Forskningsetisk forum 2024:

Om erfaringer med forskningsetikkloven, samt kunstig intelligens

Institusjonene delte erfaringer med håntering av saker etter forskningsetikkloven. Loven har ført til økt bevissthet om forskningsetikk, men den fører også med seg noen utfordringer. 

Forumets andre del handlet om kunstig intelligens. Til tross for den raske utviklingen på feltet, er det enighet om at grunnleggende forskningsetiske prinsipper står seg. Det er imidlertid nødvendig å tenke nytt om flere av prinsipper, som åpenhet og ansvar.

Se oppsummering og opptak fra forumet: Forskningsetisk forum 2024

Ekspertartikler om forskningsetikk i forskningsetisk bibliotek

Forskningsetisk bibliotek (FBIB) inneholder en rekke artikler skrevet av eksperter innen ulike fagområder. De kan brukes som en innføring i forskningsetiske emner i undervisning, eller som utgangspunkt for diskusjon.

Se for eksempel: Genmodifiserte organismer 
Kvalitativ metode
Når barn deltar i forskning
Kulturarv med tvilsomt opphav

Du finner alle artiklene under fanen Tema øverst på siden. Du finner dem også her Forskningsetisk bibliotek.

Les Magasinet Forskningsetikk

99815_Forskningsetikk_02_24_forside.jpg

I denne utgaven kan du blant annet lese om forskere som vi skape et nytt akademia, med kjærlighet som våpen:

– Jeg vil be dere bruke all deres frustrasjon og sinne knyttet til akademia i dag. Dere skal omfavne og kultivere disse følelsene, og ikke neglisjere dem. Men så skal vi transformere dem til noe kreativt og omsorgsfullt og medfølende, sa danske Maria Toft under samlingen The Creation of a Free Scientist Movement. Magasinet-redaktør Elin Fugelsnes var til stede og fulgte arbeidet i Gøteborg. Hun ber oss heie på dem som tør å si fra

Det gjelder også varslere, som i Norwait-saken. I denne utgaven forteller en av dem sin historie i artikkelen Kreftregisteret kastet ut varsler.

I tillegg kan du lese om akademisk boikott i Forskningsetisk historie, samt debattinnlegg om hvorvidt journalistikk kan være helseforskning og om institusjonenes ansvar i uredelighetssaker.

Magasinet Forskningsetikk nr. 2024-2

Athens statement: Fra forskning til politikk og innovasjon

Direktør Helene Ingierd deltok i arbeidet med Athens statement under årets verdenskonferanse i forskningsintegritet (WCRI). Uttalelsen tar sikte på å adressere hvordan standarder for forskningsintegritet kan formuleres i en tid med økt samhandling mellom akademia og næringsliv, skriver Ingierd. 

Les mer

Felles faglige temaer: Kunstig intelligens. Urfolk og nasjonale minoriteter.

Målet med felles faglige temaer i De nasjonale forskningsetiske komiteene er å identifisere, opplyse om, og arbeide med aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål innenfor temaer komiteer, utvalg og sekretariat anser som særlig relevante.

Vi jobber nå særlig med to faglige temaer, kunstig intelligens, og urfolk og nasjonale minoriteter. 

KI-teknologier påvirker både forskning og samfunn. Det skapes nye muligheter, men også nye utfordringer. Forskningsetisk er det særlig fire spørsmål som er sentrale - hvordan KI påvirker forskningens uavhengighet og åpenhet, hva teknologiene gjør med normer som kvalitet og pålitelighet, konkret ser vi allerede utfordringer knyttet til medforfatterskap, hva KI betyr for beskyttelse av personers integritet og menneskeverd, samt hvordan teknolgoiene påvirker samfunn og natur. 

Historisk sett har det blitt gjort grov urett mot urbefolkning og nasjonale minoriteter i forskningens navn i Norge, noe Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport aktualiserer. Overordnet oppstår spørsmålet om urfolk har behov for en egen forskningsetikk, gitt samers stilling som urfolk med særskilte rettigheter til bevaring og utvikling av egen kultur. Mer spesifikt er det behov for å diskutere hvordan spørsmålet om samtykke håndteres best i forskning med urfolk og nasjonale minoriteter, samt hvordan man i forskning kan unngå stereotypiske fremstillinger.

Les mer

 

Hva er galt med plagiat, og hva må gjøres?

"I forskningsetikken er dette ganske klart: Internasjonalt og nasjonalt er plagiat regnet som et av de mest alvorlige bruddene på god vitenskapelig praksis", skriver direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene i en kronikk i VG.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har blant annet undersøkt omfanget av plagiat i RINO-undersøkelsen fra 2018 (Research Integrity in Norway). 

Bokomslag vitenskapelig (u)redelighet crop.jpg

Mer om tematikken finner du i de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, og for naturvitenskap og teknologi. Plagiat er også tema for flere uttalelser fra det nasjonale Granskingsutvalget.

Nærmere drøfting av blant annet plagiatbegrepet i forskningssammenheng og god og dårlig henvisningsskikk, finnes i boken Vitenskapelig (u)redelighet (åpent tilgjengelig).

Forskningsinstitusjonenes overordnete ansvar er beskrevet i Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk.

Tilgjengelighetserklæring

Målet for De nasjonale forskningsetiske komiteenes tilgjengelighetsarbeid er å gjøre forskningsetikk.no tilgjengelig for alle. Vi skal følge gjeldende lover og retningslinjer på feltet, deriblant Web Content Accessibility Guidelines (WCAG).

Meld deg på nyheitsbrevet vårt!

Meld deg på nyheitsbrevet vårt. Då får du jamlege nyheiter om verksemda vår og om forskingsetikk (ca 10 utsendingar per år).