Innspill til gjennomgang av instituttsektoren

Vi viser til brev fra Kunnskapsdepartementet av 5. desember med invitasjon til å gi innspill til gjennomgang av instituttsektoren.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) består av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (GRU) og Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (SKJ). FEK skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Dette gjør vi gjennom forebyggende arbeid, rådgiving, vedtak og gransking av enkeltsaker om mulig uredelig forskning.

Forskningsetikken omfatter normer og verdier som regulerer vitenskapelig virksomhet. Den skal sikre at forskningen er ansvarlig og forsvarlig. I Norge er forskningsetikken nedfelt i nasjonale forskningsetiske retningslinjer utviklet av de fagspesifikke og uavhengige forskningsetiske komiteene, i tillegg til internasjonale retningslinjer.[1]          

Forskningsetikkloven slår fast at all forskning i Norge i offentlig og privat regi skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.[2] Instituttsektoren er en sentral del av det norske forskningssystemet. Sektorens nærhet til oppdragsgivere, og levering av anvendt og brukerorientert forskning til næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunnet er viktig for samfunnets omstilling og utvikling. 

For at forskningen skal ha høy kvalitet og komme samfunnet til nytte, må den være fundert på god vitenskapelig praksis og anerkjente forskningsetiske normer og prinsipper. Forskningens frihet og uavhengighet er grunnleggende for tillit til kunnskapen som frembringes. 

På bakgrunn av dette, og i lys av utviklingstrekkene i forskningssystemet, vektlegger FEK i dette innspillet nødvendigheten av å forankre forskningsetikk, herunder forskningens frihet og uavhengighet, som grunnleggende premisser for gjennomgangens konklusjoner. Innspillet er strukturert etter spørsmål 1-4 i invitasjonsbrevet. 

1. Hvilke roller skal forskningsinstituttene ha i forsknings- og innovasjonssystemet og hvilke kunnskapsbehov skal de dekke?

Instituttsektoren fyller en særegen rolle som produsent av forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet, som samfunnet, offentlig sektor og næringsliv etterspør. Å oppfylle denne rollen på en ansvarlig måte, krever gode rutiner, samt forskningsetisk kompetanse og kultur. 

FEK påpeker i sin strategi at det økende mangfoldet av aktører i forskning gir nye muligheter, men også skaper et større behov for forskningsetisk kompetanse hos flere, både blant forskningsaktører, oppdragsgivere, samarbeidspartnere og finansiører. Dette er ikke minst relevant for instituttsektoren, hvor forskningens anvendte karakter og kombinasjonen av oppdrags- og bidragsfinansiering krever høy etisk bevissthet for å ivareta forskningens frihet og uavhengighet. Forskere kan havne under press både fra eksterne oppdragsgivere og fra egen institusjon. Det er viktig å være tydelig på skillet mellom forskningsaktivitet og konsulentvirksomhet, jf. forskjellen mellom Forskningsavtalen (SSA-F) og Oppdragsavtalen (SSA-O).

Gitt at instituttsektoren i økende grad samarbeider internasjonalt og bidrar til EU-forskning, må organiseringen også sikre at sektoren følger internasjonale rammeverk for forskningsetikk.[3] I lys av den økende geopolitiske usikkerheten må det økte fokuset på sikkerhet også balanseres mot andre forskningsetiske hensyn. FEK har tidligere påpekt at for sterk vektlegging av sikkerhet kan medføre at forskningens frihet og normer knyttet til kvalitet, åpenhet og samarbeid ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er også vesentlig å anerkjenne både forskernes frihet og institusjonenes autonomi og legge til rette for at det i størst mulig grad kan gjøres gode vurderinger knyttet til internasjonalt arbeid i forskermiljøene.[4]

FEK mener at KD i gjennomgangen bør vektlegge instituttsektorens lovpålagte forskningsetiske ansvar, slik at kunnskapsutvikling skjer i henhold til forskningsetiske normer. Også oppdragsgivere, finansiører og andre aktører som er involvert i forskning, må være seg dette ansvaret bevisst. Forskningsinstitusjoner har imidlertid et overordnet ansvar for å sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer og for at også eksterne parter gjøres kjent med disse normene, jf. forskningsetikkloven § 5 b[5]

2. Hvilke rammebetingelser må være på plass for at forskningsinstituttene skal løse oppgavene på best mulig måte? 

Forskningsetikkloven setter en ramme for forskning i Norge. Loven slår fast at forskningsinstitusjonene skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Disse normene uttrykkes i nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Et av spørsmålene departementet stiller er hvordan man kan sikre en god balanse mellom uavhengighet og brukernær forskning. For å kunne gjennomføre god og tillitsverdig forskning, må forskningen sikres frihet og uavhengighet. Da er det viktig at forutsigbare rammebetingelser er på plass, samt at instituttene har organisatoriske strukturer som forankrer forskningsetikk i institusjonenes ledelse og kvalitetssystemer.

Utviklingen i samfunnet, herunder økt polarisering, trusler mot forskningens frihet og svekket tillit til enkelte forskningsfelt, forsterker behovet for å løfte forskningsetikk som fundamentalt for ansvarlig forskning. Instituttsektoren, som ofte arbeider med samfunnsmessige og geopolitiske utfordringer, må ha rammer som beskytter forskningens integritet mot eksternt press. Institusjonene må være i stand til å videreutvikle systemer og en kultur som ivaretar forskningens frihet og andre forskningsetiske prinsipper. FEK viser til Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk som en ressurs i dette arbeidet.[6]

Instituttene må sikre at ekstern finansiering og oppdragsaktivitet ikke undergraver forskningsetiske normer eller svekker forskningens uavhengighet. Forvaltning og videreføring av Statens standardavtale for forskning og utredningsoppdrag (SSA-F) står i denne sammenhengen sentralt. Forskningsavtalen er viktig for å sikre uavhengig oppdragsforskning, gjennomført innenfor anerkjente vitenskapelig og etiske prinsipper, som forutsetning for høy legitimitet og allmenhetens tillit til både forskning og forvaltning. Forskningsavtalen (SSA-F) er også viktig fordi den markerer en grense mellom uavhengig oppdragsforskning og andre konsulentoppdrag (SSA-O).

FEK mener at KD må sikre at forskningsetiske hensyn står sentralt i gjennomgangen av rammebetingelsene i instituttsektoren.

3. Hvilke implikasjoner bør gjennomgangen ha for framtidig organisering og strategisk oppfølging av instituttene?

Framtidig organisering og strategisk oppfølging av instituttsektoren må omfatte det institusjonelle forskningsetiske ansvaret som fastlås i forskningsetikkloven. Instituttene har ansvar for å bygge en god forskningsetisk kultur, herunder at:

Instituttene aktivt bidrar til å sikre den forskningsetiske diskusjonen både internt i egen institusjon og i sektoren.

Instituttene har klare rutiner og systemer for ansvarlig håndtering av forskningsetiske spørsmål og saker, i tillegg til uredelighetssaker.
Etterlevelse av forskningsetiske normer er en forutsetning for forskningens kvalitet og troverdighet. En god forskningsetisk kultur vil bidra til å sikre at den anvendte og brukerorienterte forskningen har den nødvendige kvalitet, tillit og integritet. FEK oppfordrer KD til å sikre at forskningsetikk framheves som en sentral del av framtidig organisering og oppfølging av instituttene, jf. forskningsetikklovens krav. KD kan her med fordel vise til FEKs Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk. 

4. Bidrar dagens grunnbevilgningssystem til å støtte opp om formålene til instituttene eller bør det gjøres endringer? I så fall, hvilke endringer?

Spørsmålet om dagens grunnbevilgningssystem er tilfredsstillende, henger sammen med et større spørsmål om finansiering av instituttene. Her er det viktig at finansieringen og eventuelle insentiver utformes på en måte som ikke setter forskningsetikken og instituttenes uavhengighet under press. FEK har også påpekt dette tidligere, bl.a. i høring om finansiering av universitets- og høgskolesektoren.[7] Uavhengig av finansieringsform er det viktig at insentiver og indikatorer brukes på en forsvarlig måte. 

På vegne av De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Med vennlig hilsen,

Helene Ingierd
direktør

[1] Oversikt over nasjonale og europeiske retningslinjer: https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/ 
[2] Lov om organisering av forskningsetisk arbeid, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-04-28-23 
[3] For EU-finansiert forskning, særlig ALLEAs European code of conduct for research integrity (2023).
[4] FEKs innspill til systemmeldingen, https://www.forskningsetikk.no/om-oss/felles/innspill-til-systemmeldingen/ 
[5] Lov om organisering av forskningsetisk arbeid
[6] FEK (2023) Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk, https://www.forskningsetikk.no/ressurser/veileder-om-institusjonenes-ansvar-for-forskningsetikk/ 
[7] FEKs innspill til finansiering av universiteter og høgskoler, https://www.forskningsetikk.no/om-oss/felles/horingssvar-om-finansiering-av-universiteter-og-hoyskoler/