Forskningsetisk forum 2024:
Om kunstig intelligens og erfaringer med forskningsetikkloven
Hold av datoen 16. september. Eller meld deg på allerede i dag.
I år diskuterer vi blant annet erfaringer med forskningsetikkloven. Flere institusjoner opplever at det er krevende å skille mellom behandling av uredelighetssaker og andre forskningsetiske spørsmål og saker, som ikke nødvendigvis handler om brudd.
I del to av dagen ser vi på hvordan institusjonene kan møte de forskningsetiske utfordringene som oppstår ved bruk av KI (denne delen blir på engelsk).
Forumet er gratis, og passer særlig for deg som underviser i eller på annet vis jobber med forskningsetikk, ved en forskningsinstitusjon eller andre steder. Les mer om Forskningsetisk forum.
Les siste nummer av Magasinet Forskningsetikk
I denne utgaven kan du blant annet lese om forskere som vi skape et nytt akademia, med kjærlighet som våpen:
– Jeg vil be dere bruke all deres frustrasjon og sinne knyttet til akademia i dag. Dere skal omfavne og kultivere disse følelsene, og ikke neglisjere dem. Men så skal vi transformere dem til noe kreativt og omsorgsfullt og medfølende, sa danske Maria Toft under samlingen The Creation of a Free Scientist Movement. Magasinet-redaktør Elin Fugelsnes var til stede og fulgte arbeidet i Gøteborg. Hun ber oss heie på dem som tør å si fra.
Det gjelder også varslere, som i Norwait-saken. I denne utgaven forteller en av dem sin historie i artikkelen Kreftregisteret kastet ut varsler.
I tillegg kan du lese om akademisk boikott i Forskningsetisk historie, samt debattinnlegg om hvorvidt journalistikk kan være helseforskning og om institusjonenes ansvar i uredelighetssaker.
Magasinet Forskningsetikk nr. 2024-2
Athens statement: Fra forskning til politikk og innovasjon
Direktør Helene Ingierd deltok i arbeidet med Athens statement under årets verdenskonferanse i forskningsintegritet (WCRI). Uttalelsen tar sikte på å adressere hvordan standarder for forskningsintegritet kan formuleres i en tid med økt samhandling mellom akademia og næringsliv, skriver Ingierd.
Presenterte postere på WCRI 2024
For åttende gang ble verdenskonferansen om integritet i forskning (World Conference on Research Integrity, WCRI) arrangert, denne gangen i Athen.
De nasjonale forskningsetiske komiteene presenterte postere om opplæringsressurser, Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk og håndtering av medforfatterskaspskonflikter i helseforskning.
Du kan se posterne her.
Se også nettsidene til WCRI.
Felles faglige temaer: Kunstig intelligens. Urfolk og nasjonale minoriteter.
Målet med felles faglige temaer i De nasjonale forskningsetiske komiteene er å identifisere, opplyse om, og arbeide med aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål innenfor temaer komiteer, utvalg og sekretariat anser som særlig relevante.
Vi jobber nå særlig med to faglige temaer, kunstig intelligens, og urfolk og nasjonale minoriteter.
KI-teknologier påvirker både forskning og samfunn. Det skapes nye muligheter, men også nye utfordringer. Forskningsetisk er det særlig fire spørsmål som er sentrale - hvordan KI påvirker forskningens uavhengighet og åpenhet, hva teknologiene gjør med normer som kvalitet og pålitelighet, konkret ser vi allerede utfordringer knyttet til medforfatterskap, hva KI betyr for beskyttelse av personers integritet og menneskeverd, samt hvordan teknolgoiene påvirker samfunn og natur.
Historisk sett har det blitt gjort grov urett mot urbefolkning og nasjonale minoriteter i forskningens navn i Norge, noe Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport aktualiserer. Overordnet oppstår spørsmålet om urfolk har behov for en egen forskningsetikk, gitt samers stilling som urfolk med særskilte rettigheter til bevaring og utvikling av egen kultur. Mer spesifikt er det behov for å diskutere hvordan spørsmålet om samtykke håndteres best i forskning med urfolk og nasjonale minoriteter, samt hvordan man i forskning kan unngå stereotypiske fremstillinger.
Hva er galt med plagiat, og hva må gjøres?
"I forskningsetikken er dette ganske klart: Internasjonalt og nasjonalt er plagiat regnet som et av de mest alvorlige bruddene på god vitenskapelig praksis", skriver direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene i en kronikk i VG.
De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har blant annet undersøkt omfanget av plagiat i RINO-undersøkelsen fra 2018 (Research Integrity in Norway).
Mer om tematikken finner du i de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, og for naturvitenskap og teknologi. Plagiat er også tema for flere uttalelser fra det nasjonale Granskingsutvalget.
Nærmere drøfting av blant annet plagiatbegrepet i forskningssammenheng og god og dårlig henvisningsskikk, finnes i boken Vitenskapelig (u)redelighet (åpent tilgjengelig).
Forskningsinstitusjonenes overordnete ansvar er beskrevet i Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk.