NEM fastholder at Dagbladet brøt helseforskningsloven

NEMs henvendelse til Statens Helsetilsyn (14.03.2023)

Brev fra Statens Helsetilsyn om at saken avsluttes (25.04.2024)

Svar fra NEM (30.04.2024):

«Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) har mottatt svar fra Helsetilsynet i saken om Dagbladets artikkelserie i 2021 «En syk skinasjon», hvor Helsetilsynet avslutter saken uten videre oppfølging. Hva Helsetilsynet egentlig har kommet fram til og hvorfor, er imidlertid vanskelig å forstå ut fra svarbrevet.

For det første inneholder svaret direkte feil om sakens innhold. Helsetilsynet skriver at NEM har bedt dem om å vurdere om Dagbladets arbeid skulle hatt en forskningsetisk forhåndsgodkjenning. Dette stemmer ikke. I det forskningsetiske systemet i Norge er det Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og NEM som er gitt myndighet til å fastslå når et prosjekt er helseforskning og må følge bestemmelsene i helseforskningsloven. NEM har allerede fastslått at Dagbladets arbeid var omfattet av loven, og skulle hatt en etisk forhåndsgodkjenning. Helsetilsynet har ikke myndighet til å omgjøre NEMs beslutning. Det NEM har bedt Helsetilsynet om å gjøre, er å følge opp Dagbladets brudd på loven, ettersom de har tilsynsansvar.

Helsetilsynets brev er videre uklart på flere punkter. Tilsynet har innhentet en grundig juridisk utredning fra professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Bjørn Henning Østenstad. Utredningen konkluderer med at i denne konkrete situasjonen veier ikke pressens ytringsfrihet tyngre enn helseforskningsloven, og Dagbladet skulle etter loven ha søkt om forhåndsgodkjenning. Denne konklusjonen velger Helsetilsynet altså å se helt bort fra, uvisst av hvilken grunn. Helsetilsynet ser ikke ut til å gi noen konkret vurdering i denne aktuelle saken, men forholder seg til spørsmålet om grensene mellom pressefrihet og helseforskningsloven på et overfladisk og generelt plan.

Helsetilsynet skriver at ytringsfriheten er basert på Grunnloven og menneskerettighetene, som går foran annen lovgivning. NEM har ikke bedt om noen form for begrensning av ytringsfriheten i Dagbladets artikkelserie. Men også journalister må forholde seg til lover og regler i sitt arbeid. Helseforskningslovens forarbeider spesifiserer at det ikke har betydning hvilken yrkesgruppe som utfører forskningen for å avgjøre om den omfattes av loven. Det er heller ikke avgjørende at aktiviteten blir definert som noe annet enn forskning av den som utfører arbeidet, hvis det som gjøres faktisk er forskning. Journalister kan fint bedrive forskning i lovens forstand, også selv om de hevder det «bare» er journalistikk, men de er likevel underlagt helseforskningsloven. Grunnloven og menneskerettighetene er også grunnlaget for helseforskningsloven, hvor retten til vern av liv og helse står helt sentralt. Denne retten kan veie tyngre enn beskyttelsen av pressens frihet i arbeidsmetoder.

NEM mener altså at svaret fra Helsetilsynet er villedende for den konkrete saken om Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon». Forhåndsgodkjenning av helseforskning er lovpålagt fordi det skal sikre at forskningsdeltagerne ikke utsettes for uforholdsmessig risiko. NEM fastholder at Dagbladet gjennom sitt journalistiske arbeid også har gjennomført helseforskning, og fordi Dagbladet ikke søkte om forhåndsgodkjenning av denne forskningen, har de brutt loven.

For øvrig er vi enig i Helsetilsynets oppfordring til offentlig debatt om grensene mellom helseforskningsloven og pressens særlige uavhengighet. Her må avveiningen mellom pressens behov for vern om sin samfunnskritiske rolle og forskningsdeltagernes grunnlovfestede krav på beskyttelse stå sentralt.»