Ny strategi tar utgangspunkt i samfunnsutviklingen

Bakgrunnen for prioriteringene, er tre utviklingstrekk i samfunnet:  

• Det økende mangfoldet av aktører i forskning gir nye muligheter for kunnskapsutvikling, men også et større behov for forskningsetisk kompetanse hos flere.  
• Utviklingen innen kunstig intelligens krever nye avklaringer av både individuelt og institusjonelt ansvar, og klargjøringer av hvordan etiske normer skal forstås og anvendes på feltet.  
• Økt polarisering, trusler mot forskningens frihet og svekket tillit til visse forskningsfelt forsterker behovet for å løfte forskningsetikk som fundamentalt for ansvarlig forskning. Den økende geopolitiske usikkerheten understreker behovet for å styrke rammeverk som fremmer internasjonalt samarbeid og bidrar til en felles forståelse av grunnleggende prinsipper for forskning.  

Direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene Helene Ingierd har ledet arbeidet med strategien. Hun forklarer nærmere: 

– Strategigruppen, som også har bestått av representanter for alle komiteer og utvalg, har vært ganske samstemte om de store utfordringene og mulighetene for forskningsetikken fremover. De tre områdene som er pekt på i strategien har vært gjennomgående i alle diskusjonene: Som systemmeldingen også understreker, lever vi i en mer usikker verden, der en ny geopolitisk situasjon, politisering og polarisering av forskning, er sentrale momenter. Det forsterker behovet for sikker kunnskap, og slik kunnskap må være fundert i forskningsetiske normer. Utviklingen av kunstig intelligens vil fortsatt virke inn på forskningen og samfunnet i stort de kommende årene, og understreker betydningen av ansvarlighet i alle ledd. Til sist, fordi det er flere aktører i forskningen i dag – næringsliv, offentlig forvaltning, brukere, etc. - er det også behov for at vi støtter flere aktører i deres arbeid med forskningsetikk.  

Vil nå flere institusjoner 

Det første målet som angis, er å fremme forskningsetisk kompetanse og engasjement hos forskere. Her lister strategien opp tre punkter som sier hva FEK skal gjøre for å bidra til målet: 

• tilby ressurser og veiledning som møter aktuelle behov  
• være en pådriver for ansvarlig bruk av KI  
• synliggjøre muligheter og utfordringer ved internasjonalt samarbeid  

Ingierd understreker at forskere er en helt sentral målgruppe, av flere grunner. 

– Det har vært viktig for gruppa at vi i vårt arbeid tenker eksplisitt på å engasjere forskere. Forskere er en prioritert målgruppe for arbeidet vårt, også i styringen fra KD. Men mye fokus i oppfølgingen av forskningsetikkloven er på forskningsinstitusjonene og de kravene til forskningsetisk arbeid som stilles der og i andre lovverk. Det er en risiko for at vi glemmer å engasjere forskere der ute, som vi ønsker tar et klart eierskap til forskningsetikken. Forskningsetikkens legitimitet og utvikling er avhengig av en levende debatt blant forskere. Vi må få frem de forskningsetiske dilemmaene og avveiingene forskere møter, vurderingene som gjøres og de brennbare spørsmålene som kommer opp. Etikken muliggjør solid og etterprøvbar kunnskap, men kan i mange sammenhenger sammenblandes med snevrere krav til personvern, og fremstilles enkelte ganger som en byråkratisk hindring eller begrensing. Å engasjere forskere krever gjennomtenkte valg fra vår side, når det gjelder kommunikasjon, temaene vi velger og møteplassene vi inviterer til. 

Videre påpeker Ingierd at det er nødvendig å tenke bredere når det gjelder hvilke institusjoner som inngår i FEKs nedslagsfelt. Under målet som angår å støtte arbeidet med forskningsetikk ved forskningsutførende institusjoner, skal FEK blant annet lage flere ressurser for ansvarlig håndtering av forskningsetiske spørsmål og uredelighetssaker, ifølge strategien.  

– FEK vil støtte forskningsutførende institusjoner, altså alle institusjoner som er involvert i forskning, ikke bare forskningsinstitusjoner, dvs., de som har forskning som et hovedoppdrag, jf. definisjonen i loven. Vi ser at det er et hull mellom det gode formålet i forskningsetikkloven: at all forskning i offentlig og privat regi i Norge skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, og de tydelige kravene som stilles til forskningsinstitusjonene. Forskningsinstitusjonene møter viktige krav til opplæring og systemer, mens ansvaret til andre organer som bedriver forskning ikke er lovfestet på samme måte. Vi trenger mer kunnskap om hvordan forskningsetiske normer ivaretas og fremmes i all forskning i Norge – enten det er i næringslivet, offentlig forvaltning eller andre sektorer. Dette behovet øker med politiske målsetninger om økt FoU i næringslivet og flere forsøk i forvaltningen, sier Ingierd.  

Forskningsetikk bygger tillit 

Det neste målet er å være en pådriver for forskningsetikk i samfunnet. Her er et av punktene at FEK skal «fremme god forskningsetisk diskusjon i offentligheten og synliggjøre forskningsetikkens ansvarliggjørende og muliggjørende funksjon». 

– Vi er opptatt av det større samfunnsoppdraget vårt: Å bidra til at samfunnet har tillit til forskning, forklarer FEK-direktøren.

– Tillit til forskning er også prioritert faglig tema for komiteer og utvalg i 2026. Det er en tett kobling mellom forskningsetikk og tillit til forskning: Tilliten synker markant når det oppstår tvil om forskningen er uavhengig, når forskningsmiljøer oppfattes som politiske og når resultater går på tvers av ens egne interesser og verdier, som en rapport fra noen år siden tydeliggjorde (Thue m.fl. 2022: 8)​. Ivaretakelsen av forskningsetiske normer, som uavhengighet, er dermed avgjørende for tillit og troverdighet - altså at tilliten faktisk er velbegrunnet. Vi har et viktig oppdrag når det gjelder å kommunisere til samfunnet i stort at forskningen er underlagt visse normer, bl.a. metodologiske normer om saklighet, etterrettelighet og etterprøvbarhet. Slike normer gjør at det er gode grunner til å ha tillit til forskning, sier Ingierd.  

God samhandling avgjørende 

Strategien har også et mål som angår ansatte i FEK og medlemmer i komiteer og utvalg. Dette er selve grunnlaget for det øvrige arbeidet.  

– For at vi skal oppnå målene våre må vi ha et velfungerende sekretariat og tilby god opplæring av komiteer og utvalg. Våre komiteer og utvalg har litt ulike funksjoner, men vi har mest til felles: Alle skal være normgivende og rådgivende i forskningsetiske spørsmål. Vi trenger å jobbe sammen for å nå målene våre, sier Ingierd.  

Last ned Strategi for De nasjonale forskningsetiske komiteene 2026-2030