Forskning med skjult agenda

En forsker vil studere folks oppfatning av egen kompetanse om såkalt 'finkultur' som opera, arkitektur og poesi. Teorien tilsier at det er store gap mellom faktisk og egenrapportert kompetanse. Dette forklares ofte som 'IoI', 'Ignorance of Ignorance', altså at en person er ute av stand til å se egne begrensninger på alle felt i livet.

Finkultur er et godt felt å bruke for å avdekke fenomenet, både fordi temaet inkluderer fakta som kan etterprøves, og fordi mangel på slik faktakunnskap er relativt vanlig. Prosjektet går ut på å gjennomføre semistrukturerte dybdeintervjuer på 1-2 timer med 25 personer, og deretter analysere materialet for å avdekke hvilke strategier personer med utpreget IoI benytter seg av.

1. Gitt at metoden går ut på å avsløre IoI og strategier som informantene ikke skal vite om selv, hvordan kan forskeren innhente informert samtykke fra informantene? Finnes det en måte å gjøre det på som ikke undergraver resultatene? Hvis ikke, kan det være akseptabelt å gjennomføre prosjektet med bare begrenset informasjon på forhånd?
2. Forskeren legger til grunn at god forskerpraksis innebærer å dele resultatene med informantene i etterkant. Hvordan kan dette i så fall best gjøres, uten å såre informantene eller skade deres selvbilde? Kan det være riktig å gjennomføre prosjektet selv om det ikke finnes en slik måte?
3. Hvilken kompetanse bør en forsker ha for å kunne gjennomføre et prosjekt av denne typen på en etisk forsvarlig måte? Kunne denne studien  vært gjennomført som del av en Phd-grad? 

Les mer:

• Kvalitativ metode