Usynlig teater

Kan et forskningsprosjekt hyre skuespillere til å fremstå beruset, slik at de kan observere om bartendere bedriver overskjenking?

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Forskere ved Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) skulle evaluere tiltak for å redusere overskjenking og rusrelatert vold i Trondheim. For å gjøre dette benyttet de metoden ’usynlig teater’. Metoden innebærer at det settes i gang provoserende hendelser, og deltakerne får ikke vite at det de er med på er arrangert. Forskeren deltar og studerer miljøet uten å tilkjennegi at hun er der. I dette forskningsprosjektet gikk to og to skuespillere sammen i par. Den ene spilte overstadig beruset, mens den andre spilte edru.  Skuespillerne opererte ved bardisken, der de testet om de fikk bestille øl eller ikke. Bartenderne ble dermed deltakere i forskningsprosjektet uten at de ble informert om det eller samtykket til det. I tillegg ble de utsatt for en provokasjon av skuespilleren som kunne oppleves som ubehagelig. Det ble gjennomført til sammen 99 forestillinger på utesteder i Trondheim.

Forskerne hevdet at det var nødvendig å benytte denne metoden for å få svar på det de lurte på. I en spørreundersøkelse til de samme skjenkestedene som ble oppsøkt av skuespillere, svarte 93 % at ”servering til berusede personer stoppes umiddelbart”. Metoden usynlig teater viste imidlertid at fire av fem bartendere skjenker folk som er svært beruset. Det ble argumentert med at det er svært viktig at disse funnene kommer frem, slik at det kan igangsettes tiltak som reduserer overskjenking. I rapporten er både skjenkestedene og de ansatte anonyme. NESH hadde flere anmerkninger til prosjektet, som til slutt ble gjennomført. 

  1. Er det akseptabelt å gjennomføre en studie som forutsetter skjult observasjon og registrering av andres atferd uten deres samtykke? Hvorfor/hvorfor ikke?
  2. Overskjenking kan være farlig og potensielt dødelig, gjør dette en forskjell slik at man kan akseptere at forskningen er skjult for deltakerne?
  3. Betyr det noe at de som lurers involveres i egenskap av deres yrkesrolle og ikke som privatpersoner?
  4. Bør de som lures informeres om at de er med på et forskningsprosjekt i etterkant?