Hopp til hovedinnhold

Om Skjelettutvalget

Skjelettutvalget ble opprettet i 2008, på bakgrunn av diskusjoner om tilbakeføring av samisk materiale fra samlinger. Her kan du lese om opprettelsen, samt om utvalgets sammensetning og arbeid i dag.

Bakgrunn for opprettelsen av utvalget

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) ble opprettet i 2008 av Utdannings- og Forskningsdepartementet etter forslag fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og kollegiet ved Universitetet i Oslo.

Slik henvender du deg til Skjelettutvalget:

Saker bør være sendt utvalget senest 3 uker før møtet, men i noen tilfeller kan saksgang foregå per e-post.

Skjelettutvalget møtes fire ganger i året, og behandler da saker som er sendt oss. Utvalget vil som regel be om å få tilsendt en henvendelse via skjema med vedlegg tre uker før neste møte (du finner skjema med veiledning her). Men noen saker kan behandles per e-post utenom de ordinære møtene. Dette avhenger av prosjektet og henvendelsen.

Vi oppfordrer forskere til å ta kontakt med oss (lene.os.johannessen@forskningsetikk.no) på et tidlig stadium i prosjektet for å høre hvordan de bør gå frem. Utvalget oppfordrer forskere til å søke institusjonen hvor materialet er magasinert samtidig som de sender en henvendelse til oss. Forskere som skal søke om ekstern finansiering, oppfordres til særlig tidlig henvendelse til utvalget, slik at de kan få en forskningsetisk vurdering før en søknad skal sendes inn.

Møtedatoer i 2020 er: 

17. mars 
4. juni
12. oktober 
3. desember

Behovet for å opprette en uavhengig nasjonal komité ble tydelig i forbindelse med Universitetet i Oslos arbeid omkring oppbevaring og forskning på samisk materiale ved de Schreinerske samlinger, samt krav om tilbakeføring av deler av dette materialet.

Sammensetning

Utvalget består av ti medlemmer: ni medlemmer med ulik fagbakgrunn og en lekrepresentant.

Utvalget tar stilling til etiske sider ved forskning der kildematerialet omfatter menneskelige levninger (det vil si intakte skjeletter, deler av skjeletter, samt annet menneskelig materiale) som oppbevares ved offentlige museer og samlinger, eller som vil fremkomme ved fremtidige arkeologiske og andre undersøkelser. Det vil i første rekke dreie seg om materiale som er fremkommet ved arkeologiske utgravninger, men kan også omfatte menneskelige levninger som aldri har vært i jorden, men som for eksempel oppbevares i kister og sarkofager.

I sitt arbeid tar utvalget hensyn til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av nasjonale og internasjonale organer, i tillegg til bestemmelser nedfelt i eksisterende lovverk, som kulturminneloven og gravferdsloven, samt konvensjoner Norge har sluttet seg til, som den europeiske konvensjonen om vern av den arkeologiske kulturarv (Maltakonvensjonen). Utvalget skal også utarbeide egne retningslinjer.

Retningslinjer

I 2013 gav Skjelettutvalget ut Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. I 2018 ble disse erstattet av Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. I tillegg ga utvalget samme år ut Veileder ved funn av menneskelige levninger.

Mandat

Mandatet for Skjelettutvalget er gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Sist revidert i oktober 2019.

  1. Utvalget er et fagorgan tilknyttet De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). 
  2. Mandatet gis av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), og utvalget er faglig uavhengig. NESH oppnevner også medlemmene, inkludert leder og nestleder. 
  3. Utvalget er rådgivende og skal bidra til å fremme etisk god og ansvarlig forskning på menneskelige levninger.  
  4. Utvalget skal gi råd og veiledning, i dialog med institusjoner og enkeltforskere, i forskningsetiske spørsmål relatert til forskning på menneskelige levninger. Utvalget skal behandle enkeltsaker i utvalgsmøter. Utvalget skal også utarbeide og revidere veiledere og bidra med opplæring, undervisning og formidling på feltet. 
  5. Utvalget kan behandle og gi råd om forskningsprosjekter, undervisning, formidling, utstillinger, repatriering, samt håndtering av menneskelige levninger i forvaltningen og i arkeologiske utgravninger. Kriteriet er at sakene omfatter forskningsrelatert håndtering av menneskelige levninger.  
  6. Menneskelige levninger skal her forstås som skjeletter, deler av skjeletter, og annet menneskelig biologisk materiale fra avdøde personer. Det kan dreie seg om levninger ved offentlige museer og andre samlinger av kulturhistorisk betydning, levninger fra arkeologiske utgravninger, eller levninger som aldri har vært i jorden, for eksempel fra kister og sarkofager. 
  7. Utvalget skal arbeide etter anerkjente forskningsetiske normer, slik det blant annet er nedfelt i forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av nasjonale og internasjonale organer. NESH sine Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi utgjør det overgripende rammeverket. Utvalgets Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger og Veileder ved funn av menneskelige levninger utgjør det mer spesialiserte rammeverket. International Council of Museums (ICOM) sin Code of Ethics for Museums tas også hensyn til i utvalgets arbeid. 
  8. Utvalget skal arbeide etter lovverk, som kulturminnelovensvalbardmiljøloven og gravferdsloven, samt konvensjoner Norge har sluttet seg til, som ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (Genève 1989), Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven (Valletta 1992) og Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter (Strasbourg 1995). 
  9. Utvalget skal ha ti medlemmer, samt én vararepresentant. Ni av medlemmene skal være vitenskapelig fagkyndige fra relevante fagområder. For å sikre bredde og tverrfaglighet skal tre av medlemmene være fra henholdsvis Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Ett av medlemmene skal ha bakgrunn i forskning innen samisk kultur og samfunn. I tillegg skal utvalget ha en lekrepresentant. Medlemmene skal oppnevnes for en periode på fire år, med mulighet for forlengelse i én periode. Medlemmene får godtgjørelse etter satser for statlige utvalg.