Nyheter

Det var beskjeden fra Dr. Isidoros (Dorian) Karatzas, Head of the Research Ethics and Integrity Sector i EU-kommisjonen. Han var en av innlederne under ENRIO-kongressen 2023.

Tre av medlemmene fra sekretariatet presenterte postere under ENRIO-kongressen 7.-8. september.

Av Helene Ingierd, direktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) Ragnhild Aursnes Dammen, sekretariatsleder, Nasjonalt utvalg for granskning av uredelighet i forskning (GRU) Thomas Østerhaug, sekretariatsleder, Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vidar Enebakk, sekretariatsleder, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)

Europeiske retningslinjer for forskningsintegritet fra All European Academies, ALLEA, har kommet i revidert versjon.

– Det er viktig for NENT å bidra til en god artikulering av etikken rundt muligheter og utfordringer i et så sentralt og nyskapende felt som KI-forskning, sier leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Hallvard Fossheim.

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har nylig sendt en revidert versjon av retningslinjene på høring. Komiteen ønsker innspill til alle deler av dokumentet.

– Nå tar vi kraftige grep for å gi større tillit. Tar bort mange av tellekantene, mindre detaljstyring.

Fra 15. mars får Helsedataservice myndighet til å fatte vedtak om tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og dispensasjon fra taushetsplikten.

Hvordan kan De nasjonale forskningsetiske komiteene bidra til institusjonenes opplæring i veiledning? Og hvilke forskningsetiske ressurser kan støtte forskere under internasjonalt samarbeid? 

Rettleiarrolla og internasjonalt samarbeid er prioriterte tema. Det kjem også fleire nye ressursar for institusjonane.

De nasjonale forskningsetiske komiteene har bistått UiO i utviklingen av animasjonsfilmen «Skal du delta i forskning? Dette bør du vite!».

Årets tildelingsbrev fastholder målene til De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Den siste tiden har det vært debatt på Twitter knyttet til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefags (NEMs) behandling av saken «Et 3-dagers kurs for kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME) hos voksne: en randomisert, kontrollert studie». Her gir vi svar på en del spørsmål som har dukket opp i diskusjonen.

Ikke vær naive, ikke glem menneskene og ikke finn opp hjulet på ny. Dette var noen av innspillene da Lederforum for forskningsetikk tok opp dilemmaer knyttet til sikkerhetsvurderinger og internasjonalt samarbeid. – Målet er en spiss og avgrenset kontroll, beroliget UD.

NEM har tatt initiativ til en evaluering av helseforskningsloven. Dette ble et hovedtema under årets Storfellesmøte. Endringer med nye Helsedataservice, helsetilsynets arbeid og institusjonenes bruk av vedtak fra REK og NEM sto også i fokus under møtet.

Regjeringen har nedsatt to ekspertgrupper til å vurdere hvordan vi kan sikre bedre og raskere tilgang til kunnskap ved neste krise. Rapporten som omhandler innsamling og deling av data, ble presentert for årets Storfellesmøte for REK og NEM.

Da bestemmelsen om dispensasjon fra taushetsplikt ble flyttet ut av helseforskningsloven, oppsto nye utfordringer for REK og NEM. – Formålet med endringene har vært å rydde, ikke endre noe særlig, sa Elisabeth Vigerust i HOD under årets Storfellesmøte.

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) har nylig gitt ut en grundig revisjon av "Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger".  

Medforfattarskap, publiseringsetikk hos forlag og handtering av ulike forskingsetiske saker stod på dagsordenen då rundt 130 påmelde deltok på årets forum.

«Institusjonene har et ansvar for å ta opp alle problemstillinger som måtte oppstå, også slike som til vanlig ikke regnes som uredelighetssaker», heter det i forarbeidene til forskningsetikkloven. Men hvordan skille de ulike sakene og håndtere dem på best mulig måte?

Årets Storfellesmøte tar blant annet for seg helsebegrepet - hva ligger i det? Og hvordan fungerer dagens helseforskningslovgivning?

– Et mål å bidra i den globale utviklingen av forskningsetikk, sier direktør Helene Ingierd.

Statens Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag (SSA-F) er nå oppdatert og inkludert i DFØs portefølje. Den nye versjonen viser tydelig til kravet om å følge forskningsetiske retningslinjer og ivareta akademisk frihet.

Sosial rettferdighet er uvegerlig knyttet til forskningsintegritet, men rettferdig fordeling er ikke tilstrekkelig. Urettferdigheten som er begått i fortiden krever også gjenopprettende rettferdighet, mener professor Thuli Madonsela, en av hovedtalerne under verdenskonferansen for forskningsintegritet (WCRI) i Sør-Afrika.

En viktig funksjon for verdenskonferansene i forskningsintegritet, har vært å formulere felles standarder. Årets konferanse tar for seg rettferdighet.

Det foregår en interessant diskusjon i offentligheten om medforfatterskap i vitenskapelige arbeider.– Vi får mange henvendelser om dette, og det er bra at problemene knyttet til medforfatterskap og det presset yngre forskere utsettes for, settes på dagsorden, sier direktør Helene Ingierd.

Nye og gjenvalgte medlemmer fikk både et historisk tilbakeblikk og en introduksjon til to temaer som blir særlig sentrale for komiteer og utvalg i år under Årskonferansen for De nasjonale forskningsetiske komiteene 7. mars.

– Standardavtalen for forsknings- og utredningsoppdrag er viktig fordi den markerer en grense mellom oppdragsforskning som skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, og konsulentoppdrag.

Det understreka fagdirektør Kari Bjørke i Kunnskapsdepartementet under Nasjonalt seminar for behandling av ureielegheitssaker.

Det er ikke sikkert et prosjekt er forskningsetisk forsvarlig, selv om loven er fulgt. Dette var et av temaene under åpent møte om personvern og forskningsetikk. Det ble også opphetet debatt rundt smittesporingsappen. 

Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK) viser til invitasjonen til å kome med innspel til Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning for perioden 2023–2032.