Hopp til hovedinnhold

Instituttforskning skaper debatt

I siste nummer skriver Magasinet Forskningsetikk om instituttforskernes frihet. Det engasjerer.

omslag av magasinet forskningsetikk
Magasinet Forskningsetikk nr 1 2020

I årets første nummer av Magasinet Forkningsetikk uttaler professor Stig S. Gezelius ved Universitetet i Sørøst-Norge at instituttforskernes frihet bør styrkes. Forsker Arne Grønlund forteller hvordan han opplevde at ytringsfriheten hans ble begrenset i et NIBIO-prosjekt. Dette blir imøtegått av NIBIOs forskningsdirektør Per Stålnacke, som mener artiklene skaper et «unyansert bilde av forskerens frihet versus institusjonelt ansvar».

Til dette svarer Stig S. Gezelius og NIBIO-forsker Klaus Mittenzwei at forskeres sannferdighetsplikt gjelder uansett oppdrag.

Viktig debatt for svært mange forskere

Redaktør Elin Fugelsnes i Magasinet Forskningsetikk mener engasjementet henger sammen med at tematikken er så fundamental for forskere. 

– Artiklene i Magasinet Forskningsetikk og debatten i etterkant berører grunnleggende forskningsetiske normer og vitenskapelige verdier, som sannferdighet og akademisk frihet. Når disse settes under press eller utfordres, vil forskere kunne oppleve det som uakseptabelt.  
– Det er samtidig tydelig at det er ulike oppfatninger av hva denne friheten omfatter, og når den skal gjelde.  

Fugelsnes minner om at spørsmålene også berører svært mange forskere. 
– Instituttsektoren står for nesten en fjerdedel av alle årsverk innen forskning og utvikling (FoU) og leverer en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget til sentrale politiske vedtak, så dette er åpenbart også en viktig debatt. 

Følger opp digitalt

– Magasinet kommer ut 3-4 ganger årlig, hvordan følger du som redaktør opp debatt i mellomtiden? 
– Vi har to kanaler for debattstoff: magasinets papirutgave og nettsidene våre, www.forskningsetikk.no. Klassiske debattinnlegg, for eksempel direkte kommentarer til artikler fra Magasinet Forskningsetikk, bør gjerne publiseres raskt, enten for å bidra til oppklaring/utdyping eller for å holde tematikken og debatten varm. Da er nettsidene som regel den beste kanalen. For kronikker med tematikk som ikke vil bli uaktuell med det første, er papirutgaven en godt egnet kanal som gir innlegget stor synlighet, sier Fugelsnes.  

Hun utdyper at Magasinet Forskningsetikk tar opp forskningsetiske spørsmål i all sin bredde.

– Det samme gjelder debattinnlegg og kronikker. Vi setter pris på innlegg som følger opp spørsmål som allerede er på agendaen i media og samfunnet, og innlegg som løfter fram nye tanker, ideer og problemstillinger. Vi må selvsagt gjøre en redaksjonell vurdering, men alt debattstoff er i utgangspunktet aktuelt. 
Ønsker du å bidra med en kronikk til papirutgaven (maks 3500 tegn) eller et debattinnlegg til nett eller papir (maks 2500 tegn), kan du sende til Elin.Fugelsnes@forskningsetikk.no.

Du finner siste nummer av Magasinet Forskningsetikk her.


Abonnement, både per post og digitalt, er gratis.