Hopp til hovedinnhold

Innspill til strategi for norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet

"Forskningsetikk bør fremgå av regjeringens strategi for deltakelse i de europeiske forskningsprogrammene", skriver De nasjonale forskningsetiske komiteene i sitt innspill.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) viser til invitasjon fra Kunnskapsdepartementet (KD) til å komme med innspill til regjeringens strategi for norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet i perioden 2021-2027 (saksnr. 20/5959), med frist
10. februar 2021. FEK er et forvaltningsorgan under KD som består av flere faglig uavhengige forskningsetiske komiteer og utvalg, og et sekretariat. Medlemmene i FEKs komiteer og utvalg er i all hovedsak aktive forskere fra mange fagområder, og forvaltningsorganet FEK deltar også i enkelte forskningsprosjekter med betydning for virksomheten. Arbeidet med forskningsetikk er internasjonalt, og sekretariatet i FEK deltar aktivt i europeiske nettverk som ENRIO og EUREC.
Sekretariatet har også deltatt i europeiske forskningsprosjekter om forskningsetikk som SATORI og PRO-RES, og i en Mutual Learning Exercise om forskningsintegritet som var fasilitert av EUkommisjonen.
FEKs innspill til strategien fremgår nedenfor, og bygger på FEKs samlede
erfaringer med forskningsetikk i Europa.

Oppsummert gir FEK følgende innspill:

Til Mål:
- Deltakelse i de europeiske forskningsprogrammene har positive sider som ikke kan måles på kort sikt.
- Forskningsetikk bør fremgå av regjeringens strategi for deltakelse i de europeiske forskningsprogrammene.

Til Muligheter og utfordringer:
- Norsk forskning har gode systemer for forskningsetikk som er i tråd med EUs tilnærming og krav til forskningsetikk, og norske forskere bør derfor være interessante og relevante samarbeidspartnere i europeiske prosjekter.
- Forskningsrådets søknadskriterier innenfor forskningsetikk bør legges nærmere søknadskriteriene i EUs forskningsprogrammer. FEK kan bidra med råd.

Til Mobilisering, støttetjenester og incentivordninger:
- Det må settes av midler og ressurser til veiledning om forskningsetikk allerede fra planleggingen av norske forskningsprosjekter.

Mål

Evalueringen av den norske deltakelsen peker på at det er vanskelig å måle alle de positive sidene ved norsk deltakelse i de europeiske forskningsprogrammene, som for eksempel internasjonale erfaringer, nettverksbygging og overnasjonale samfunnsnyttige prosjekter. Dette
er sider som Norge og norsk forskning vil ha glede av på lang sikt, og som FEK mener det er lite hensiktsmessig å måle på kort sikt.

Forskningsetikk var ikke nevnt i den forrige norske strategien om deltakelse i EUs forskningsprogrammer, til tross for den økte vektleggingen av forskningsetikk i Horisont 2020. FEK mener at forskningsetikk bør reflekteres i regjeringens nye strategi, og gjerne settes i sammenheng med det som uttales om forskningsetikk i andre politiske dokumenter, som Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Den norske deltakelsen i EUs programmer kan for eksempel ha som overordnet mål at norsk kompetanse på forskningsetikk skal deles med europeiske samarbeidspartnere. Dette er utdypet nedenfor.

Muligheter og utfordringer

Muligheter
Forskningsetikk og forskningsintegritet er områder som EU har lagt vekt på i Horisont 2020, og som vektlegges ytterligere i Horisont Europa. Hele artikkel 15 i utkastet til statutter for Horisont Europa handler om forskningsetikk.[1] Det nye i bestemmelsen er at søknader må inneholde en bekreftelse (confirmation) på at The European Code of Conduct for Research Integrity (ECoC) etterfølges. I praksis innebærer dette at ECoC får rettslig status i EU. FEK har stått for den norske oversettelsen av ECoC.[2] I den forbindelse har FEK forklart sammenhengen mellom ECoC og det norske systemet for forskningsetikk.[3] FEK kjenner til at ECoC vil bli oppdatert i løpet av
2021. Vi vil følge med på og bidra til prosessen, og formidle den til norske forskningsmiljøer.

Norge har et godt og veletablert system for forskningsetikk som har eksistert siden 1990. Norsk forskningsetikk har fra begynnelsen av hatt en bred orientering der målet har vært å fremme etisk god og ansvarlig forskning og å bygge gode forskningskulturer innenfor alle fagområder. Dette samsvarer med den europeiske tilnærmingen til forskningsetikk i Horisont 2020 og i
Horisont Europa. I Norge er ansvaret for forskningsetikk lovfestet gjennom lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) og lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven). Lovene legger et betydelig ansvar på både forskere og forskningsinstitusjoner. Norske forskere og forskningsinstitusjoner bør slik sett være interessante og relevante samarbeidspartnere i europeiske forskningsprosjekter.

Utfordringer
En utfordring for at norsk forskning kan lykkes med å oppnå tildelinger fra de europeiske programmene, er ulikheter i tilnærmingen til forskningsetikk mellom EU/ERC og Forskningsrådet. I EU-søknader må man fylle ut en etisk egenerklæring (ethical self-assessment), og det er etablert tydelige prosedyrer for hvordan etikk skal vurderes i prosjektene. De europeiske programmene har en bred tilnærming til forskningsetikk, som i stor grad samsvarer med den brede tilnærmingen De nasjonale forskningsetiske komiteene forfekter gjennom forskningsetiske retningslinjer. Det kan imidlertid være en utfordring når andre aktører som gjør forskningsetiske vurderinger i det nasjonale forskningssystemet, opererer med et snevrere
begrep om forskningsetikk.

Forskningsrådets søknadskriterier inneholder ett punkt om etikk. Det fremstår for FEK som at Forskningsrådets tilnærming til forskningsetikk og den etiske vurderingen av prosjektene avviker betydelig fra vurderingen i de europeiske forskningsprogrammene. Ulikhetene er etter vår oppfatning lite hensiktsmessige, særlig når målet for begge systemer er at forskningen som
finansieres skal være etisk god og ansvarlig. FEK mener det vil være en fordel for norske forskningsmiljøer om Forskningsrådets søknadskriterier og vurderinger av etikk lå nærmere det europeiske systemet. En slik tilnærming vil også være i overenstemmelse med den brede norske forskningsetikken. Det vil gjøre det enklere for norske forskere å forholde seg til et mer enhetlig
system og likere kriterier. Likere kriterier kan også bidra til hensiktsmessig «gjenbruk» og utvikling av søknader uavhengig av mottaker, som kan være tids- og kostnadsbesparende for norske forskere. FEK mener derfor det bør fremgå av regjeringens strategi at Forskningsrådets
søknadskriterier legges nærmere de europeiske kriteriene. Som et rådgivende organ for forskningsetikk, bidrar FEK gjerne til arbeidet.

Mobilisering, støttetjenester og incentivordninger

EUs kriterier for forskningsetikk understreker betydningen av å ta hensyn til etikk allerede i planleggingsfasen. FEK mener det er viktig at Forskningsrådet med sine National Contact Points (NCP) for de europeiske forskningsprogrammene, er godt kjent med de nasjonale og europeiske
systemene for forskningsetikk. Så vidt FEK kjenner til, tilbys det ikke kurs i norsk regi om forskningsetikk i EU-søknader. FEK har heller ikke blitt forespurt om å bistå Forskningsrådet eller de norske NCPene om forskningsetikk i tilknytning til de europeiske utlysningene. For å sikre at
norske forskere og forskningsinstitusjoner tar hensyn til forskningsetikk i utviklingen av EUprosjekter, er det behov for at det settes av midler og ressurser til veiledning. FEK vil kunne være en rådgivende ressurs i denne sammenhengen.

Referanser:

1. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/ uri=CELEX%3A52018PC0435
2. https://allea.org/code-of-conduct/#toggle-id-14

3. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/europeiske-retningslinjer-for-forskningsintegritet/