Omslag med bilde av Oddmund Hoel i dress utenfor slottet.

Nytt nummer av Magasinet Forskningsetikk:

Statsråd Hoels visjoner. Avla vitenskapsed. Hvordan ta beslutninger i gruppe?

Nybakt statsråd Oddmund Hoel er opptatt av å verne forskningen mot ulike former for press, blant annet fra politikere. Men det betyr ikke at politikere aldri skal blande seg inn, mener han.

Les mer: – Forskere og politikere må respektere hverandre

I Frankrike må alle doktorkandidater nå avlegge en vitenskapsed. Elina Halttunen er muligens den eneste som har gjort det i Norge.

Les mer: På tro og ære

Ulike tankefeller og støy kan føre til at grupper gjør absurde feilvurderinger, ifølge psykolog Jan-Ole Hesselberg. I denne utgaven av Magasinet Forskningsetikk kan du lese om hvordan hans erfaringer har fått to nasjonale etikkorganer til å prøve ut nye måter å behandle saker på. 

Les mer: Beslutningsverging

Du kan også lese om Paolo Macchiarinis kjærlighetsbløff, om hytte-data som viste seg vanskelige å dele og om tiden da forsøksdyr ble ansett som sjelløse maskiner.

Hele magasinet finner du her

Nye EU-retningslinjer: Living guidelines on the responsible use of generative AI in research

EU-kommisjonen og European Research Area (ERA) Forum har utviklet et sett med retningslinjer for ansvarlig utvikling og bruk av generativ kunstig intelligens i Europa. Retningslinjene er særlig basert på prinsippene fra European Code of Conduct for Research Integrity og Ethics guidelines for trustworthy AI.

Retningslinjene har egne anbefalinger for forskere, forskningsorganisasjoner og forskningsfinansiører. Forskere advares for eksempel mot bruk av KI i fagfellevurdering og i evaluering av prosjektforslag. Forskningsorganisasjoner bør ta ansvar for opplæring i bruk av generative KI-verktøy. Der det er mulig og nødvendig anmodes de om å fasilitere lokale eller skybaserte versjoner av generative KI-verktøy som de selv kan styre. 

Du finner retningslinjene her

Hva er galt med plagiat, og hva må gjøres?

"I forskningsetikken er dette ganske klart: Internasjonalt og nasjonalt er plagiat regnet som et av de mest alvorlige bruddene på god vitenskapelig praksis", skriver direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene i en kronikk i VG.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har blant annet undersøkt omfanget av plagiat i RINO-undersøkelsen fra 2018 (Research Integrity in Norway). 

Bokomslag vitenskapelig (u)redelighet crop.jpg

Mer om tematikken finner du i de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, og for naturvitenskap og teknologi. Plagiat er også tema for flere uttalelser fra det nasjonale Granskingsutvalget.

Nærmere drøfting av blant annet plagiatbegrepet i forskningssammenheng og god og dårlig henvisningsskikk, finnes i boken Vitenskapelig (u)redelighet (åpent tilgjengelig).

Forskningsinstitusjonenes overordnete ansvar er beskrevet i Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk.

Tilgjengelighetserklæring

Målet for De nasjonale forskningsetiske komiteenes tilgjengelighetsarbeid er å gjøre forskningsetikk.no tilgjengelig for alle. Vi skal følge gjeldende lover og retningslinjer på feltet, deriblant Web Content Accessibility Guidelines (WCAG).

Meld deg på nyheitsbrevet vårt!

Meld deg på nyheitsbrevet vårt. Då får du jamlege nyheiter om verksemda vår og om forskingsetikk (ca 10 utsendingar per år).