ENRIO-kongressen 2025: Status for forskningsintegritet i Europa

Annethvert år arrangerer The European Network of Research Integrity Offices (ENRIO) en konferanse om forskningsintegritet i praksis. Konferansen ble avholdt for tredje gang fra 22.-25. september i Ljubljana, Slovenia.  Flere representanter fra De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) deltok. Et av målene er å utveksle praktiske erfaringer på tvers av landegrenser.

Mange temaer var oppe på konferansen, men et særtrekk  er at selv om utfordringene man står overfor på feltet er nokså like, også fordi forskningen er internasjonal, så er organiseringen av feltet ganske så forskjellig i ulike europeiske land.

Her er kort omtale av rapportert status i noen europeiske land, inkludert vertslandet Slovenia.  

Slovenia

Slovenia har de siste to årene hatt en nasjonal komité for forskningsetikk og -integritet. Selve organiseringen er hjemlet i en nasjonal lov, men etikkvurderingene forankres i The European Code of Conduct for Research Integrity (ALLEA). Slovenia har ikke egne nasjonale retningslinjer, men utarbeidelse av slike er til diskusjon i landet nå.

Komiteens rolle er å komme med «opinions», uttalelser, i de tilfeller komiteen selv finner dette passende. Hovedansvaret for behandling av saker ligger til forskningsinstitusjonene, men hvis noen finner det nødvendig kan den nasjonale komiteen bes om å komme med sine synspunkter. Komiteen jobber nå med å annonsere muligheten for å henvende seg til denne. Komiteen skal dekke både den forskningsinterne integriteten, altså særlig det som angår forholdet mellom forskere, og forhold mellom forskere og deres forskningsinstitusjoner, og den mer vide etikken som også angår forskningsdeltagere, formidling og konsekvenser av forskning. Til nå har komiteen kun hatt fokus på den interne integriteten, men det er også meningen at etikk skal inn i arbeidet, særlig på andre områder enn medisin, som innenfor humaniora og teknologi.

Det utbetales ikke honorar for komitéarbeidet, men departementet dekker kostnader for komiteens virke for øvrig. Etter to års virke for komiteen, er budsjett og støtte, opplæring og nettverksbygging de mest fremtredende utfordringene.

Sverige

Sverige informerte om erfaringer fra de første fem årene med en nasjonal komité for behandling av saker om uredelighet (forfalskning, fabrikkering og plagiering, FFP). Komiteen har 11 medlemmer og ble opprettet med en lov som kom i 2020. Loven gir blant annet en definisjon av hva som ligger i begrepet uredelighet i forskning.

Komiteen har hatt 201 saker. Inntrykket var at denne komiteen er førsteinstans for alle saker som gjelder mulig brudd på normer om FFP. Komiteen behandler ikke saker som gjelder medforfatterskap. Dette behandles på den enkelte forskningsinstitusjon og under annet regelverk.

Når komiteen får inn saker, går behandlingen alltid gjennom en fem-trinns-prosess:

• Are the allegations subject to the Act? (innefor lovens virkeområde?)
• Is planning, conducting or reporting of research involved?
• If so, is there fabrication, falsification or plagiarism?
• If so, is the offence a serious breach of good research practice? (alvorlig?)
• If so, was the offence committed intentionally or through gross negligence? (forsettelig eller grovt uaktsomt?)

Flertallet av de rapporterte sakene anses ikke som «research misconduct». Likevel kan det være snakk om brudd på god praksis jf. ovennevnte fem trinn i behandlingen av saker. Antallet saker har økt, men komiteens vurdering er at dette mest har å gjøre med forbedret informasjon.

Beslutningene kan klages inn til den administrative domstolen i Uppsala og saken kan ev. senere også gå til forvaltningsdomstolen i Stockholm. Av 128 beslutninger har det blitt klaget på 41.

Sverige opplyser at det kun er klager, ikke melder, som er part i disse sakene. Går en sak videre til domstolene så blir også komiteen selv part, og dette er tidkrevende.

Ukraina

Til slutt kort om status på forskningsintegritets-feltet i Ukraina. Man kunne kanskje tro at «myke temaer», som forskningsetikk, ble nedprioritert i krigstider, men her er det snarere omvendt. Et juridisk rammeverk er veldig viktig og nødvendig å ha på plass. De har identifisert en del forskningsintegritets-saker. De aller fleste topp-universitetene har «integrity codes», og i juni i år ble det vedtatt en lov om «academic integrity». På dette feltet er det viktig å vite hva den enkelte institusjon trenger, for landskapet er veldig variert, da noen områder er mer krigsutsatte. Det er også et stort behov for e-læring.  

Dersom du ønsker mer informasjon om hvordan feltet er organisert i europeiske land, kan du ta en titt på ENRIOs nettside her: https://www.enrio.eu/country-reports/