Tvilsom livredning

Hvilke hensyn må tas ved forskning på akutt behandling av bevisstløse pasienter?

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

I akuttmedisinen har en prosedyre for livredning vært fulgt i 15 år uten at et av de medikamentene som brukes har vært testet vitenskaplig. Dødeligheten med denne behandlingen er ca 90 %. Forskning fra andre land tyder på at dette medikamentet ikke bidrar til økt overlevelse, og kanskje har det bivirkninger som senker overlevelsen. Studiene er imidlertid ikke gode nok til at de er konklusive. Likevel har noen land sluttet å gi dette medikamentet.

Det besluttes nå at nytten og skaden ved medikamentet til alvorlig syke pasienter skal utprøves i en stor kontrollert studie der et tilfeldig utvalg får standard behandling, og resten får behandling uten medikamentet. Fordi alle pasientene er bevisstløse og behandlingen er akutt, kan det ikke hentes inn samtykke.

Er det etisk riktig å forske på denne gruppen pasienter?

Er dette forskning som kommer inn under §32 av Helsinkideklarasjonen?

Skal de pasientene som overlever ha informasjon om at de har vært inkludert i et forsøk?

Skal pårørende til de pasientene som dør ha informasjon om at pasientene har vært inkludert i et forsøk?

Les mer i artikkel om Helsinkideklarasjonen
Les mer om forskning i en klinisk nødsituasjon i dette vedtaket fra NEM: 
Utprøving av intranasal nalokson