Nyheter

– Nå tar vi kraftige grep for å gi større tillit. Tar bort mange av tellekantene, mindre detaljstyring.

Fra 15. mars får Helsedataservice myndighet til å fatte vedtak om tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og dispensasjon fra taushetsplikten.

Rettleiarrolla og internasjonalt samarbeid er prioriterte tema. Det kjem også fleire nye ressursar for institusjonane.

De nasjonale forskningsetiske komiteene har bistått UiO i utviklingen av animasjonsfilmen «Skal du delta i forskning? Dette bør du vite!».

Årets tildelingsbrev fastholder målene til De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Den siste tiden har det vært debatt på Twitter knyttet til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefags (NEMs) behandling av saken «Et 3-dagers kurs for kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME) hos voksne: en randomisert, kontrollert studie». Her gir vi svar på en del spørsmål som har dukket opp i diskusjonen.

Ikke vær naive, ikke glem menneskene og ikke finn opp hjulet på ny. Dette var noen av innspillene da Lederforum for forskningsetikk tok opp dilemmaer knyttet til sikkerhetsvurderinger og internasjonalt samarbeid. – Målet er en spiss og avgrenset kontroll, beroliget UD.

NEM har tatt initiativ til en evaluering av helseforskningsloven. Dette ble et hovedtema under årets Storfellesmøte. Endringer med nye Helsedataservice, helsetilsynets arbeid og institusjonenes bruk av vedtak fra REK og NEM sto også i fokus under møtet.

Regjeringen har nedsatt to ekspertgrupper til å vurdere hvordan vi kan sikre bedre og raskere tilgang til kunnskap ved neste krise. Rapporten som omhandler innsamling og deling av data, ble presentert for årets Storfellesmøte for REK og NEM.

Da bestemmelsen om dispensasjon fra taushetsplikt ble flyttet ut av helseforskningsloven, oppsto nye utfordringer for REK og NEM. – Formålet med endringene har vært å rydde, ikke endre noe særlig, sa Elisabeth Vigerust i HOD under årets Storfellesmøte.

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) har nylig gitt ut en grundig revisjon av "Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger".  

Medforfattarskap, publiseringsetikk hos forlag og handtering av ulike forskingsetiske saker stod på dagsordenen då rundt 130 påmelde deltok på årets forum.

«Institusjonene har et ansvar for å ta opp alle problemstillinger som måtte oppstå, også slike som til vanlig ikke regnes som uredelighetssaker», heter det i forarbeidene til forskningsetikkloven. Men hvordan skille de ulike sakene og håndtere dem på best mulig måte?

Årets Storfellesmøte tar blant annet for seg helsebegrepet - hva ligger i det? Og hvordan fungerer dagens helseforskningslovgivning?

– Et mål å bidra i den globale utviklingen av forskningsetikk, sier direktør Helene Ingierd.

Statens Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag (SSA-F) er nå oppdatert og inkludert i DFØs portefølje. Den nye versjonen viser tydelig til kravet om å følge forskningsetiske retningslinjer og ivareta akademisk frihet.

Sosial rettferdighet er uvegerlig knyttet til forskningsintegritet, men rettferdig fordeling er ikke tilstrekkelig. Urettferdigheten som er begått i fortiden krever også gjenopprettende rettferdighet, mener professor Thuli Madonsela, en av hovedtalerne under verdenskonferansen for forskningsintegritet (WCRI) i Sør-Afrika.

En viktig funksjon for verdenskonferansene i forskningsintegritet, har vært å formulere felles standarder. Årets konferanse tar for seg rettferdighet.

Det foregår en interessant diskusjon i offentligheten om medforfatterskap i vitenskapelige arbeider.– Vi får mange henvendelser om dette, og det er bra at problemene knyttet til medforfatterskap og det presset yngre forskere utsettes for, settes på dagsorden, sier direktør Helene Ingierd.

Nye og gjenvalgte medlemmer fikk både et historisk tilbakeblikk og en introduksjon til to temaer som blir særlig sentrale for komiteer og utvalg i år under Årskonferansen for De nasjonale forskningsetiske komiteene 7. mars.

– Standardavtalen for forsknings- og utredningsoppdrag er viktig fordi den markerer en grense mellom oppdragsforskning som skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, og konsulentoppdrag.

– Vi har vært heldige som har hatt fem så dyktige og dedikerte fagpersoner, som har bidratt sterkt til at komiteene har markert seg overfor forskere og forskningsinstitusjoner, andre aktører og i offentligheten disse årene, sa FEK-direktør Helene Ingierd, da hun takket av komité- og utvalgsledere på tampen av 2021.

"De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har en viktig rolle å fylle som rådgiver for forskningsmiljøene i det forskningsetiske arbeidet."

Det understreka fagdirektør Kari Bjørke i Kunnskapsdepartementet under Nasjonalt seminar for behandling av ureielegheitssaker.

– Et fantastisk engasjement i forskerfellesskapet, sier leder Elisabeth Staksrud i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

Etter en grundig vurdering, og i lys av Datatilsynets rapport, avslutter De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) sin tilstedeværelse på Facebook.

Fra De nasjonale forskningsetiske komiteene, 19. november 2021.

Det er ikke sikkert et prosjekt er forskningsetisk forsvarlig, selv om loven er fulgt. Dette var et av temaene under åpent møte om personvern og forskningsetikk. Det ble også opphetet debatt rundt smittesporingsappen. 

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) ønsker innspill til Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Alle kan avgi høringssvar. Høringssvar er offentlige og vil publiseres på våre nettsider. Høringen er nå avsluttet.

For at forskningsetisk refleksjon skal bli en del av institusjonens kultur, må det være fast på agendaen, hos både ledelse og forskergrupper. 

Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK) viser til invitasjonen til å kome med innspel til Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning for perioden 2023–2032.

Både forskningsinstitusjoner og andre aktører må ta ansvar for forskningsetikk, men hvilke aktører, og hvilket ansvar?

I sin årsmelding for 2020, kommer Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) med to prinsipielle avklaringer.

Korona har satt forskningsetiske prinsipper under press, men er dette tiden for å revurdere vårt etiske rammeverk? (Publisert i Morgenbladet 14. februar.)

Hvordan fremme åpenhet i hele forskningssystemet? Hvordan håndtere interessekonflikter i internasjonale samarbeid? Det er blant spørsmålene i OECD-prosjektet "Research norms, standards and integrity".  

Korona har preget det forskningsetiske året, men også andre saker har vært høyt på dagsorden. Vi oppsummerer 2020 i årets siste podkast.

Vi gir tips til hvordan du kan undersøke hva som ligger bak en nyhetsartikkel om forskning, og hvordan du kan vurdere en vitenskapelig artikkel.

Forskarar som har observert brot på god forskingspraksis, svarar meir negativt på spørsmål om eiga arbeidsmiljø. Det viser nye funn frå forskingsprosjektet Research Integrity in Norway (RINO), som blei lagt fram fredag under Lederforum for forskningsetikk.