relevance of these existing results is not mentioned, and would need to be addressed.

In order for this project to be ethically advisable, it would have to be argued convincingly that new and important insights can be gained from it (i.e., results not available from existing sources like the two listed above), before proceeding to perform destructive research on a relatively unique material. Such arguments are not broached in the material received by the committee. The committee therefore cannot recommend that this research be carried out.

Should such arguments be forthcoming, the following points should also be addressed with a view to an ethical evaluation.

(3)   With the exception of the claims about diet and provenance, the aims of the research are at present not specified at all (contributing to a better understanding of “historical and cultural roots” and providing “new details about the whalers” remain entirely general descriptions); such specifications, linking methodology and aims, should be articulated.

(4)   Alongside a presentation of how the research would fit into existing research, there should also be a presentation of how the proposed project fits into Lisette Kootker’s PhD project and of how senior researchers will partake in the critical phases of sampling and analysis.

Provided these four dimensions of the research are convincingly argued, the committee will be happy to evaluate the project anew.

On a final note, it is the committee’s understanding that the three high school students mentioned in the description would only be included as observers and dialogue partners, while all sampling and analysis would be performed only by specialized researchers. Given this caveat, the inclusion of students in the project can be judged to be an asset to the project.

4  SAK 2012/139: The Revival of an 8,000 Year Old Norwegian Juvenile Who Never Grew Up

Ingrid Sommerseth orienterte. Det følgende gjengir de sentrale momentene fra presentasjonen og diskusjonen.


Henvender er seksjonsleder/ph.d. Mads Ravn ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Det er lagt opp til samarbeid med Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger og Centre for GeoGenetics, Natural History Museum, ved Københavns Universitet.

Søker ønsker å ta bein-/dentinprøve fra et sett levninger gjerne omtalt som ”Vistegutten”, et skjelett som er 8 222 år BP CAL for aDNA og isotopanalyse. Skjelettet er funnet i en hule i Randaberg kommune, ca. 10 km nordvest for Stavanger, og funnstedet er en av de mest kjente boplasser fra norsk steinalder; først undersøkt 1907 og 1910, senere 1939 og 1941. Dette er det mest komplette skjelettet fra eldre steinalder i Norge. I 2011 ble kraniet rekonstruert på bakgrunn av modelleringsteknikker utviklet i Storbritannia for Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Sammenholdt med osteologiske analyser av skjelettbena er det foreslått at det er et ungt individ, trolig en gutt ca. 15 år gammel, med en høyde på 1,25 meter. På grunn av dårlig bevarte hoftebein er det noe usikkert om det er en gutt eller jente. Skallen på skjelettet fremviser en såkalt båtskalle (scaphocephalia), en medfødt misdannelse som gjør hodeskallen lang og smal, men konklusjonen fra de siste undersøkelsene indikerer at individet var robust med normal helse. Det har også blitt utført en XRF (for måling av kjemiske sammensettinger) på to av benene og et skallefragment fra skjelettet som konkluderte med at individet var fra lokalområdet.

Hensikten med prøvetakingen er å fastslå individets alder, kjønn, helsetilstand og opprinnelse. Henvender ønsker å utføre prøvetaking fra tann eller femur (beskrevet i søknad til Kulturhistorisk museum (s. 2), som var vedlagt skjema til utvalget).

Etisk vurdering

Skjelettet er med sin høye alder et av de mer unike funn av humant materiale i Norge og Skandinavia, og som det også fremkommer av vedlegget til søknaden, er det av stor interesse for forskningen både internasjonalt og nasjonalt. Levningenes status som unike økes ytterligere ved kraniets avvikende form. Det må presenteres meget gode grunner for at det kan forsvares å drive destruktiv forskning på unikt materiale som dette. Også spørsmålet om hensyn til fremtidig forskning er intimt forbundet med utfordringene som angår destruktiv forskning på unikt materiale. Relevant metodologi og teknologi er nå i rivende utvikling, og vi må gå ut fra at atskillig mer sofistikerte og mindre destruktive tilnærminger, som i tillegg kan gi svar på nye spørsmål, vil være tilgjengelig om bare få år. I en slik sammenheng er det uansvarlig å destruere unikt materiale hvis ikke forskningsformålene er tydelige og vesentlige og metoder/tilnærminger solide og hensiktsmessige i forhold til formålene.

Den mottatte dokumentasjonen innfrir ikke disse fordringene. De følgende tre momenter er særlig sentrale for en forskningsetisk vurdering i forhold til spørsmålet om prosjektets legitimering.

  1. Et av forskningsspørsmålene som forventes besvart, angår levningenes kjønn. (Antakelsen per idag er at dette er levninger etter en gutt.) Det godtgjøres ikke hvorfor, eller i hvilken sammenheng, bestemmelse av levningenes kjønn er så vesentlig at det legitimerer destruksjon av svært sjeldent materiale.
  2. Henvendelsen indikerer at DNA-prøver skal avdekke sentrale spørmål som angår individets helsetilstand. Det er overhodet ikke godtgjort hvordan dette skal innfris med de metoder som skal anvendes.
  3. Når det gjelder forskningsspørsmålet som angår mobilitet, viser henvender til allerede tilgjengelige forskningsresultater. Behovet for destruktive inngrep for ytterligere undersøkelser i forhold til disse eksisterende resultatene er ikke godtgjort.

Også det følgende momentet bør besvares for at destruktiv forskning skal kunne forsvares.

  1. Forholdet mellom henvendelsen og det pågående prosjektet til Morten Erik Allentoft (”Population replacement or continuity? A genomic contribution to the neolithisation debate”) bør klargjøres slik at det tydelig fremgår hvilken verdi den foreslåtte prøvetakingen og analysen kan bibringe dette større prosjektet.

Utvalget kan kun tilråde et prosjekt som innebærer destruksjon av unikt materiale hvis forskningsformål og metode godtgjør at viktige resultater kan oppnås. Utvalget finner derfor ikke å kunne tilråde gjennomføringen av prosjektet slik det nå er skissert, men stiller seg åpent til å vurdere en versjon av prosjektet der de hensynene som er spesifisert over, er oppfylt.

SAK 2012/161: Jakten på Olav den hellige

Tora Hultgreen orienterte. Det følgende gjengir de sentrale momentene fra presentasjonen og diskusjonen.


Henvender er forfatter/Cand. Philol. Øystein Morten. Det er lagt opp til et samarbeid med Institutt for medisinske basalfag, Anatomisk institutt UiO v/Per Holck og Biologisk institutt UiO v/Maja Krzewinska.

Søker ønsker å ta ut mikroskopisk beinprøve fra en hodeskalle som kan være en levning etter Sigurd Jorsalfare. Hodeskallen ble i sin tid fjernet fra sin grav i St. Hallvards-kirken på 1600-tallet, og ble i 1957  innsatt i veggen på Akershus festning. Per Holck tok ifølge søker ut hodeskallen i 1982 og undersøkte denne med datidens teknologi.  Konklusjonen til Holck etter undersøkelse i 1982 var: ”Det er således vel tenkelig at den hodeskallen som ble fjernet fra Hallvardskirkens mur i 1656 og som nå er gravlagt på Akershus slott, virkelig har tilhørt kong Sigurd Jorsalfare.”

Nå ønsker prosjektets deltakere å ta ut en prøve for å gjøre en strontiumundersøkelse, en 14C-analyse samt en DNA-analyse. Hensikten med prøvetakningen er å gi en absolutt identifisering av hodeskallen: Har denne virkelig tilhørt Sigurd Jorsalfare?

Ifølge den oversendte dokumentasjon er overnevnte problemstilling bare en del av et annet prosjekt, ”Jakten på Olav den Hellige”. Det refereres til en pågående undersøkelse av et  relikviebein, antatt å ha tilhørt Olav den Hellige som døde i slaget på Stiklestad i 1030. Dette beinet er nå i den Katolske Kirke i Norges eie og befinner seg i St.Olavs kirke i Oslo. Den pågående undersøkelsen av dette beinet har slik det fremkommer i prosjektbeskrivelsen ikke resultert i data som med sikkerhet kan fastslå at relikviebeinet stammer fra Olav den Hellige. Det foreligger altså ingen klare indikasjoner på at relikviebeinet kan knyttes til Olav den Hellige.

Søker argumenterer derfor for at det er gjennom analyser av hodeskallen som kan tilhøre Sigurd Jorsalfare at det vil være mulig å gi en absolutt identifikasjon av relikviebeinet som tilhørende Olav den Hellige. Denne tesen bygger Øystein Morten på sagatekster som sier at Olav den Hellige og Sigurd Jorsalfare har felles opphav og i en direkte mannlig linje nedstammer fra Harald Hårfagre.

Morten er kjent med at det er stor skepsis til riktigheten av påståtte slektsrelasjoner, slik de fremkommer i kongesagaene. Dette fordi påstanden om slektskapsrelasjoner eller nedstamming fra Harald Hårfagre var politisk opportunt fordi det gav automatisk arverett til kongemakten i Norge i vikingtid/middelalder. Morten sier at et DNA-treff mellom relikviebeinet og hodeskallen vil kunne avslutte overnevnte debatt om slektskapsforholdet; på den annen side, som han sier, ”vil ikke manglende treff falsifere noen av teoriene”.


For ethvert forskningsprosjekt som inkluderer destruksjon av sjeldent materiale, bør en forskningsetisk vurdering inkludere en avveining mellom materialets verdi og sannsynligheten for at verdifulle resultater oppnås gjennom prosjektet.

Det er særlig to dimensjoner ved prosjektets design som til sammen gjør det meget tvilsomt om et verdifullt resultat kan oppnås i dette tilfellet.

(1) Ifølge den oversendte dokumentasjonen vil prosjektet gi sikre svar på tre uavklarte spørsmål: 

  • Skinnebenets ekthet—tilhørte det Olav den hellige?
  • Hodeskallens ekthet—stammer den fra Sigurd Jorsalfare?
  • Relasjonen mellom Olav den hellige og Sigurd Jorsalfare—er slektskapet mellom de to som skissert?

Prosjektet hviler imidlertid på et premiss om at man allerede har svar på minst to av disse spørsmålene. Skinnebenets ekthet kan ikke fastslås uten at man vet at hodeskallen er ekte og at den antatte slektskapsrelasjonen mellom Olav den hellige og Sigurd Jorsalfare er reell. Hodeskallens ekthet kan ikke fastslås uten at man vet at skinnebenet er ekte og at den antatte slektskapsrelasjonen mellom Olav den hellige og Sigurd Jorsalfare er reell. Mye av prosjektet hviler dermed på en logisk sirkelslutning og vil derfor i begrenset grad være egnet til å avklare de spørsmål det er ment å avklare.

(2) Det er sterk grunn til å tvile på om den skisserte vitenskapelige metoden kan besvare prosjektets problemstillinger: Den metoden som skisseres for å hente ut DNA fra det mannlige arvestoffet, er per idag fortsatt å regne som eksperimentell. Den presenteres også i henvendelsen som meget usikker og krevende, og det henvises endog til et tidligere mislykket forsøk foretatt av eksperter.

Disse to usikkerhetsdimensjonene til sammen gjør destruktive inngrep på sjeldent materiale forskningsetisk uansvarlig.

I tillegg kommer følgende fem hensyn, som også må innfris for at en gjennomføring skulle være forsvarlig.

(3) Hele finansieringen for prosjektet måtte vært sikret før det ble igangsatt.

(4) Nødvendig ekspertise for å gjennomføre de kritiske analysene måtte vært på plass.

(5) Prosjektet måtte være gjennomførbart i henhold til tidsrammen. I dette tilfellet skal prøvetaking og analyse gjennomføres innen få uker uten at finansiering eller ekspertise synes å være på plass.

(6) De nødvendige resultater mht. skinnebenets DNA, som det allerede er tatt prøver av, måtte vært oppnådd før man gikk igang med ytterligere destruktive inngrep på hodeskallen.

(7) Konklusjonene fra C14-dateringene som allerede er foretatt, måtte vært eksplisitt integrert i det øvrige opplegget.

Utvalget ønsker å bemerke at det er fremkommet bekymring for at oppbevaringsforholdene på Akershus er ugunstige. Prosjektet ville gitt mulighet til å sjekke skallens tilstand. Utvalget deler denne bekymringen, men må likevel—særlig på grunnlag av innsigelsene (1) og (2), sett i lys av materialets sjeldenhet—fraråde at prosjektet gjennomføres slik det blir presentert i henvendelsen.

6 Runde rundt bordet

Under runden rundt bordet var følgende blant de temaer som ble nevnt.

  • Betydningen av at utvalget er forberedt på mulige fremtidige gjenbegravningssaker
  • Kommende utstilling på Tromsø museum om samiskhet og norskhet
  • Sak rundt privatpersons forsøk på å selge en hodeskalle

7  Eventuelt

Det var ingen saker til Eventuelt.