Uttalelse om forfatterskapssamarbeid og medforfatterskap innen naturvitenskap og teknologi

1. Sammendrag

Granskingsutvalget har utarbeidet en uttalelse om mulig vitenskapelig uredelighet i forbindelse med forfatterskapssamarbeid og medforfatterskap.

Uttalelsen gjelder klage på uttalelse fra redelighetsutvalget ved en forskningsinstitusjon som har konkludert med at en forsker har begått vitenskapelig uredelighet. De mest relevante forskningsetiske normer i saken er knyttet til grunnlaget for vitenskapelig forfatterskap, som beskrevet i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, kapittel 5.

Saken gjelder mulig vitenskapelig uredelighet i forbindelse med forfatterskapssamarbeid og medforfatterskap. Kjernespørsmålene i saken er hvorvidt opprinnelig førsteforfatter ble ekskludert i forbindelse med artikkelrevisjonen som skjedde fra fjerde til femte utkast, om de endringene som er gjort er av vesentlig betydning for forfatterrekkefølgen og dermed hvorvidt de gjennomførte endringene i forfatterskapsrekkefølgen er i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer.

Saken ble behandlet av institusjonens redelighetsutvalg den 4. mai 2023 og et samlet utvalg kom til at forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig og at det foreligger systemfeil ved forskningsinstitusjonen. Utvalget fant ikke grunn til at artikkelen burde anbefales trukket, men anbefalte endring i forfatterskapsrekkefølgen slik at opprinnelig førsteforfatter igjen blir førsteforfatter.

Granskingsutvalget har behandlet saken i møter 16. oktober og 27. november 2023 og 20. mars 2024 og er kommet til følgende konklusjon:

a) Det foreligger ikke brudd på normene om forfatterskap.  Spørsmålet om uaktsomhetsgrad er derfor ikke vurdert av utvalget. Vedkommende har følgelig ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.

b) Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen.

c) Det er ikke grunn for å anbefale at det vitenskapelige arbeidet blir trukket tilbake.

2. Bakgrunn

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikklovens § 7 annet ledd. Utvalget skal i slike saker komme med en uttalelse hvor det tas stilling til de forhold som framgår av forskningsetikklovens § 8.

En forskningsinstitusjon oversendte til Granskingsutvalget den 3. juli 2023 en klage fra en forsker (heretter: klager) på en uttalelse fra institusjonens redelighetsutvalg. Utvalget vurderte klagen, men fant ikke grunn til å endre sitt standpunkt.

Saken ble behandlet av redelighetsutvalget den 4. mai 2023. Et samlet utvalg gav en uttalelse med slikt resultat:

1. Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd ved å bryte anerkjente forskningsetiske normer om forfatterskap.
2. Det foreligger systemfeil knyttet til oppfølgingen av PhD-kandidater og andre midlertidig ansatte ved det aktuelle forskningssenteret og derved ved institusjonen.
3. Utvalget har ikke funnet grunn til at artikkelen bør anbefales trukket, men anbefaler endring i forfatterskapsrekkefølgen slik at opprinnelig førsteforfatter igjen blir førsteforfatter.

Forskningsinstitusjonen mottok 25. mai 2023 en klage datert 22. mai s.å. fra forskeren, på uttalelsen fra institusjonens redelighetsutvalg. Klager mener at vedkommende ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig, og bestrider på en rekke punkter uttalelsen fra redelighetsutvalget.

Redelighetsutvalget vurderte klagen den 30. juni 2023. Utvalget fant ikke at klagen ga grunnlag for å endre den påklagede uttalelsen.

Klagesaken har vært behandlet på møter i Granskingsutvalget 16. oktober og 27. november 2023 og 20. mars 2024, hvoretter den skriftlige uttalelsen er ferdigstilt.

3. Sakens faktum

For en mer utfyllende framstilling av faktum med tilhørende kontekstuelle forhold og argumentasjon fra sakens parter, vises det til klagers tilsvar og klageskriv datert 22. mai 2023 og institusjonens redelighetsutvalgs uttalelse av 4. mai 2023, begge med vedlegg.

Hvem

Varsler: Dr. [navn på varsler]. Varsler disputerte i 2021 med klager som hovedveileder. Ansettelsen ved forskningsinstitusjonen opphørte i henhold til arbeidskontrakten etter disputasen. Arbeidsforholdet ble ikke forlenget. Varsler var opprinnelig førsteforfatter på det aktuelle manuskriptet, som inngikk i vedkommende sitt doktorgradsarbeid.

Varselet gjaldt: Klager. Vedkommende er klager i saken her, fordi redelighetsutvalgets uttalelse er rettet mot vedkommende. Klager er leder ved angjeldende sted på forskningsinstitusjonen og var hovedveileder for varsler sitt doktorgradsarbeid. Klager var korresponderende forfatter på det aktuelle manuskriptet.  

Saksnummer [institusjonen]

Saksnummer [institusjonen]: 2022/40448

Påstander

Varsler som brakte saken inn for redelighetsutvalget mener at hun/han er urettferdig behandlet når det gjelder forfatterskap til den aktuelle artikkelen som inngikk i hennes/hans doktorgradsavhandling. Varsler mener at hun/han urettmessig er faktisk sett ekskludert fra revisjonsprosess og senere erstattet som førsteforfatter, uten at hun/han har vært gitt mulighet til å påvirke eller få drøfte dette. Hun/han viser også til at hun/han ble nektet tilgang til data som hun/han trengte for å kunne delta i revisjonen av teksten og var derfor forhindret fra en rettferdig mulighet til å kunne forsvare sin forfatterposisjon.

Klager er uenig i at det foreligger noe forskningsetisk normbrudd i sammenheng med revisjonsprosessen, nyinnsendingen eller endringene i medforfatterskap. Hun/han peker på at alle forfattere, inkludert varsler, godkjente ny innsendelse av det reviderte manuskriptet med endret forfatterskapsrekkefølge.

Handlingene som har funnet sted eller som er påstått å ha funnet sted

Varsler forsvarte sin PhD-grad i desember 2021, med manuskriptet til artikkelen «Colony - like Protocell Superstructures» som del av avhandlingen. Varsler var førsteforfatter blant seks forfattere i et internasjonalt samarbeid. Varsler sitt originale bidrag og uavhengighet ble vurdert av PhD-bedømmelseskomiteen. Klager var hovedveileder og var listet som senior og korresponderende forfatter på artikkelen. Artikkelen var før disputasen plassert på en preprint-server, før den ble sendt inn til «Nature Communications».

Varsler søkte deretter på en postdoc-stilling i klager sin gruppe. Hun/han ble innkalt til intervju, men intervjuet ble avlyst og deretter ble det aldri satt opp et nytt intervjumøte.

Artikkelen ble refusert av «Nature Communications» i den foreliggende formen. Manuskriptet ble revidert og teorien om «theorethical elastohydrodynamic» ble videre utviklet av andreforfatter [navn på andreforfatter]. Dette medførte en utvidelse/utdyping av artikkelen på dette punktet. Artikkelen ble så sendt inn til «Proceedings of the National Academy of Sciences» (PNAS), med varsler fortsatt som førsteforfatter og [navn på andreforfatter] som andreforfatter, som i tidligere versjoner.

Artikkelen ble enda en gang refusert. Den ble så sendt til «ACS Nano» uten større endringer i innhold eller endringer i forfatterrekkefølgen. «ACS nano» refuserte teksten nok en gang, men ga samtidig en mulighet for å gjøre endringer basert på fagfellenes kommentarer. Varsler tok ikke del i denne revisjonsprosessen som da fulgte.

Det reviderte manuskriptet ble av klager fordelt til alle medforfatterne i august 2022. Forfatterrekkefølgen var da endret slik at de to andre forfatterne [andre enn varsler og klager] var listet med delt førsteforfatterskap, mens varsler da var listet som tredjeforfatter.

Varsler godkjente innsendelse av det reviderte manuskriptet, men uttrykte også bekymringer knyttet til revisjonsprosessen og endringene i forfatterrekkefølgen.

Manuskriptet ble sendt inn 13. august 2022. Den 20. september 2022 sendte varsler inn påstand om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer til forskningsinstitusjonens redelighetsutvalg.

4. Klagers anførsler

Klager viser blant annet til følgende prosessuelle forhold:

• Det stilles spørsmål ved å om institusjonens redelighetsutvalg er kvalifisert.
• Det påstås at institusjonens redelighetsutvalg ikke har vært uavhengige.
• Det fremheves at det har vært omfattende kontakt mellom institusjonens redelighetsutvalg og universitetets HR-avdeling i sakens anledning.
• Varsler aksepterte innsending av artikkel med endret forfatterrekkefølge.

Klager trekker også fram flere materielle forhold:

• Varsler delegerte reelt sett den siste revisjonen til sine medforfattere.
• Varsler fulgte ikke opp i siste revisjonsrunde som forventet og avtalt.
• Endringen som ble gjort av to av de andre medforfatterne er av så vesentlig art at det berettiger å sette dem som førsteforfattere.

5. Granskingsutvalgets vurdering

Utgangspunktet for Granskingsutvalgets behandling av saken finnes i § 8 i forskningsetikkloven som har følgende ordlyd:

I uttalelser fra forskningsinstitusjoner etter § 5, redelighetsutvalg etter § 6 annet ledd og Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til:

a. om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,
b. om det foreligger systemfeil ved institusjonen og
c. om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.

5.1 Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke

Vilkåret «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer»:

Det følger av § 8 annet ledd at utgangspunktet for en vurdering av vitenskapelig uredelighet i lovens betydning vil være å undersøke om det i det aktuelle tilfellet har forekommet forfalskning, fabrikkering, plagiering eller andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

Utvalget vil for det første fastslå at det i saken ikke har forekommet forfalskning, fabrikkering eller plagiering. Det som skal vurderes er dermed om det har forekommet «andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.»

Utvalgets vurdering er at saken reiser to sentrale spørsmål knyttet til mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Det første kjernespørsmålet i saken er om varsler ble ekskludert fra revisjonsprosessen fra artikkelversjon 4 til artikkelversjon 5 (som hovedsakelig foregikk fra mai/juni til august 2022) og om hun/han dermed også ble ekskludert fra å delta i drøftinger om forfatterskapsrekkefølgen. Det andre sentrale spørsmålet er hvorvidt endringen som skjedde i forfatterrekkefølge bygger på så vesentlige endringer i manuskriptet at en endring i forfatterrekkefølge kan forsvares ut fra anerkjente forskningsetiske normer.

De mest relevante forskningsetiske normer i saken er knyttet til grunnlaget for vitenskapelig forfatterskap, som beskrevet i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (NENT 2016) kapittel 5: https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/nat-tek/forskningsetiske-retningslinjer-for-naturvitenskap-og-teknologi/

Til det første spørsmålet mener utvalget at varsler har fått tilstrekkelige oppfordringer og anledning til å engasjere seg og delta i arbeidet med revisjon av artikkelen. Utvalget finner det vanskelig å se at ikke varsler har fått anledninger til å være med, etter tre runder med oppfordringer til å delta. Det er relevant å stille spørsmål om hvor lenge en person skal kunne sitte med «vetorett» mot revisjon av artikkel og slik trenere publisering.  Utvalgets vurdering er at denne situasjonen ikke utgjør brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

Når det gjelder spørsmålet om endringen som skjedde i forfatterrekkefølge bygger på så vesentlige endringer i manuskriptet at en endring i forfatterrekkefølge kan forsvares, mener utvalget at endringene forsvarer at forfatterrekkefølgen ble endret fra versjon 3 til versjon 4. Både endringens art og prosessen tilsier at dette skiftet i forfatterrekkefølge var helt innenfor og ikke utgjør noe brudd på anerkjente forskningsetiske normer om forfatterskap.

Utvalget finner det ikke sannsynliggjort at det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer om kollegialitet, forfatterskapssamarbeid eller forfatterskap. 

Når utvalget har kommet til at det ikke foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer så er det naturlig nok ikke behov for å gå inn på spørsmålet om alvorlighetsgrad på bruddet.

Det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet, om at det må foreligge «alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer» er ikke oppfylt.

Vilkåret «begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning»:

Etter ordlyden i forskningsetikkloven § 8 andre ledd gjelder det også et skyldkrav for å kunne karakterisere brudd på forskningsetiske normer som «vitenskapelig uredelighet». Vilkåret er at handlingen er begått «forsettlig eller grovt uaktsomt». Alminnelig uaktsomhet er ikke tilstrekkelig.

Granskingsutvalget finner ingen grunn til å gå nærmere inn i en slik vurdering siden utvalget ovenfor har kommet til at det ikke foreligger alvorlig brudd på anerkjente forskningsetiske normer og da slik at det objektive vilkåret for å kunne fastslå vitenskapelig uredelighet ikke er oppfylt.

Konklusjon under pkt. 5.1: Utvalget finner det ikke sannsynliggjort at det foreligger vitenskapelig uredelighet. Klager har ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.

5.2 Om det foreligger systemfeil ved institusjonen

Etter forskningsetikkloven § 8 skal det i uttalelser fra Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer også alltid tas stilling til om det foreligger systemfeil ved institusjonen.

Utvalget har ikke funnet systemfeil ved institusjonen.

Utvalget ønsker likevel å komme med enkelte betraktninger hva gjelder forholdet mellom forskningsetikk og HR (human resources) på forskningsinstitusjonen, relatert til at klager hevder at «Det har vært omfattende kontakt mellom universitetets redelighetsutvalg og universitetets HR-avdeling i sakens anledning.»

Til dette og ad rollefordeling, vil utvalget for det første understreke at en HR-avdeling jobber med arbeidsrett der en sentral lov er arbeidsmiljøloven. Forskningsetikk er på den annen side regulert av forskningsetikkloven (og ev. helseforskningsloven) og vurderinger etter dette regelverket skjer vanligvis på andre steder i organisasjonen enn i HR-avdelingene.

Dernest vil utvalget bemerke at det i alle saker som har krysningspunkter mellom etikk og HR nettopp bør være en dialog mellom disse to avdelinger på en forskningsinstitusjon. Dette primært for å rydde opp i og sortere hva som er hva. Videre vil det for organisasjoner som er interessert i å ha strategisk HR som målsetning nettopp være et poeng å ha en kontinuerlig HR-dialog inn i det forskningsetiske miljøet og da særlig med fokus på å ha HR-strategier som også ivaretar behovet for at det jobbes forskningsetisk forebyggende for å sikre en god forskningsetisk kultur.

Granskingsutvalgets anbefaling er at institusjonen alltid er bevisst på denne relasjonen mellom HR og forskningsetikk og at institusjonen gjennom sine strategier og handlinger kontinuerlig ivaretar dette. Dette innebærer å opptre ryddig ift. hvem som har hvilke roller kombinert med å gjennomføre all den dialog som anses relevant og nødvendig i hvert enkelttilfelle.

5.3 Om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake

Etter forskningsetikkloven § 8 (1) bokstav c skal det i uttalelser fra Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer også alltid tas stilling til om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Granskingsutvalget har ovenfor kommet til at det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet ikke er oppfylt. Det er utvalgets vurdering at det derfor heller ikke foreligger noen grunn til å korrigere eller trekke tilbake det vitenskapelige arbeidet.

6.  Granskingsutvalgets konklusjon

Granskingsutvalget skal ta stilling til a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, jf. forskningsetikkloven § 8 første ledd.

Utvalget har kommet til følgende konklusjon:

a) Det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet, om at det må foreligge «alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer», er ikke oppfylt. Klager har ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.
b) Det foreligger ikke systemfeil, men utvalget kommer med en anbefaling.
c) Det foreligger ikke noen grunn til å korrigere eller trekke tilbake det vitenskapelige arbeidet.

7. Anbefalinger 

I punkt 5.2. ovenfor har Granskingsutvalget kommet med en anbefaling til institusjonen som oppsummeres her:

• Granskingsutvalgets anbefaling er at institusjonen alltid er bevisst på relasjonen mellom HR og forskningsetikk og at institusjonen gjennom sine strategier og handlinger kontinuerlig ivaretar dette. Dette innebærer å opptre ryddig ift. hvem som har hvilke roller kombinert med å gjennomføre all den dialog som anses relevant og nødvendig i hvert enkelttilfelle.

8. Offentlighet

Sakens dokumenter har vært unntatt offentlighet etter forskningsetikkloven § 11, som gir en midlertidig adgang til å unnta saksdokumenter fra offentligheten mens saken er til behandling. Offentligheten kan få innsyn i sakens dokumenter etter at uttalelsen er ferdigstilt, med unntak av dokumenter eller opplysninger som er unntatt offentlighet på annet grunnlag. 

 

Oslo, 20. mars 2024

Irene Dahl (leder)
Geir Sverre Braut, Markus Hoel Lie, Biplab Kumar Datta, May-Brith Ohman Nielsen, Nina Johannesen, John-Arne Skolbekken, Ida Skaar