Felles faglige temaer:

Kunstig intelligens. Urfolk og nasjonale minoriteter.

Målet med felles faglige temaer i De nasjonale forskningsetiske komiteene er å identifisere, opplyse om, og arbeide med aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål innenfor temaer komiteer, utvalg og sekretariat anser som særlig relevante.

Vi jobber nå særlig med to faglige temaer, kunstig intelligens, og urfolk og nasjonale minoriteter. 

KI-teknologier påvirker både forskning og samfunn. Det skapes nye muligheter, men også nye utfordringer. Forskningsetisk er det særlig fire spørsmål som er sentrale - hvordan KI påvirker forskningens uavhengighet og åpenhet, hva teknologiene gjør med normer som kvalitet og pålitelighet, konkret ser vi allerede utfordringer knyttet til medforfatterskap, hva KI betyr for beskyttelse av personers integritet og menneskeverd, samt hvordan teknolgoiene påvirker samfunn og natur. 

Historisk sett har det blitt gjort grov urett mot urbefolkning og nasjonale minoriteter i forskningens navn i Norge, noe Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport aktualiserer. Overordnet oppstår spørsmålet om urfolk har behov for en egen forskningsetikk, gitt samers stilling som urfolk med særskilte rettigheter til bevaring og utvikling av egen kultur. Mer spesifikt er det behov for å diskutere hvordan spørsmålet om samtykke håndteres best i forskning med urfolk og nasjonale minoriteter, samt hvordan man i forskning kan unngå stereotypiske fremstillinger.

Les mer

NEM fastholder at Dagbladet brøt helseforskningsloven

«Ytringsfriheten er en viktig menneskerettighet som i noen tilfeller må vike for hensynet til enkeltmenneskers liv, helse og privatliv. Dette gjelder også for pressen», skriver Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) i et svar til Statens Helsetilsyn om tilsynets håndtering av Dagbladets reportasjeserie «En syk skinasjon».

Helsetilsynet skriver i brev av 25. april at de avslutter tilsynssaken mot Dagbladet uten videre oppfølging.

De begrunner beslutningen særlig med at «pressefrihet, og særlig fravær av forhåndskontroll, [er] grunnlovsfestet og må gis stor vekt ved forståelse og anvendelse av særlovgivning». 

NEM skriver at det er vanskelig å forstå «hva Helsetilsynet egentlig har kommet fram til og hvorfor», og påpeker at de ikke har bedt om en revurdering av om forskningen skulle hatt forhåndsgodkjenning.

Les hele svaret

 

- Utfordringer knyttet til internasjonalt samarbeid bør håndteres i sammenheng med det forskningsetiske arbeidet

Når forskere og forskningsinstitusjoner samarbeider på tvers av landegrenser, kan det dukke opp en rekke problemstillinger: fra mindre ulikheter i forskertradisjoner til rene sikkerhetstrusler på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Webinaret Ansvarlig internasjonalt samarbeid: Forskningsetikk i internasjonale samarbeidsrelasjoner 25. april tok opp hvordan disse problemstillingene kan løses i praksis.

- Vi anbefaler at problemstillinger som oppstår håndteres i sammenheng med det øvrige forskningsetiske arbeidet ved institusjonene, sa Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), i sin innledning. 

Hun utdypet at det blant annet handler om kompetanse og forskningsfrihet.

- Det er ønskelig at de konkrete utfordringene løses på lavest mulig nivå, i fagmiljøene selv, og med støtte fra ledelsen.

Slik sikres også kvalitet i vurderingene, påpekte Ingierd.

- Skal man gjøre gode vurderinger knyttet til misbruk av forskningen og minimere risiko for dette, vil det være nødvendig å ha inngående kjennskap til forskningen som skal vurderes.

HK-dir ga i fjor ut Retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid for å støtte forskere og institusjoner i deres arbeidet. Webinaret er det første i en serie.

Lenke til opptak av webinaret følger

 

Innspillsmøte om systemmeldingen:

– Forskning av høy kvalitet må være fundert på god vitenskapelig praksis og etiske standarder

12. april holdt Kunnskapsdepartementet innspillsmøte om stortingsmeldingen om forskningssystemet. FEK-direktør Helene Ingierd pekte på at meldingen bør anerkjenne forskningsetikk og akademisk frihet som forutsetninger for kvalitet, åpenhet og tillit til forskning.

Skal vi ha forskning av høy kvalitet som kan komme samfunnet nytte, må den være fundert på god vitenskapelig praksis og etiske standarder. Bakteppet er at den akademiske friheten er under press på ulike måter, sa Ingierd. Hun pekte også på behovet for et kompetanseløft, og for at alle aktører i forskningssystemet tar ansvar for forskningsetikken. 

Les hele innspillet

 

Hva er galt med plagiat, og hva må gjøres?

"I forskningsetikken er dette ganske klart: Internasjonalt og nasjonalt er plagiat regnet som et av de mest alvorlige bruddene på god vitenskapelig praksis", skriver direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene i en kronikk i VG.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har blant annet undersøkt omfanget av plagiat i RINO-undersøkelsen fra 2018 (Research Integrity in Norway). 

Bokomslag vitenskapelig (u)redelighet crop.jpg

Mer om tematikken finner du i de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, og for naturvitenskap og teknologi. Plagiat er også tema for flere uttalelser fra det nasjonale Granskingsutvalget.

Nærmere drøfting av blant annet plagiatbegrepet i forskningssammenheng og god og dårlig henvisningsskikk, finnes i boken Vitenskapelig (u)redelighet (åpent tilgjengelig).

Forskningsinstitusjonenes overordnete ansvar er beskrevet i Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk.

Tilgjengelighetserklæring

Målet for De nasjonale forskningsetiske komiteenes tilgjengelighetsarbeid er å gjøre forskningsetikk.no tilgjengelig for alle. Vi skal følge gjeldende lover og retningslinjer på feltet, deriblant Web Content Accessibility Guidelines (WCAG).

Meld deg på nyheitsbrevet vårt!

Meld deg på nyheitsbrevet vårt. Då får du jamlege nyheiter om verksemda vår og om forskingsetikk (ca 10 utsendingar per år).