Referat fra møte i Utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger 5. oktober 2011

Til stede: Oddbjørn Sørmoen (utvalgsleder), Marit Anne Hauan, Ingegerd Holand, Jon Kyllingstad, Ingrid Sommerseth, Dag Brusgaard, Patricia Melsom, Anne Karin Hufthammer
Fra sekretariatet: Lise Ekern, Hallvard Fossheim (referat)

 1  Konstituering av møtet

Innkalling og dagsorden ble godkjent. Det ble avklart at ingen anså seg som inhabile i noen av dagens saker. Ingen saker ble meldt til Eventuelt.

 2  Orientering fra sekretariatet

Ekern orienterte om relevante nyhetssaker, deriblant en plagieringssak i Granskningsutvalget og medias dekning av gjenbegravingen i Neiden, samt om 22/7 som forskningsetisk tema både i Forskningsetikk og i Fossheims kommende kronikk i Aftenposten. Fossheim orienterte om følgende.

• Revisjon av NESH-retningslinjene, samt sammensetting av retningslinjer for forskning på barn i en prosess som inkluderer bl a Unesco og Childwatch. Disse retningslinjene og utarbeidelsen av utvalgets egne retningslinjer må ses i forhold til hverandre underveis i arbeidet.
• Avholdt kurs for nyoppnevnte etikkomitemedlemmer ved universitetet i Dar es Salaam
• Konsensuskonferanse om heroininkluderende rehabilitering (LAR) i regi av NFR, med tilhørende rapport
• Samtale med Elizabeth Peacock ved NTNU om problemer med utvalgets skjema, samt om Det norske arkeologimøtet som en mulig arena for å innlede dialog med flere fagmiljøer
• Besøk hos sysselmannen på Svalbard, med informasjon om utfordringer knyttet til at levninger kommer opp i dagen pga prosesser knyttet til permafrosten
• Henvendelse til Human-etisk forbund, som gjerne kontaktes for videre dialog dersom utvalget ønsker det
• Utfordringer knyttet til at utskiftninger av medlemmer i utvalget bør foregå på en slik måte at kontinuitet i arbeidsmetoder og kompetanse sikres
• Rutiner for intern kommunikasjon i utvalg/sekretariat
• Utkast til informasjonsskriv til nye medlemmer i komiteene. Utvalget mente at innholdet i skrivet er viktig å formidle til nye medlemmer, men flere mente at formen er for moraliserende.
• Pågående arbeid med boken More Than Just Bones, hvor nesten alle utkastene nå er kommet inn

 3  Runde rundt bordet

Kyllingstad informerte om at arbeid er initiert for å utgi hans bok på engelsk.

Hufthammer informerte om en studentgraving ved Hordamuseet på Stend hvor en ved en feil gravet deler av en branngrav. I denne anledning kommenterte hun også at det mer generelt trolig er for lite kunnskap om utvalget i fylkeskommunene. Hufthammer kunne også meddele at Stian Hamre, som tidligere har henvendt seg til utvalget, har disputert.

Melsom gjorde oppmerksom på et større oppslag i Klassekampen om Avaldsnes-utgravninger.

Sommerseth rapporterte fra The 17th Annual Meeting of the European Association of Archaeologists (EAA), hvor flere av sesjonene hadde repatriering, gjenbegravelse og gravarkeologi som tema.

Hauan informerte om at Tromsø museum nå har lagt ut sin kulturhistoriske samling under den nasjonale portalen www.unimus.no. Hun oppdaterte også helt kort om to utgravninger, den ene på Tønsnes utenfor Tromsø, hvor store funn er gjort, og den andre i Nes på Hamarøy.

Sørmoen refererte fra Kulturhistorisk museums Ötzi-utstilling, som også hadde inkludert en problematisering av hvordan levninger og kulturminner kommer frem av isen pga den globale issmeltingen.

 4  Sak 2011/138: ”Skjelettenes historie. En osteoarkeologisk undersøkelse av skader hos kvinner og unge individer i det osteologiske materialet fra to norske middelalderkirker, Mariakirken og Clemenskirken i Oslo”

Prosjektet gjennomføres i forbindelse med en mastergrad i arkeologi der et utvalgt osteologisk materiale fra to middelalderkirker i Oslo, Mariakirken og Clemenskirken, utgjør primærmaterialet. Materialet er allerede utgravd og oppbevares i De Schreinerske Samlinger, ved Anatomisk avdeling, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Materialet fra begge kirkene mangler i stor grad informasjon om funnkontekst. Perioden det dreier seg om kan likevel avgrenses fra tidlig middelalder, da de første skjelettene ble lagt i jorden, til omkring slutten av middelalderen, da bruk av kirkene opphørte. Materialet består av 998 individer fra Clemenskirken, herav 414 menn og 488 kvinner, og 400 individer fra Mariakirken, herav 220 menn og 81 kvinner. Blant disse vil henvender fokusere på dem som er tolket som kvinner og unge individer med voldsskader. Slike skader er hovedsakelig å finne på kranier, men forekommer også på postkraniale ben. Oppgaven vil støtte seg til allerede utførte analyser av materialet. Hovedproblemstillingen er å forklare hvorfor slike skader er å finne på skjeletter av kvinner og unge individer opp til 20-årsalderen. Skader på skjeletter av kvinner og barn fra Mariakirken og Clemenskirken er tidligere blitt analysert og tolket som spor etter vold. Skadene er blitt koblet mot borgerkrigene i Oslo på 1100- og 1200-tallet, som vold og overfall mot forsvarsløse mennesker. Utover dette har ikke denne delen av materialet blitt tolket i noen særlig grad. Ved å fortolke handlingsmønstret og den sosiale praksisen som materialet representerer, ønsker henvender å finne ut hva skjelettene kan fortelle om kontekst, kronologisk ramme og mentalitetsendringer som har funnet sted i middelalderen i Oslo. Som kildemateriale vil det legges vekt på det osteologiske materialet framfor skriftlige kilder. Som supplerende tolkningsrammer vil henvender benytte litteratur som dreier seg om våpenkronologi, eksperimentell arkeologi, voldsteori og mentalitetshistorie.

Oppgavens metodekapittel vil bestå av tre deler som alle dreier seg om tolkning og behandling av det osteologiske materialet. Den første delen består av vurderinger av voldstraumer i et utvalg av det osteologiske materialet. Denne delen blir deskriptiv ved at henvender benytter publiserte analyser. Hun vil forklare hvordan slike analyser utføres gjennom osteologisk metodikk. Hun kommer også til å sammenligne materialet med materiale fra to andre lokaliteter, en kirkegård i Wharram Percy i England og en massegrav i Visby på Gotland. Den andre delen setter opp variabler for tolkning av våpenbruk på benmateriale. Dette vil gjøres ved å sammenligne spor etter vold på det osteologiske materialet med eksperimentell arkeologi og våpenkronologi. Henvender vil benytte Wenham og Wakelys eksperimenter, som ble utført på grisehoder med rekonstruerte middelaldersverd, samt kampmanualer fra middelalderen. Når det gjelder hvilke våpen som ble benyttet i Norge i denne perioden, vil henvender benytte seg av våpenkronologiske oversikter. Den tredje delen av metodekapittelet vil ta høyde for de kildekritiske faktorene som hefter ved bruk av osteologisk materiale som historisk kilde, deriblant datering, representativitet, bevaringsforhold og subjektivitet ved tolkninger.

For dette materialet er det svært lite sannsynlig at noen identifisering på individplan vil forekomme. Prosjektet skal heller ikke gjøre tilgjengelig nytt materiale ved oppgraving eller lignende, eller ta destruktive prøver av eksisterende materiale. Disse forhold forenkler en etisk vurdering av prosjektet. Det bør likevel presiseres at en liten risiko for å skade dette materialet ved eventuell håndtering alltid er til stede, også hvis materialet i liten eller ingen grad berøres men kun flyttes på. Dette faktum gjør det til et relevant spørsmål hvorfor observasjon ønskes. Det går ikke entydig frem av skjema med vedlegg hvorfor henvender også ønsker å observere levningene. Utvalget tolker dette dithen at en eventuell observasjon vil finne sted for å avklare skadenes art i de tilfeller der de publiserte beskrivelsene ikke strekker til. I så tilfelle er observasjon forsvarlig.

Utvalget konkluderte med at dette er et prosjekt som kan tilrådes ut fra forskningsetiske hensyn.

Vedtak: Fossheim utarbeider svarbrev som sirkuleres i komiteen før utsendelse.

I behandlingen av denne saken ble det også diskutert på et mer generelt plan hvorvidt det beste opplegget for utvalgets saksbehandling er at angjeldende samlingsansvarlige på forhånd har avklart om de vil gi henvender tillatelse til bruk av materialet, eller om det er å foretrekke at utvalget gjør sin vurdering på et tidligere punkt i prosessen. Viktige etisk relevante hensyn i avklaring av dette spørsmålet er uavhengighet for utvalget og ryddighet overfor henvendere.

 

5  Sak 2011/165: ”Viking Age Diet and Mobility in Norway and the British Isles”

Prosjektet er mastergradsprosjektet til Cathrine Lie Jarmann, som er Bachelor i arkeologi fra universitetet i Bristol med humanosteologi i fagkretsen. Lie Jarmann har førsteamanuensis Julie Lund ved IAKH, UiO som veileder. Selve analysene skal foregå ved laboratorier i Bristol, Oxford og North Carolina. Målet med prosjektet er å studere sammenhengen mellom ernæring, geografisk mobilitet og sosial status i Norge og på de Britiske øyer i Vikingtida, ved å sammenholde informasjon om individenes sosiale status, kjønn og alder, med data om deres geografiske mobilitet og deres diett i barneår og voksen alder (om de spiste hovedsakelig kjøtt eller fisk). 

Det norske materialet som skal undersøkes er 43 skjeletter fra perioden 550-1050 eKr, fra Sør- og Midt-Norge. Mye av materialet tilhører KHM og befinner seg i de Schreinerske samlinger. Fra hvert skjelett skal det tas to prøver; 200 mg fra lårbenet og en prøve av emalje og ca 100 mg dentinefra en jeksel.

Et helt sentralt etisk moment i vurderingen av et prosjekt som dette, er destruksjon av unikt materiale. Henvender påpeker at kunnskap om diett, fødested og flytting ikke kan fremskaffes på annen måte enn ved undersøkelser som innebærer inngrep i materialet; at prøvene vil bli begrenset i så stor grad som mulig; og at jekslene og lårbenene vil bli fotografert før prøvetaking, og fotografiene vil stilles til museenes disposisjon, mens henvender også er villig til å ta avstøpninger av jekslene før prøvetaking om dette er ønskelig.

Det er like fullt stadig et reelt spørsmål om prosjektet forsvarer  destruktive inngrep i et begrenset materiale. Materialets unikhet og begrensede omfang kan gjøre at destruksjon reduserer eller i verste fall fjerner muligheten til å gjennomføre annen forskning på materialet, ikke minst forskning som fordrer prøvetaking. Dette problemet aksentueres ytterligere av at det er sannsynlig at fremtidig forskning vil ha metoder og forskningsspørsmål vi i dag ikke har tilgang på. Å bruke opp et begrenset materiale er derfor i høyeste grad forskningsetisk problematisk.

Dette grunnleggende hensynet gjør minst tre faktorer sentrale. For det første blir det viktig  å vite hvor unikt materialet faktisk er. Hvis det f eks er slik at det skal tas prøver fra en betydelig andel av de eksisterende tennene, innebærer dette at det vil være lite materiale igjen.

For det andre blir det særskilt relevant å skjerpe kravene til høy grad av kompetanse i alle ledd av forskningsprosjektet ytterligere jo mer unikt materialet er. Både prøvetaking og analyser er krevende teknikker som fordrer erfaring for å utføres på beste måte, og minimere risikoen for feil underveis i prosessen. For verdifullt og unikt materiale bør aktiv tilstedeværelse av seniorforskere med høy grad av relevant spisskompetanse og erfaring derfor kunne kreves i hver fase av forskningen som innebærer slik risiko.

For det tredje blir det i slike situasjoner avgjørende at prosjektet som helhet er gjennomførbart. Et prosjekt som har for store usikkerhetsmomenter knyttet til seg mht gjennomføring, bør ikke inkludere destruksjon av unikt materiale, fordi slike betingelser reduserer sannsynligheten for at forskningsprosjektets mål vil innfris og de ønskede resultatene oppnås.

I dette tilfellet anser utvalget på grunnlag av den innsendte dokumentasjonen at alle disse tre faktorene er potensielt problematiske. Materialet som det skal tas relativt store prøver fra, synes begrenset i omfang. Personen som ut fra utvalgets forståelse skal utføre prøvetakingen og deler av analysene er, selv om hun besitter osteologisk kompetanse, en MA-student med begrenset erfaring. Og prosjektet som beskrevet er meget stort og ytterst ambisiøst. Der er likevel stadig uklarheter omkring sentrale faktorer, såsom prosjektets eksakte forskningsspørsmål, graden av destruktivitet og tilgjengeliggjøring av resultater. Disse faktorene er relevante for en endelig vurdering.

Vedtak: Fossheim utarbeider en liste med spørsmål til Jarman, og endelig svarbrev utarbeides når denne informasjonen er kommet inn.

I behandlingen av denne saken ble det også diskutert på et generelt plan hva som eventuelt skulle være kriteriene for en reevaluering av materiale som hhv ”nordisk” eller ”samisk”, og hva som eventuelt ville være de etiske implikasjoner av en slik reevaluering. En del av den konkrete bakgrunnen for denne problematiseringen er at deler av materialet prosjektet omhandler, kommer fra tradisjonelle samiske områder, som f eks Snåsa kommune.

 6  Utarbeidelse av egne retningslinjer

Utvalget gikk gjennom utkastet til etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. De følgende punkter ble påpekt som faktorer som bør inkluderes eller tydeliggjøres som forskningsetisk relevante momenter.

• Relevansen av kompetanse, både hos den enkelte forsker/henvender og i de involverte miljøene for et prosjekt
• Betydningen av å innhente og å kunne dokumentere tillatelser der det er relevant
• Punktet som nå heter ”Hensyn til funnkonteksten” bør spisses i tittel og tekst til problemer som angår etisk tvilsom proveniens.
• Punktet ”Respekt for andre forskere” (siste setning) bør eventuelt også problematisere logistiske utfordringer som følger av at flere forskere ønsker tilgang til det samme materialet på samme tid. Her er det imidlertid viktig å bevare poenget om at materialet skal være tilgjengelig.
• Gå gjennom dokumentet som helhet med tanke på de spesielle utfordringer som har å gjøre med utgravningsprosjekter.
• Inkluder et eget punkt om å forholde seg til lover og regler.
• F eks i punktene ”Respekt for materialets unikhet”/”Respekt for andre forskere” bør det underliggende spørsmålet ”Er det nødvendig å grave opp også dette, og nå?” komme helt klart frem.
• Overskriften ”Respekt for andre grupper” kan misforstås om den tas ut av kontekst.
• Det ble reist spørsmål om også eksempler bør inkluderes i retningslinjene for å bidra til anskueliggjøringen. En foreløpig konklusjon er at slike elementer ikke hører hjemme i retningslinjene, men at man bør overveie å knytte videre kommentarer og eksempler til hvert punkt ikke minst i den elektroniske versjonen.

Vedtak: Hvert medlem sender Fossheim ytterligere innspill de har til dette utkastet av retningslinjene. Fossheim og resten av arbeidsgruppen går en runde til på dokumentet før det går tilbake til utvalget.

 7  Modifisering av utvalgets mandat

Fossheim informerte om at prosessen med en modifisering av mandatet trolig bør inkludere en høringsrunde, også fordi det opprinnelige utkastet til mandat fikk en slik høring.

Utvalget gikk gjennom utkastet. Innspillene til hvert punkt i mandatet var som følger.

1. –
2. ”tilby”à ”gi”. ”Det vil i første rekke dreie seg om”à ”Dette gjelder i første rekke”.
3. ”utarbeider og oppdaterer”à ”skal oppdatere egne”
4. Endre formuleringene til følgende form: ”Utvalget skal vurdere forsknings- eller utstillingsprosjekter som tar sikte på å […]. Utvalget skal informere om sitt arbeid i relevante miljøer og oppfordre til melding av prosjekter.” ”Det gis opplysninger på et standardskjema som utvalget utarbeider.”
5. –
6. [Prøv å integrere denne paragrafen i §2.]
7.  ”som”
8. ”sammensettes av”à ”inkludere”. minst. ”skal halvparten av medlemmene ved opprettelse oppnevnes for to år, mens resten oppnevnes for fire år”à ”skal det være overlapping mellom virketiden til nye og gamle medlemmer”
9. –

I tillegg ble det konkludert (i) at mandatet bør inkludere henvisning til det formaliserte forholdet til Sametinget i saksbehandlingen; (ii) at ”på” er bedre enn ”ved bruk av” i utvalgets navn; og (iii) at eventuelle initiativer utvalget skal ta i forhold til å påpeke mangler i lovgivning, bør refereres til i mandatet på en mer generell måte.

Det ble også bestemt at fakta om leveringsfrister i forhold til møter ikke hører hjemme i mandatet, men som generell informasjon på nettsidene.

 8  Utkast til engelsk oversettelse

Saken utsettes til neste møte pga tidsnød.

 9  Gjenbegravelsen i Neiden

Gjenbegravelsen i Neiden fant sted 25. september i år. Holand, som var til stede, fortalte kort om at det hadde vært en verdig seremoni med deltakelse bl a fra den norske stat, Sametinget, Universitetet i Oslo, flere europeiske ortodokse kirker og den lokale befolkningen.

Denne gjenbegravelsen ble en sak, og var i gang som prosess, lenge før utvalget ble etablert. Med tanke på mulige fremtidige saker av liknende kompleksitet, bør utvalget ta beslutninger tidlig mht eventuell deltakelse/innspill/fasilitering av dialog.

 

10  Europarådets konvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter

Saken utsettes til neste møte pga tidsnød.

 

11  Hamarøy-utgravningen

Hamarøy-utgravningen er en nødgraving. Utvalget imøteser rapporten fra utgravningen og er særlig opptatt av de problemstillinger som er knyttet til bevaring av humane levninger. Saken reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom nød- og forskningsutgravninger, og om i hvilken grad eller på hvilke måter forskningsetiske betraktninger er relevante for nødutgravninger.

En utgravning som dette kunne også tjene som utgangspunkt for en dialog med forskerne og deres miljøer om relaterte forskningsetiske utfordringer. En mulighet er å ta sikte på et halvdagsseminar og/eller en liten publikasjon som sluttresultat, og la konkrete prosjekter som dette utgjøre grunnlag for utvekslingene.

Vedtak: Utvalgs- og sekretariatsleder vurderer muligheten for å kombinere et av de neste utvalgsmøtene med et slikt samarbeid med et av landets relevante forskningsmiljøer.

 

12  Spørsmål om prosedyre for sirkuleringsbehandling

Det hersket enighet om følgende punkter.

• Sirkuleringsbehandling er ingen erstatning for møter.
• I enhver sak er det spesielt viktig å være på vakt mot eventuelle skjevheter i den diskusjonen som går per epost.
• Hvis en sak eventuelt skal introduseres utenfor ordinært møte, skal hvert utvalgsmedlem sende sine innspill i saken til sekretariatsleder, som samordner alle innspillene til et helhetlig dokument. Dette dokumentet sendes så ut til alle medlemmer for videre innspill og kritikk.

 

13  Eveltuelt

Det var ingen saker til Eventuelt.