GT-musa

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Mye av kreftforskningen som foregår i dag, gjøres i musemodeller. En forsker, Hilde, har funnet en variant av et protein som ser ut til å påvirke et gen slik at brystkreft utvikles. Det forskerne prøver å finne ut, er hvilke betingelser som skal til, for at proteinet påvirker genet på en slik måte.

Til denne forskningen trenges mange mus. Dyremodellen er en egnet modell for de prosessene som skjer i mennesket. På forhånd har man avlet fram en helt spesiell mus som har det aktuelle genet, ”GT-musa” kalles den. Det har tatt flere år å forske fram denne musen med de helt spesielle egenskapene, og Hilde har erfart mye prøving og feiling. Mange mus har dødd underveis, anslagsvis har hvert forsøk resultert i 50 døde mus.

Hilde jobber i et team som har internasjonale kontakter og gjerne vil ligge i front med forskningen. Hvert dyreforsøk er godkjent av Forsøksdyrutvalget som har oppfordret til å tenke alternativ til dyremodeller. Men da hun nevnte det for sjefen sin, bare blåste han av henne. Ingenting kan konkurrere ut våre dyremodeller, var hans svar.

Dette stadiet de er kommet til nå, krever bruk av mange dyr. Bittesmå variasjoner må gjøres hver gang for å finne ut hva som påvirker proteinet. De musene som blir syke raskt, får et kort liv og lider ikke mer enn man kan tillate. Verre er det med de musene som bare får små symptomer, men uventede og smertefulle bivirkninger. Hvor langt skal man la disse forsøkene gå før musene avlives? Ved å presse denne grensen vil forskerne raskere få et svar og kanskje også et internasjonalt gjennombrudd.

• Hva bør forskerne tenke på før de går i gang med dyreforsøk?
• Selv om de har fått tillatelse av Forsøksdyrutvalget, har de ikke en plikt til selv å reflektere?
• Er det riktig av en sjef å avfeie den yngre forskeren? Hva burde han diskutert med henne?
• Hvordan skal forskerne forholde seg til dilemmaet om avliving / raske resultater?