Referat fra møte Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger (Skjelettutvalget) 9. desember 2010

Sakene var blant andre prosjektet ”The emergence of micro-Christendoms at ’the edge of the world’ around AD 1000: The Romsdal case” og Internseminar: Forskning på menneskelige levninger med usikkert opphav.

Sted: Norges forskningsråd, Stensberggata 26, Oslo, klokken 11.00-16.00, inkludert lunsj
Tilstede: Oddbjørn Sørmoen, Jon Kyllingstad, Ingrid Sommerseth, Hallvard Fossheim, Ingegerd Holand, Marit Anne Hauan, Patricia Ann Melsom, Dag Bruusgaard
Meldt frafall: Anne Karin Hufthammer
Fra sekretariatet: Lise Ekern, Helene Ingierd (referent)

Konstituering av møtet; godkjenning av innkalling og dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.
Sak 18/10 ble flyttet til etter behandlingen av 19/10 og sak 23/10 ble utsatt til neste møte.
Ingegerd Holand meldte seg inhabil til sak 22/10, da saken har vært behandlet hos Riksantikvaren på en seksjon hun tilhører. 

Sak 18/10 Godkjenning av referat

 Sakspapir: Utkast til referat fra møtet 14. september 2010
Referatet ble godkjent med et par mindre endringer. Ny rutine for godkjennelse av referat ble bestemt. Heretter blir referatet endelig godkjent etter e-postsirkulasjonen til medlemmene og før det påfølgende møtet. 

Sak 19/10 (Saksnummer 2010/80) Internseminar: Forskning på menneskelige levninger med usikkert opphav

Sakspapir: Henvendelse fra Elin T. Brødholt på e-post 15. november 2010
Elin T. Brødholt, Jan Bill, Maja Krzewinska, Elise Neumann og Per Holck var invitert til et internseminar. Brødholt hadde bedt om et møte med utvalget fordi hun i sitt forskningsprosjekt (”Sosial identitert belyst ved arkeologiske og osteologiske undersøkelser av graver fra yngre jernalder. Tilnærming til studiet av graver.”) har funnet et individ som kan ha samisk opphav. Individet er ikke inkludert på listen over samiske individer ved Anatomisk institutt, men det er ifølge Brødholt indikasjoner på at det er samisk. Brødholt har undersøkt totalt 160 graver fra yngre jernalder, og mener at det i tillegg til dette ene individet kan være flere av individene i undersøkelsen som har samisk opphav.

Brødholt ber om utvalgets holdning til eventuell forskning på dette skjelettet. Hun ber også om at utvalget uttrykker en mer prinsipiell holdning til forskning på menneskelige levninger som ikke er inkludert på listen over samiske levninger, men der det er sannsynlig at de har samisk opphav. Samisk skjelettmateriale er atskilt fra øvrig materiale i samlingen på Anatomisk institutt av Sametinget tidligere, og adgangen til denne delen av samlingen er begrenset. Det er imidlertid sannsynlig, ifølge Brødholt, at det er flere individer med samisk opphav blant individene i den ikke-samiske delen av samlingen. Det ble også reist spørsmål om utvalgets holdning til et konkret forslag til kriterier for å skille mellom individer av henholdsvis samisk og norrønt opphav, som ble lagt frem på møtet. I skjemaet listes følgende kriterier opp: kost, osteologi, aDNA, oppvekstområde, gjenstander, gravskikk, kulturmiljø/geografisk plassering.

Utvalget understreket at man bør være varsom med språket som brukes, og mer bestemt at ’blandingsgraver’ er et lite godt uttrykk.

Utvalget hadde ellers en del bemerkninger til indikatorene som ble foreslått for å identifisere levninger med samisk opphav. Indikatorene dreier seg om både biologisk opprinnelse og kulturell tilhørighet. Det ble understreket at kulturhistorien i Nord-Norge har vært mer kompleks enn skjemaet tar høyde for, for eksempel har den samiske befolkningen brukt hele landskapet. Utvalget påpekte videre at en undersøkelse av biologisk tilhørighet er forskningsetisk utfordrende. En slik undersøkelse synes å forutsette bruk av begreper som ’etnisitet’ og ’biologisk opphav.’ Disse begrepene er ikke uten videre uproblematiske, og krever en avklaring. I den forbindelse, ble det også reist spørsmål om hvordan man egentlig skal identifisere ’samisk’ ut fra indikatorer på biologisk tilhørighet, som DNA.

Vedrørende det konkrete forskningsprosjektet, ble det foreslått å ekskludere individet med usikkert opphav, da det ikke vil innebære noen stor svekkelse av prosjektet. Dette vil imidlertid ikke løse den overordnede problemstillingen. Utvalget mente at den heller ikke kan løses ved et nytt forsøk på differensiering mellom samiske og ikke-samiske levninger ved Anatomisk institutt. Dette vil uansett være en sak som Sametinget og De Schreinerske samlinger må enes om. Utvalget påpekte at forskningsformålet må være det vesentlige ved en vurdering av forskning på menneskelige levninger uansett opphav. Videre må det være et krav at forskere som skal forske på menneskelige levninger fra Nord-Norge er spesielt oppmerksom på mulige etiske problemer knytte til forskning på samisk materiale, samt at man som forsker innehar god kunnskap om kulturhistorien i området. Utvalget var her også opptatt av at forskningsformidlingen skjer på en god måte. Det kan være vanskelig å forutse om presentasjonen av forskningsfunn vil være politisk kontroversielle, det bør derfor tenkes grundig gjennom hvordan funn skal presenteres.

Vedtak: Utvalget skriver en uttalelse til Brødholt med kopi til Sametinget.    
 

Sak 20/10 Orientering fra sekretariatet

1. Lise Ekern informerte om at det ble invitert presse til seminaret til 20.oktober, men seminaret fikk dessverre liten mediedekning. I etterkant kom likevel et intervju med Oddbjørn Sørmoen i Morgenbladet. Det sendes presseklipp til utvalget på pdf-fil etter møtet.
2. Brevet fra Kunnskapsdepartementet 01.11.2010 om utvalgets egenevaluering følges opp ved at NESH tar opp spørsmål knyttet til Skjelettutvalgets mandat ved førstkommende møte.
3. Hallvard Fossheim tar over som sekretariatsleder for NESH og Skjelettutvalget f.o.m. 03.01. 2011. Helene Ingierd går ut i permisjon f.o.m. 15.12. 2010. Matthias Kaiser, sekretariatsleder for NENT, har sagt opp sin stilling.  
 

Sak 21/10 Oppsummering av seminar og artikkelsamling

Oddbjørn Sørmoen innledet.
Tilbakemeldingene fra foredragsholdere og deltagere har så langt utelukkende vært positive. Seminaret ble et godt forum for refleksjon rundt temaene utvalget arbeider med og en møteplass for fagfolk som er engasjert i etikk knyttet til forskning på menneskelige levninger.

Det ble bestemt at Ingegerd Holand og Ingrid Sommerseth i fellesskap skriver en artikkel til publikasjonen som planlegges i kjølvannet av seminaret ”More than just bones?” Temaet for artikkelen skal være etiske problemstillinger knyttet til forskning på samisk skjelettmateriale. Publikasjonen planlegges gitt ut før påske 2011.

Sak 22/10 (Saksnummer 2010/191) Vedrørende ”The emergence of micro-Christendoms at ’the edge of the world’ around AD 1000: The Romsdal case”

 Sakspapirer:
1. Søknad om dispensasjon fra lov om kulturminner
2. Skjema for etisk vurdering ved forskning på menneskelige levninger
3. Vedlegg til skjema: Forskningsetiske problemstillinger
4. Notat ved Helene Ingierd
  Helene Ingierd innledet.
Henvendelsen fra Sæbjørg Walaker Nordeide, Senter for Middelalderstudier, Universitetet i Bergen, gjaldt et pilotprosjekt, som eventuelt skal munne ut i et større forskningsprosjekt om kristningen av Romsdal. Formålet med prosjektet er å undersøke forholdene mellom kristne og ikke-kristne i landskapet i den perioden kristendommen ble etablert i Romsdal. Det skal utføres inngrep på fire nærmere spesifiserte områder. Det dreier seg mer bestemt om graving av sjakter på ulike gravfelt. Det opplyses om at det er usikkert om gravingen vil føre til funn av menneskelige levninger. Dersom dette er tilfelle, vil det dreie seg om levninger fra jernalder og middelalder. Identiteten til eventuelle levninger er ukjent, og det er ingen kjente etterkommere som kan relateres til gravene. Det påpekes at eventuelle prøver av skjelettmaterialet kun vil innebære mindre inngrep, blant annet C1, og at det vil være mulighet for videre studier av levningene. De eventuelle levningene vil bli samlet inn til museets samlinger.

Før Holand forlot møtet, orienterte hun om at Riksantikvaren har gitt tillatelse til graving, men avslått graving på Flatmark. Årsaken er at den planlagte gravingen i dette området kan bli omfattende, ikke minst fordi det er veldig sannsynlig at den vil innebære inngrep i nyere graver.

Utvalget mente at dette er et interessant prosjekt som vil ha gode muligheter til å avgi ny kunnskap. De etiske kostnadene ved prosjektet anses å være relativt små. Unntaket er den planlagte gravingen på Flatmark, Kors kirkegård. I skjemaet til Skjelettutvalget opplyses det om at alder på kirkegården er ukjent, men at den har røtter tilbake til middelalder. Opplysninger fra Riksantikvaren tilsier imidlertid at kirkegården inneholder flere graver fra nyere tid, ca 100 år gamle. Utvalget mener at det vil være etisk problematisk å grave her, da man ikke vet hva man vil støte på, og fordi det er stor sannsynlighet for at man kan treffe på nyere graver og levninger med etterkommere i dag. Gravingen i dette området tilrådes derfor ikke. 

Vedtak: Utvalget tilråder prosjektet, med unntak av gravingen på Flatmark.

Sak 24/10 Internasjonale lover og retningslinjer: ICOM

Marit Anne Hauan innledet.
ICOMs museumsetiske regelverk er utformet av The International Council of Museums, museenes internasjonale organisasjon. Organisasjonen har et sekretariat i Paris og en rekke nasjonale komiteer. De fleste land, inkludert Norge, har oversatt retningslinjene til sitt språk. Alle norske universitetsmuseer er medlemmer. Ved medlemskap forplikter en seg til å overholde retningslinjene.

Spørsmål knyttet til forskning på og utstilling av menneskelige levninger berøres spesielt under følgende punkter i retningslinjene: Punkt 3.7. Menneskelevninger og sakrale gjenstander; punkt 4.3. Framvisning av sensitivt materiale; og punkt 4.4. Fjerning av sensitivt materiale fra offentlig visning.

Hauan opplyste om at det særlig er to museer i Norge som har utstilt menneskelige levninger, Svalbard museum og Tromsø museum, men at det ikke har vært klager om utilbørlig håndtering av materiale på disse museene. Dette er i motsetning til for eksempel i Argentina, der det har mye diskusjon knyttet til utstilling av menneskelige levninger, og tidligere utstilte levninger er fjernet etter økt bevissthet om det etiske regelverket.

Ingegerd Holand presenterer den europeiske konvensjonen om vern av den arkeologiske kulturarv (Maltakonvensjonen) på utvalgsmøtet i januar 2011.    

Sak 25/10 Eventuelt

Det var ingen saker til Eventuelt.

Sak 26/10  (Saksnummer 2010/232) Vedrørende ”Geometric morphometric craniofacial analysis of supraorbital region and anterior orbit surface changes in human skulls from different climate conditions”

Sakspapirer:
1. Skjema for etisk vurdering ved forskning på menneskelige levninger
2. Etiske problemstillinger
3. Application letter
4. Letter of recommendation   
Oddbjørn Sørmoen innledet.
PhD-student Agnieszka Tomaszeweska har henvendt seg til utvalget etter oppfordring fra Sametinget. Hun ber om å få utføre diverse målinger på skjelettmateriale (kranier) på Anatomisk institutt, som en del av sin doktoravhandling i antropologi. Formålet er å kunne si noe om sammenhengen mellom visse mål av kranier og klimatiske betingelser. Det påpekes også at forskningen vil ha direkte relevans for klinisk praksis og undervisning.  Målingene vil ikke innebære fysiske inngrep da målingen skal overføres til PC, som lager et tredimensjonalt bilde av kraniene. Søker har sendt med en redegjørelse av etiske problemstillinger prosjektet reiser.

Utvalget mener at formålet med prosjektet, slik det er redegjort for i det oversendte materielt, er uklar, og at det er vanskelig å forstå hvorfor hun trenger et forhistorisk materiale for å få svar på det hun ønsker. De etiske problemstillingene som drøftes er veldig generelle, og relateres i svært liten grad til det aktuelle prosjektet. Ikke minst er det en svakhet at søker selv ikke nevner forskning på samisk materiale, og de særskilte forskningsetiske utfordringer slik forskning reiser. Tidligere tiders uetisk forskning på samisk materiale, krever at forskere, som i dag vil forske på dette materialet, utviser solid bevissthet om historien og kunnskap om begrepenes kunnskapsteoretiske kontekst. Gitt det historiske bakteppet, er den planlagte hodeskallemålingen spesielt problematisk, og krever en svært god begrunnelse, noe utvalget mener mangler.

Vedtak: Utvalget tilråder ikke prosjektet. Sekretariatsleder sender en snarlig uttalelse til søker med kopi til Sametinget. 

Felles komitésamling er 18. januar 2011 på Leangkollen hotell, Asker. Utvalgsmøte er 19.januar, innkalling og dagsorden sendes ut før møtet.