Oppdragsforskning

En oppdragsforsker har levert et utkast til sluttrapport til en oppdragsgiver og avventer tilbakemelding mht. faktafeil eller lignende. Kommentarene fra oppdragsgiver går mye lenger enn som så. Under dekke av kvalitetskontroll utgir kommentarene seg for å være faglig fundert kritikk av konklusjoner og formuleringer det hevdes ikke å være dekning for i datamaterialet. Oppdragsgiveren krever en nedtoning av visse kritiske punkter rettet mot oppdragsgiverens policy og adferd. Oppdragsforskeren står imidlertid på sitt og mener de endringene som oppdragsgiveren krever, undergraver forskningens integritet.

Forsøk på kompromiss virker umulig. Oppdragsgiveren mener at mer avdempede formuleringer ikke vil endre substansen i nevneverdig grad, bare formen. Det er ikke nødvendigvis den som skriker høyest som blir hørt. Oppdragsforskeren på sin side hevder at budskapet blir utydelig hvis de foreslåtte endringene aksepteres; det er nødvendig med skarpt formulert kritikk basert på data for at oppdragsgiveren som adressat skal foreta en omlegging av policy og praksis.

Ledelsen ved oppdragsforskerens institusjon er bekymret for at en tilspisset konflikt med en viktig oppdragsgiver, vil kunne få store negative økonomiske konsekvenser. Av den grunn blir forskeren ‘overkjørt’ av sin leder, som er villig til å akseptere de fleste av oppdragsgiverens krav.  

• Hvor langt kan en oppdragsgiver tillate seg å gripe inn i oppdragstakerens konklusjoner og formuleringer når disse er basert på et solid faglig grunnlag?
• Går det an å trekke et prinsipielt skille mellom faglig fundert kvalitetssikring og utilbørlig ‘ufarliggjøring’? I så fall, hvordan kan det gjøres?
• Hvilke kompromisser vil være forskningsetisk forsvarlige i denne konflikten?
• Er det forskningsetisk forsvarlig at instituttledelsen imøtekommer oppdragsgiverens krav for å forsvare institusjonens økonomi?

Les mer

• Oppdragsforskning i Forskningsetisk bibliotek.