ENRIO-møte våren 2026: Nøkkeldefinisjoner, kunstig intelligens og sikkerhet

Flere viktige prosjekter ble presentert under ENRIO-møtet i Tallinn i mars/april. De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er involvert i flere av dem.

En kvinne og to menn står foran et murhus med utsikt over Tallinn by i bakgrunnen.
FEKs delegasjon til Tallinn. Direktør Helene Ingierd, sekretariatsleder Vidar Enebakk og seniorrådgiver Finn Skre Fjordholm

FEK har som mål å delta aktivt i utviklingen av internasjonale rammeverk på feltet. Samarbeid med andre land i Europa og globalt er også viktig for å sikre oppdatert kunnskap. Et viktig nettverk er The European Network of Research Integrity Offices, ENRIO. I overgangen mars/april møttes medlemmer i Tallinn, blant annet for å diskutere prosjekter de jobber med.  
 
FEK-direktør Helene Ingierd sitter i ENRIOs styre og leder et prosjekt som har samlet inn og analysert nøkkeldefinisjoner innen forskningsetikk og -integritet i Europa. Hun presenterte arbeidet.  

– Bakgrunnen for ENRIOs arbeid med nøkkeldefinisjoner handler først og fremst om behovet for felles forståelse og harmonisert begrepsbruk, der det er mulig, innen forskningsetikk på tvers av land, institusjoner og fagfelt. Arbeidsgruppen har undersøkt hvordan elleve sentrale begreper defineres i ENRIOs medlemsland. Det inkluderer begreper som research integrity, research ethics, research misconduct og questionable reseach practices.  

Dette er noen av hovedfunnene fra den kvalitative analysen: 

  • De fleste har et dokument som definerer forskningsintegritet og relaterte begreper, eller viser til slike definisjoner.  
  • Det er betydelig variasjon blant ENRIO-medlemmene i hvordan begrepene inkluderes og defineres.  
  • Nasjonale dokumenter gir sjelden klare og entydige definisjoner av begrepene, men utdyper vanligvis innholdet gjennom prinsipper og eksempler.  
  • De fleste definisjonene er ikke juridisk bindende og publiseres i retningslinjer utgitt av både statlige og ikke-statlige organer.  
  • Medlemmer rapporterer om et behov for å definere enkelte begreper som er i utvikling eller er uklare.  
  • Medlemmer rapporterer om mangler i nasjonale systemer for forskningsetikk og integritet.  

Arbeidsgruppen har også gjort en normativ analyse av flere av begrepene, med mål om å komme frem til anbefalinger om hvilke elementer som bør inngå i gode definisjoner. Resultatene blir presentert i en rapport, som blir ferdigstilt senere i år. 

– Det er vesentlig for kvalitet og legitimitet at det er forskere selv som definerer innholdet i forskningsetiske normer og som utarbeider forskningsetiske retningslinjer. Begrepsmessig klarhet bør være en målsetning. Det er en viktig forutsetning for at vi skal få til en felles innsats i arbeidet med forskningsetikk og integritet i Europa. Rapporten munner ut i en rekke anbefalinger knyttet til gode definisjoner, inkludert behovet for å tydeliggjøre grensene mellom for eksempel integritet og etikk, og koblinger til prinsipper i europeiske rammeverk for forskningsintegritet og etikk, der det er relevant, sier Ingierd.  

I tillegg jobber ENRIO blant annet med KI i forskning, og forskningssikkerhet som del av sitt bredere arbeid med forskningsintegritet. Arbeidsgruppen for KI har blant annet jobbet med å utarbeide innspill til en planlagt global standard for åpenhet om bruk av kunstig intelligens i forskning. Denne standarden skal diskuteres på den kommende Verdenskonferansen for forskningsintegritet (WCRI) i Vancouver i mai. Standarden skal harmonisere praksis internasjonalt og tydeliggjøre hvilke krav som gjelder, og bidra til å styrke ansvarlighet ved bruk av KI i forskning. 

Arbeidet med forskningssikkerhet har også nylig startet i ENRIO. ENRIO vil blant annet kartlegge hvordan de ulike medlemslandene bruker begrepet. Målsetninger med arbeidet er å få mer kunnskap om koblinger mellom forskningssikkerhet og forskningsintegritet, utvikle felles forståelse og undersøke hvordan utviklingen påvirker utviklingen av rammeverk for forskningsintegritet.   

Alle disse områdene er sentrale i ERA-tiltak 18 som handler om å utvikle og styrke et felles europeisk rammeverk for forskningsetikk og integritet, og SIMPLIFY-prosjektet, der ENRIO er partner. Helene Ingierd er også kontaktpunkt i Norge for ERA-tiltak 18, som nylig hadde oppstartsmøte i Brussel. 

– FEK prioriterer internasjonalt arbeid fordi utviklingen av feltet skjer i globale fora. Vi tar med oss viktige innsikter fra arbeidet i våre komiteer og utvalg ut, og tar med oss innspill tilbake i arbeidet vårt igjen. Det internasjonale arbeidet innebærer at vi er med på å forme sentrale diskusjoner om forskningsetikk i Europa og globalt, og styrker kvaliteten på vårt arbeid i Norge.

Les mer om ENRIO