Uttalelse i sak 2024/131

1 Sammendrag

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikkloven § 7 annet ledd.

I medhold av forskningsetikkloven § 8 avgir Granskingsutvalget herved uttalelse i sak 2024/131 om mulig vitenskapelig uredelighet i forbindelse med bruk av andres ideer innenfor fagområdet medisin.

Granskingsutvalgets uttalelse gjelder klage på uttalelse i sak 2023/12178 KORE fra Felles redelighetsutvalg for [navn på forskningsinstitusjon], [navn på forskningsinstitusjon], og [navn på forskningsinstitusjon] (heretter FR). FR konkluderte med at en forsker hadde begått vitenskapelig uredelighet. 

Granskingsutvalget behandlet saken på møte 31. januar, 12. mars, 6. mai, 26. august og 17. oktober 2025, og har kommet til følgende konklusjon:

a) Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd.

b) Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen, men utvalget kommer med anbefalinger til institusjonen.  

c) Det vitenskapelige arbeidet bør trekkes tilbake. 

2 Bakgrunn

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikkloven § 7 annet ledd. Utvalget skal i slike saker komme med en uttalelse hvor det tas stilling til de forhold som fremgår av forskningsetikkloven § 8: Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, om det foreligger systemfeil ved institusjonen, og om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Bakgrunnen for saken og oversendelsen til Granskingsutvalget er som følger:

FR mottok 20. mars 2023 to meldinger om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer (bruk av andres konsepter, ideer (senere også figurer) og manglende medforfatterskap/kreditering) fra avdelingsleder, professor [navn] og professor [navn] ved [navn på forskningsinstitusjon], avdeling for [navn på avdeling].

[Klager] var ansatt i forskningsgruppen til [melder]. [Melder] hevder at [klager] har begått brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved å publisere to forskningsartikler som rapporterer data som var del av et større innovasjonsprosjekt som var initiert, etablert og finansiert av [melder] og hans gruppe før [klager] ble del av gruppen. Verken [melder] eller andre i gruppen som jobbet på prosjektet ble inkludert som forfattere eller kreditert/anerkjent på annen måte.  Det skal ikke være kopiert tekst eller figurer fra en annen publisert artikkel, men fra patentsøknad og NFR-søknad som forskerteamet hadde utarbeidet før innrapportert forsker kom med i teamet. Det foreligger også påstand om tyveri og sletting av forskningsmateriale på server.

15. juni 2023 sendte [klager] sine kommentarer til [melder]’s påstander og 9. september 2023 kommenterte [melder] på disse. 

20. september 2023 kom FR med uttalelse som konkluderte med (noe omskrevet): 

1. [Klager] har opptrådt vitenskapelig uredelig. Det finnes bevis utover rimelig tvil at [klager] har begått plagiering av ideer og konsepter og at [klager] har neglisjert å kommunisere med [melder] og de andre i prosjektgruppen om publisering av data som var generert av [klager] selv som en del av et større innovasjonsprosjekt. Det finnes også bevist utover rimelig tvil at disse handlingene var grovt uaktsomme. 
2. Standarder og rutiner for dataoppbevaring ble ikke overholdt ordentlig, noe som ga [klager] en mulighet til å fjerne data fra serveren slik at de ikke lenger var tilgjengelige for de andre i gruppen. 
3. Begge artiklene (1. [navn på/referanse til artikkel] (The copyright holder for this preprint (which was not certified by peer review) is the author/funder, who has granted bioRxiv a license to display the preprint in perpetuity.) og 2. [Navn på/referanse til artikkel]) må tilbaketrekkes da de er basert på plagierte ideer og konsepter og publisert uten at noen av forskerne i prosjektgruppen hadde kunnskap om dette.

10. oktober 2023 klaget [klager] på uttalelsen av 20. september 2023. 

6. november 2024 oversendes klagen fra FR til Granskingsutvalget. Uttalelsen opprettholdes, men med en tilføyelse om at plagieringen også omfatter figurer. Av oversendelsesbrevet går det frem at endringen var gjort med bakgrunn i klagen fra [klager] samt [melders] kommentarer til klagen. 

Om perioden fra 10. oktober -23 til 6. november -24 opplyses følgende i oversendelsen av 6. november -24: «Due to uncertainties of the formal procedure for such appeals, The Commission has awaited further processing. The Commission has in the meantime asked Prof [melder] who brought the case to The Commission, for further comments to get the case properly clarified. [Melder] responded in an email of August 12, 2024.»

Granskingsutvalget behandlet saken på møte 31. januar, 12. mars, 6. mai, 26. august og 17. oktober 2025. Det har også blitt avholdt møter med henholdsvis klager og melder i saken der deler av utvalget samt sekretariatet deltok.  Digitalt møte med klager [navn] ble avholdt den 8. april 2025, mens møte med melder [navn] ble avholdt den 30. mai s.å.

Kunnskapsdepartementet avgjorde den 25. juni 2025 (i en klage på avslag om partsinnsyn) at [melder] også er part i saken og derfor har rett til kontradiksjon. Etter denne avgjørelsen har begge parter blitt gitt anledning til full kontradiksjon.

3 Kartlegging av sakens faktum

For å kartlegge faktum har Granskingsutvalget tatt utgangspunkt i saksdokumentene som ble oversendt fra FR 6. november 2024 med vedlegg, herunder blant annet FRs uttalelse av 20. september 2023 og oversendelsesbrevet av 6. november 2024 fra FR. Granskingsutvalget ga etter mottak av saksdokumentene fra FR, klager anledning til å kommentere melders kommentarer til klagers anførsler, jf.  e-post 17. februar 2025 fra [klager] til Granskingsutvalget. 

For å kartlegge faktum har Granskingsutvalget også tatt utgangspunkt i det som har kommet frem i gjennomførte digitale møter mellom representanter for Granskingsutvalget (inkl. sekretariatet) og henholdsvis klager [navn] (møte 8. april) og melder [navn] (møte 30. mai).  

For en fullstendig oversikt over faktum i saken vises det til sakens dokumenter.

4 Klagers anførsler

Klager ([navn]) har anført følgende i klagen 10. oktober 2023:

1. [Klager], som var den primære datageneratoren, publiserte dataene. Mange tilbud om medvirkning, inkludert skriftlige, ble gitt til dr. [melder] og disse ble konsekvent avslått. Mange PhD-kandidater og postdoktorer som var del av [melder] sin gruppe sluttet uten å ha fått sine data publisert. 
2. [Klager] trodde, basert på utstrakt kommunikasjon med [melder] og erfaringen i gruppen, at det ikke var noen konkrete planer for datapublisering fra noen andre, inkludert [melder]. [Klager] betraktet sin handling som eneste måte å sikre publisering av dataene. I tillegg hevder [klager] at [melders] offentlig tilgjengelige ideer er sitert korrekt. 
3. [Klager] bestrider påstanden om plagiering av [melder]’s ide da han mener det var korrekt referert i teksten til det som tidligere var offentliggjort. 
4. [Klager] var proaktiv og tilbød å møte [melder] ved mange anledninger og organisere dataene. [Melder] sa ikke ja til denne muligheten. Etter at [klager]s arbeidsforhold ved [navn på forskningsinstitusjon] var ferdig 15. november 2022, ble [klager] sin profil og lagret data rutinemessig slettet av [navn på forskningsinstitusjon]. Data generert gjennom flowcytometri ble også rutinemessig slettet og [melder] var klar over denne prosedyren.  
5. [Klager] var ikke klar over at [klagers] prosjekt var del av et bredere initiativ og at dataene hadde relevans utover det å rapportere. Selv om [melder] hadde tilgang til dataene og tok dem inn i rapporter, så var det ikke noe kommunikasjon med [klager] i hans funksjonstid angående interesse i dataene og muligheter for en mulig samarbeidspublikasjon. [Klager] forsto det slik at det ikke var noen interesse for dataene. 
6. [Klager] finner det grunnløst at utvalget har vurdert [melder]s informasjon til å være mest troverdig, mens [klager] sin informasjon er vurdert til ikke troverdig. 
7. Det vises også til at [navn] skal ha kontaktet [klager] sin nåværende arbeidsgiver ([navn på forskningsinstitusjon]) med konfidensiell informasjon relatert til saken her, før saken ble ferdigstilt og før [klager] hadde mottatt utvalgets beslutning. Dette tilsynelatende for å skade [klager]. Det vises også til at [melder] allerede offentlig på [navn på forskningsinstitusjon] delte informasjon om saken. 

[Klager] peker i klagen også på en rekke punkter i uttalelsen. Det vises i den forbindelse til klageskrivet.

Klagers kommentarer til melders kommentarer, e-post 17. februar 2025 til Granskingsutvalget

Klager ble gitt anledning til å kommentere på melders kommentarer til klagen. Overordnet inneholder svaret til [klager] tre hovedelementer: 

1. [Klager] synes det er vanskelig å forstå at det gikk ett år eller mer før saken ble oversendt til Granskingsutvalget. Med mindre dette er vanlig prosedyre mener han tiden har gått med til at melder har jobbet med å styrke sin sak. 
2. I tidsrommet fra høsten 2023 til februar 2025 har han dokumentasjon på at [melder] og [navn] kontaktet [klager] sin nåværende arbeidsgiver [navn på forskningsinstitusjon] både på e-post og telefon. De informerte om mange detaljer fra saken her og det ble diskusjoner i [by] om dette. Det resulterte i en sak i [by] mot [klager] om mulig vitenskapelig uredelighet. Saken ble imidlertid avsluttet og med konklusjon om at [klager] ikke hadde foretatt seg noe kritikkverdig i [by]. 
3. [Klager] er glad for å se at etter [klagers] oppsummering som ble presentert i 2023, så har [melders] stil på det å forholde seg til studenter og andre [melder] jobber sammen med, helt klart forandret seg. Dette har [klager] sett ved at [melder] nå inkluderer mange personer fra sin forskningsgruppe som medforfattere. 

5 Granskingsutvalgets vurdering  

Utgangspunktet for Granskingsutvalgets vurdering er forskningsetikkloven § 8, som har følgende ordlyd:

I uttalelser fra forskningsinstitusjoner etter § 5, redelighetsutvalg etter § 6 annet ledd og Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til:

 a. om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,

 b. om det foreligger systemfeil ved institusjonen og

 c. om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.

Forskningsetikkforskriften § 7 tredje ledd stiller krav om klar sannsynlighetsovervekt for de faktiske forhold som ligger til grunn for å karakterisere en opptreden som vitenskapelig uredelig. 

5.1 Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke

Vilkåret «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer»

Det første forholdet som må vurderes er om det objektive vilkåret for å konstatere vitenskapelig uredelighet er oppfylt.

Etter forskningsetikklovens § 8 andre ledd går det frem at for at det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet skal være oppfylt må det foreligge enten «forfalskning, fabrikkering, plagiering eller andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer».

I saken her er det aktuelt å vurdere hvorvidt det foreligger plagiering. Det kan også være grunn til å stille spørsmål ved om også andre normer er berørt, f.eks. forfatterskapsnormer, men da det er tilstrekkelig for å konstatere vitenskapelig uredelighet at det minst foreligger ett objektivt brudd på en norm, har utvalget valgt å legge hovedfokus på plagiatnormen som er den normen som fremstår som mest sentral i saken.  

I forarbeidene til forskningsetikkloven (Prop. 158 L (2015-2016) punkt. 5.2.2.3) står det at det, med «plagiering i forskningsetisk sammenheng», menes «bruk av andres formuleringer, figurer, tabeller, resultater, ideer, metoder, prosesser og lignende, uten at dette angis og uten at kilden oppgis. Den vanligste definisjonen av plagiat er å utgi andres arbeid som sine egne, og slik villede leseren om hvem som har utført arbeidet, for eksempel skrevet teksten.»

Granskingsutvalget mener at det i saken her er grunn til å vurdere nærmere hvorvidt det foreligger ideplagiat. Ideplagiat er bruk av andres ideer uten at dette angis og uten at kilden oppgis. Det er å utgi andres ideer som sine egne. 

Ideer i forskning oppstår ofte i fellesskap og det kan være vanskelig å angi konkret tidspunkt for når de oppstår. Dette må derfor vurderes konkret og en slik vurdering er skjønnsmessig. Plagiatnormen må presiseres i lys av det fagområdet man er på. Her er fagområdet medisin (naturvitenskap).

I saken her har klager publisert en forskningsartikkel der hovedideen er en ide som har oppstått i andres arbeid og fra tidspunkter lenge før klager begynte å jobbe med spørsmålet. En kompliserende faktor er at det har vært et fellesskap av forskere og videre at klager var ansatt for å jobbe med forskergruppens ide.  Samtidig med klagers arbeid har det også vært gjennomført betydelig arbeid fra de andre i forskergruppen.  Det har altså vært en grunnide i prosjektet, som var der før klager ble ansatt for å jobbe med saken. Deretter jobbet både klager og andre videre med denne ideen. 

Denne typen forskning foregår ved at man jobber sammen i en forskergruppe. Det er da vanlig at de samarbeidende forskerne både utvikler prosjektet, analyserer funn og utformer utkast til artikkel i samforståelse med hverandre. Det er vanligvis en avtalt fordeling av arbeidet, slik at selv om enhver ikke har bidratt på et hvert stadium i prosessen, har den skjedd ved at alle har vært informert og kunnet gi sine bidrag, og ikke minst være med på å ta felles ansvar for innholdet i den ferdig produserte artikkelen.

I slike forskergrupper utvikles således ideer underveis og i samarbeid. Man kommer inn i forskergruppen og blir møtt med åpenhet og raushet når det gjelder deling av ide. Det å benytte hovedideen, ta den og bearbeide videre og så publisere uten at de andre i forskergruppen er med, er etter Granskingsutvalgets oppfatning utenfor normen på dette området. Dette er alvorlig og en opptreden som ikke kan aksepteres og som hindrer at slike forskergrupper fungerer etter sin hensikt. Andres bidrag er ikke fulgt opp, respektert eller anerkjent. 

Det kan ut fra dokumentasjonen i saken fremstå noe uklart hva som har blitt kommunisert mellom klager og melder når det gjelder klagers planer om å publisere og medforfatterskap knyttet til disse publiseringsplanene. Uansett så kan ikke et tilbud om medforfatterskap reparere et idetyveri. Siden idetyveriet er det sentrale i denne saken, velger utvalget å ikke gå nærmere inn på diskusjoner om mulige brudd på medforfatterskapsnormer. 

Dette er et tyveri av en idé, og noe som er i strid med plagiatnormen slik den må forstås på dette området i lys av hvordan man vanligvis jobber. Å tillate denne handlingen vil undergrave måten det gjerne arbeides på i et forskningsfellesskap på dette området. Det er ikke avgjørende at patentsøknaden er referert til i teksten ettersom [klager] ikke kunne bygge på denne søknaden uten å konferere med forskningsgruppen først. Da han unnlot å gjøre det, brøt han med den lojalitetsplikt som påhviler deltakere i forskningsgrupper av denne type.

Granskingsutvalget legger derfor til grunn at det i saken her med klar sannsynlighetsovervekt har funnet sted ideplagiat.

Vilkåret «begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning»

Siden det er klart at det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet er oppfylt, blir vurderingstemaet hvorvidt det subjektive vilkåret er oppfylt. Det er ikke tilstrekkelig for å konstatere vitenskapelig uredelighet at det foreligger plagiat. Etter ordlyden i forskningsetikkloven § 8 andre ledd, gjelder det også et skyldkrav for å kunne karakterisere brudd på forskningsetiske normer som vitenskapelig uredelighet. Handlingen må være begått «forsettlig eller grovt uaktsomt». Alminnelig uaktsomhet er ikke tilstrekkelig.

Det fremgår av forarbeidene til forskningsetikkloven (Prop. 158 L (2015-2016) punkt. 5.2.2.4) at forsettsvilkåret omfatter alle former for forsett: 

Loven dekker både hensiktsforsett (hvor vedkommende har tilstrebet følgen), visshets- og sannsynlighetsforsett (hvor vedkommende har holdt følgen sikker eller overveiende sannsynlig, det vil si minst 51 prosent sannsynlig), og eventuelt forsett (hvor vedkommende mener at sannsynligheten for at følgen skal inntre er mindre enn 51 prosent, men har bestemt seg for å foreta handlingen selv om følgen skulle inntre). Forsettsvilkårene er definert slik i samsvar med betegnelsen i Ot.prp.nr.90 (2003–2004) Om lov om straff. Det kreves med andre ord ikke hensikt for at forsettsvilkåret er oppfylt. Dette innebærer at ansvar kan pålegges dersom handlingen er tilsiktet, selv om følgen av handlingen ikke var tilsiktet.

Videre fremgår det at kravet om grov uaktsomhet må forstås slik det er lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 1989 s. 1318: 

«For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet».

Forarbeidene gir videre anvisning på at det skal foretas en skjønnsmessig, konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.  

Av ovennevnte følger at det må foreligge et markert avvik fra forsvarlig handlemåte for at handlingen skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom.  Hva som er akseptabelt, må ta utgangspunkt i hva som er adferdsnormen på det aktuelle fagområdet.

Utvalgets vurdering i saken her er at det å bruke andres/prosjektets grunnide og utgi den som sin egen, og det på et tidspunkt hvor forskningsgruppen er midt i arbeidet med ideen, utgjør et markert avvik fra forsvarlig handlemåte. Man jobber sammen i et prosjekt, og før prosessen er ferdig er det en deltakende forsker som publiserer uten de andre i forskergruppen. En slik handling er klanderverdig. Det som forsterker graden av uaktsomhet, er at det hele tiden har vært et fellesskap som har hatt jevnlige møter. Da bør ikke en enkeltforsker publisere uten klar forankring i fellesskapet. 

Et moment som trekker i formildende retning, er at kommunikasjonen i forskergruppen ikke synes å ha vært optimal. Godt samarbeid i en forskergruppe er blant annet preget av en god og sunn kommunikasjonsform mellom alle i gruppen. Problemstillinger som i saken her vil kunne reduseres med en optimal kommunikasjons- og samarbeidsform.

I den forbindelse vil utvalget bemerke at det ikke er dokumentert at det eksplisitt har blitt sagt at det var ugreit å publisere. Riktignok er det vist til en svarkommentar om at noe er «bullshit». Det at kommunikasjonsformen i forskergruppen har vært suboptimal kan ha forårsaket både misforståelser, sprikende tolkninger og motsetningsforhold. Det synes å ha vært et samarbeid preget av lite gjensidig tillit. 

Utvalget finner likevel ikke at den interne kommunikasjonsformen i gruppen er tilstrekkelig til å frata handlingen karakter av å være grov uaktsom. Det har vært jevnlige møter i forskergruppen. Klager hadde altså flere anledninger til å avklare med forskningsgruppen om det var greit at han publiserte arbeider basert på gruppens foreløpige arbeid. Å publisere uten først å ha fått en slik avklaring, innebærer etter Granskingsutvalgets syn et markert avvik fra hva som forventes av forskningsdeltakere i denne type forskningsgrupper, og er derfor grovt uaktsomt. 

Siden det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer i form av plagiat og klager har utvist grov uaktsomhet, foreligger det dermed vitenskapelig uredelighet, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd.  

5.2 Om det foreligger systemfeil ved institusjonen

Etter forskningsetikkloven § 8 skal det, i uttalelser fra Granskingsutvalget i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, også alltid tas stilling til om det foreligger systemfeil ved institusjonen. 

Granskingsutvalget har ikke funnet holdepunkter for at det er systemfeil ved institusjonen som har forårsaket normbruddet.  

Utvalget ønsker likevel å understreke betydningen for enhver forskningsinstitusjon av at det fra alle nivåer på institusjonen jobbes for en sunn, god og redelig forskningsetisk kultur og finner det derfor på sin plass å komme med noen anbefalinger til forskningsinstitusjonen, se nedenfor under pkt. 5.4.

5.3 Om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake

Granskingsutvalget skal også ta stilling til c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, jf. forskningsetikkloven § 8 første ledd.  

Granskingsutvalget slutter seg til FR’s vurdering om at begge artiklene ( 1. [Navn på/referanse til forskningsartikkel] (The copyright holder for this preprint (which was not certified by peer review) is the author/funder, who has granted bioRxiv a license to display the preprint in perpetuity.) og 2. [Navn på/referanse til forskningsartikkel) må tilbaketrekkes. 

5.4 Anbefalinger til forskningsinstitusjonen

For mange forskningsinstitusjoner er det et faktum at mange saker og konflikter nok kunne ha vært avverget hvis forskningsinstitusjonen hadde vært preget av en god og sunn forskningsetisk kultur. Dette betyr ikke at den enkelte forsker ikke har et ansvar for å følge regler og normer eller at forskeren fritas for ansvar dersom kulturen og arbeidsmiljøet er dårlig.  Men det betyr at hvis forskningsinstitusjonene tar enda mer tak i sitt ansvar for å sikre en god og sunn forskningsetisk kultur, så vil det bidra til at antallet konflikter og misforståelser kan reduseres. Videre vil forskningsinstitusjonene selv kunne bruke mer av sin tid på selve forskningen og mindre av sin tid på å rydde opp i misforståelser og konflikter.  Forebyggende arbeid er med andre ord mer lønnsomt for alle, forskningsinstitusjonen inkludert, enn reparerende arbeid.

Når en forskergruppe er preget av beskyldninger om mobbing, trakassering og falske løfter, og av en suboptimal kommunikasjonsform, er det relevant å stille spørsmål om hvordan arbeidsgiver agerer i en slik situasjon. Det er mye en arbeidsgiver kan gjøre for å forebygge slike arbeidsmiljøer i forskergruppene.

Granskingsutvalget vil anbefale at forskningsinstitusjonen vurderer å innføre følgende tiltak, som ikke dreier seg om det lovpålagte kravet om å gjennomføre opplæring, men som handler om praksiser for å oppnå en god og sunn forskningsetisk kultur:

• Kreve at alle forskergrupper på institusjonen ved oppstart av et prosjekt inngår en tydelig skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakere i gruppen, og kreve at slike avtaler endres hver gang det oppstår endringer i prosjektet. En slik avtale bør som et minimum inneholde informasjon om publikasjonsplaner og medforfatterskapsroller i en eventuell publisering. 
• Ha et system for rapportering fra forskergruppene til institusjonsledelsen, inkludert informasjon om inngåtte og justerte samarbeidsavtaler, slik at institusjonen kan ha en viss kontroll med status for samarbeidet i forskergruppene. 
• Slår ned på kritikkverdig opptreden, også overfor erfarne forskere som ikke følger normene for en god forskningsetisk kultur. 
• Inspirere alle til i sitt virke å være bevisste på, og å opptre i samsvar med de etiske retningslinjer for statstjenesten. Disse retningslinjene vil også gjelde for veiledere (ved statlige forskningsinstitusjoner) og de fanger opp essensen i alminnelig god folkeskikk. 
• Gjennomgå standarder og rutiner for dataoppbevaring. 

6 Granskingsutvalgets konklusjon

Granskingsutvalget skal ta stilling til a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, jf. forskningsetikkloven § 8 første ledd.  

Granskingsutvalget har kommet til følgende konklusjon:

a) Klager har opptrådt vitenskapelig uredelig. 

b) Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen, men utvalget kommer med nærmere angitte anbefalinger til institusjonen.  

c) Det vitenskapelige arbeidet bør trekkes tilbake.

7 Offentlighet

Sakens dokumenter har vært unntatt offentlighet etter forskningsetikkloven § 11, som gir en midlertidig adgang til å unnta saksdokumenter fra offentligheten mens saken er til behandling. Offentligheten kan få innsyn i sakens dokumenter etter at uttalelsen er ferdigstilt, med unntak av dokumenter eller opplysninger som er unntatt offentlighet på annet grunnlag.  

Oslo, 17. oktober 2025 

Irene Dahl (leder)
Geir Sverre Braut              
Markus Hoel Lie
Biplab Kumar Datta   
Nina Johannesen
Ida Skaar   
Tove Godskesen
May-Brith Ohman Nielsen