Uttalelse om mulig vitenskapelig uredelighet i form av forfalskning, fabrikkering og utelukking av medforfattere

1. Sammendrag  

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikkloven § 7 andre ledd.

I medhold av forskningsetikkloven § 8 avgir Granskingsutvalget herved uttalelse i sak 2024/132 om mulig vitenskapelig uredelighet relatert til datamanipulering og utelukking av medforfattere. 

Granskingsutvalgets uttalelse gjelder klage på uttalelse i sak 23/12298 fra Felles redelighetsutvalg for [navn på forskningsinstitusjon], [navn på forskningsinstitusjon] og [navn på forskningsinstitusjon] (heretter Felles redelighetsutvalg). Felles redelighetsutvalg konkluderte med at en forsker hadde begått vitenskapelig uredelighet.

Granskingsutvalget har behandlet saken over flere møter i 2025: 12. mars, 6. mai, 26. august, 17. oktober, 3. november og 12. desember. I tillegg har utvalget avholdt møter med klager og melder i saken, henholdsvis 10. april 2025 og 30. mai 2025.

Granskingsutvalget har kommet til følgende konklusjon: 

a. Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd.

b. Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen.

c. Det er ikke grunn til å trekke det vitenskapelige arbeidet tilbake.  

2. Bakgrunn

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikkloven § 7 andre ledd. Utvalget skal i slike saker komme med en uttalelse hvor det tas stilling til de forhold som fremgår av forskningsetikkloven § 8: Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, om det foreligger systemfeil ved institusjonen, og om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Bakgrunnen for saken og oversendelsen til Granskingsutvalget er som følger:

Den 2. juni 2023 mottok Felles redelighetsutvalg en melding om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, videresendt fra avdelingsleder ved [navn på avdeling] ved [navn på klinikk], [navn på forskningsinstitusjon], [navn på institutt] ved [navn på forskningsinstitusjon]. Ifølge meldingen skal [klager], stipendiat med midler fra Marie Curie-programmet, ha forfalsket og fabrikkert data i én av tre artikler som skulle inngå i doktorgradsavhandlingen hans. Meldingen var fremsatt av professor [navn], leder for forskningsgruppen [navn på forskningsgruppe] ved [navn på forskningsinstitusjon], som [klager] var en del av. [Melder] var hovedveileder for [klager]. I tillegg til å arbeide hos [melder] i [navn på sted], skulle [klager] arbeide delvis hos professor [navn] ved [navn på institutt] ved [navn på forskningsinstitusjon], og delvis hos professor [navn] ved [navn på institutt] ved [navn på forskningsinstitusjon] i [navn på sted]. [Navn] var [klager] sin biveileder.

 

På et tidspunkt oppsto det også anklager om at [klager] urettmessig hadde utelatt senioringeniør [navn] og avdelingsingeniør [navn] fra forfatterlisten til den nevnte artikkelen. [Navn] og [navn] bidro med analysearbeid i [melder] sin forskningsgruppe.

Felles redelighetsutvalg behandlet saken over flere utvalgsmøter. Representanter fra utvalget avholdt 25. oktober 2023 et møte med [melder], [navn], [navn] og overlege ved [navn på forskningsinstitusjon], [navn], før de dagen etter møtte [klager]. Videre engasjerte utvalget postdoktor ved [navn på forskningsinstitusjon] og fagkyndig ekspert, [navn], for å utarbeide en rapport i saken.

I uttalelse av 13. februar 2024 kom Felles redelighetsutvalg med følgende konklusjoner og anbefalinger (ikke direkte sitert): 

a. Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd. Han har forfalsket og fabrikkert data ved å ha manipulert tall i et regneark slik at resultatene fra analysene ble forandret. Videre har han urettmessig utelatt to personer fra forfatterlisten på et manuskript som inngår i doktorgradsavhandlingen hans. Begge handlingene er gjort med forsett.

b. Det foreligger alvorlig systemfeil ved institusjonen idet medforfattererklæringene, som skal følge en doktorgradsavhandling ved innlevering til fakultetet, har vesentlige mangler som gjorde det mulig for forskeren å manipulere forfatterlisten på ett av manuskriptene i avhandlingen.

c. Doktorgradsavhandlingen bør avvises / trekkes tilbake som følge av den vitenskapelige uredeligheten knyttet til håndteringen av medforfatterskap.

I brev av 1. mars 2024 påklaget [klager] uttalelsen. Av hensyn til sakens opplysning, forela Felles redelighetsutvalg klagen for [melder], for kommentarer. [Melder] avga uttalelse til klagen 3. juli 2024. Felles redelighetsutvalg kunne ikke se at det var tilkommet vesentlige nye fakta eller momenter i saken som tilsa at konklusjonen burde endres, og oversendte klagen til Granskingsutvalget 7. november 2024, sammen med øvrige saksdokumenter. 

3. Kartlegging av sakens faktum

Saksgrunnlag

For å kartlegge faktum har Granskingsutvalget tatt utgangspunkt i saksdokumentene som ble oversendt fra Felles redelighetsutvalg 7. november 2024, herunder redelighetsutvalgets uttalelse, [klager] sin klage, og [melder] sin uttalelse til klagen.

I tråd med forvaltningsloven § 33 første ledd, jf. §§ 17 og 18 om en parts rett til å gjøre seg kjent med og uttale seg om opplysninger som legges frem i saken, fremla Granskingsutvalget [melder] sin uttalelse av 3. juli 2024 for [klager]. [Klager] oversendte ytterligere kommentarer i e-post av 19. februar 2025. Også denne e-posten har inngått i saksgrunnlaget. 

Videre har Granskingsutvalget innhentet ytterligere saksdokumenter fra Felles redelighetsutvalg, som ble oversendt 27. februar 2025 og 17. mars 2025. Disse dokumentene omfatter blant annet meldingen/varselet fra [melder], [klager] sin opprinnelige uttalelse, e-postkorrespondanse i saken, møtereferater og [navn] sin rapport. 

I tillegg gjennomførte representanter fra Granskingsutvalget og utvalgets sekretariat et digitalt møte med [klager] 10. april 2025, og et digitalt møte med [melder] m.fl. 30. mai 2025. Referat fra disse møtene er også lagt til sakens dokumenter, i tillegg til e-post-korrespondanse som tilkom i etterkant av møtene. Begge parter har fått anledning til å komme med kontradiksjon til samtlige av motpartens uttalelser i saken. Dette har blitt gjort i flere omganger, og kontradiksjon fra [klager] av 22. august 2025, samt kontradiksjon fra [melder] av 24. juli 2025 og 19. august 2025, har inngått i saksgrunnlaget.

Avgrensninger

I tillegg til hovedanklagene mot [klager] om forfalskning og fabrikkering, og utelukking av medforfattere, knyttet til den ovennevnte artikkelen (heretter benevnt artikkel 3) er det fremsatt flere anklager fra begge sider i saken.

[Melder] m.fl. har uttrykt mistanke om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer også i forbindelse med andre prosjekter [klager] har vært involvert i. Det er imidlertid ingen konkrete holdepunkter for avvik knyttet til [klager] sitt øvrige arbeid. Granskingsutvalget konsentrerer derfor sin saksbehandling rundt artikkel 3.

[Klager], på sin side, har kommet med anklager om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer mot en annen medarbeider i forskningsgruppen. Han har levert inn en melding / et varsel, som Felles redelighetsutvalg har uttalt at vil bli behandlet som en egen sak. Granskingsutvalget går derfor ikke nærmere inn på dette.

I denne uttalelsen vil utvalget heller ikke ta for seg anklager om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som [klager] har fremsatt mot [melder]. En eventuell behandling av disse anklagene må i første omgang utføres av førsteinstansen.

Videre faller det ikke inn under Granskingsutvalgets mandat å behandle anførsler som har med arbeidsmiljø og personalmessige forhold å gjøre.

Faktum slik det fremgår av saksdokumentene

[Melder] har uttalt at mistanken om datamanipulering oppsto i april 2023, etter at han hadde fått oversendt datafiler fra [klager] som syntes å være beheftet med vesentlige feil. Filene det er snakk om inneholder resultater fra ELISA-analyser. ELISA (Enzyme-Linked ImmunoSorbent Assay) er, noe forenklet forklart, en fellesbetegnelse som benyttes om metoder for å påvise spesifikt biologisk materiale i prøver, ved at antistoffer binder seg til forbindelsen(e) man ønsker å måle. Ifølge meldingen/varselet fra [melder], slik det er gjengitt i uttalelsen fra Felles redelighetsutvalg, ble analysene utført av [klager] for å identifisere komplementaktivering i blodprøver fra pasienter. Kort forklart er komplementsystemet en gruppe proteiner som tilhører det medfødte immunforsvaret, og som bidrar til å bekjempe infeksjoner ved å fremme betennelse og uskadeliggjøre smittestoffer. Dataene skulle inngå i artikkel 3 i [klager] sin doktorgradsavhandling. Artikkel 3 forelå som manuskript allerede før ELISA-analysene ble gjort, men det er uklart hvor fullstendig dette manuskriptet var.

På bakgrunn av mistanken om datamanipulering, kontaktet [melder] [navn], som sammenlignet [klager] sine datafiler med de opprinnelige datafilene fra det anvendte analyseinstrumentet. [Navn] fant både at tallverdier hadde blitt endret, og at det var satt inn nye tallverdier. Datamanipuleringen hadde blitt gjort i filer som var derivert fra filer analyseinstrumentet hadde generert ved avlesning fra et brett med 32 analysebrønner. Mer konkret omfatter datamanipuleringen, ifølge meldingen/varselet, følgende:

1. Én av to replikatmålinger ble justert for å redusere forskjellen til under 10 %, som var satt som grense. Ved differanse større enn 10 % skulle analysen, ifølge rutinen, gjøres på nytt, men dette har ikke [klager] gjort. Justeringen av én av replikatverdiene påvirker et betydelig antall data.
2. Begge replikatmålinger ble endret, der prøver med høye verdier ble satt lavere og omvendt.
3. Samme standardkurve ble brukt flere ganger, selv om det skal benyttes unike standardkurver for hver analyseplate (32 prøver).
4. Identiske måledata gjentas flere ganger, til tross for at verdiene skulle vært unike.
5. Fiktive data er lagt inn, og disse ser ut til å være generert av en programvare som produserer langt flere desimaler enn analysemaskinen normalt gir.
6. Det er oppgitt flere data enn det er brønner i analyseplatene (32).
7. Det er en rekke feil i datafilene. Blant annet er det filer der det refereres til ikke-eksisterende analysedata. Den siste analysefilen ble generert 6. mars 2023 (dato på filene kan ikke endres), men [klager] presenterer data fra 21. mars 2023 (denne filen har maskinen datert til 20. februar 2023). Dette indikerer at analyseresultater [klager] mener å ha, stammer fra analyser han aldri har utført.

[Klager] ble konfrontert av [melder] allerede i april 2023, og innrømmet da, i e-postkorrespondanse med [melder], at han hadde manipulert data. Også i en uttalelse av 26. juli 2023 til Felles redelighetsutvalg skrev han «I must acknowledge that I am the one responsible for the manipulation of data». Imidlertid anfører [klager] at det var omstendigheter rundt samarbeidet med [melder] som fikk ham til å manipulere dataene. [Klager] fremholder videre at tallene han manuelt satte inn i regnearket ble generert med et eget dataprogram for å fylle inn «missing data», og at han gjorde dette etter instruks fra [melder].

[Melder] har bekreftet at, når man har analysert et materiale og noen prøver ikke gir påvisbart resultat, er det vanlig praksis å randomisere prøvene som ligger under standardkurven, til et tilfeldig tall mellom nederste standard og 0 for at det skal være mulig å gjøre statistikk på materialet. Imidlertid understreker [melder] at det er vesensforskjell mellom å randomisere data på denne måten og å legge inn fiktive data eller endre på resultater man har fått for så å utføre randomiseringen. [Klager] har ikke kommentert akkurat dette, og det er noe uklart nøyaktig hva slags datamanipulering innrømmelsen hans omfatter, men han avviser i alle tilfelle at han hadde til hensikt å publisere de manipulerte dataene. Granskingsutvalget vil utdype [klager] sine anførsler nærmere under punkt 4.

[Navn], som Felles redelighetsutvalg engasjerte som ekspert på ELISA, har bekreftet at datamanipulering har funnet sted, slik som angitt i meldingen/varselet fra [melder]. Ved å sammenligne data registrert i analyseinstrumentet (som ikke kan endres) med datafilene fra [klager], kunne [navn] se at data har blitt manipulert både i form av endringer av enkelttall, og i form av innsetting av nye tall. Dette er også gjort i celler i regnearket hvor det sto tall fra før, altså ikke utelukkende for «missing data».

[Klager] leverte sin doktorgradsavhandling til [navn på fakultet] ved [navn på forskningsinstitusjon] 11. mai 2024. Artikkel 3 inngår i avhandlingen. Artikkelen foreligger som manuskript, og inneholder ikke de manipulerte dataene. [Melder] var ikke informert, og hadde som hovedveileder ikke godkjent at avhandlingen var klar til innlevering. Det fremgår av uttalelsen til Felles redelighetsutvalg at behandlingen av avhandlingen ble satt på vent i påvente av utvalgets uttalelse, etter anmodning fra [melder].

Felles redelighetsutvalg konkluderte i sin uttalelse med at [klager] sitt utsagn om at komplementaktiveringsdataene ikke var ment for publisering ikke fremstår som troverdig. Utvalget viste til det opprinnelige utkastet til artikkel 3, hvor det fremgår tydelig at intensjonen var å inkludere data for komplimentaktivering. Felles redelighetsutvalg la til grunn et utsagn fra [melder] om at disse dataene utgjorde en viktig del av artikkel 3, og mente at [klager] må ha vært klar over dette.

Utvalget mente videre at [klager] må ha forstått at «når [melder] foreslo å ta de aktuelle dataene ut av artikkelen, så var det meningen at når manuskriptet senere skulle bearbeides for publisering så skulle komplementaktiveringsdataene inngå i artikkelen». Felles redelighetsutvalg kom til at det i alle tilfelle ikke har noen betydning for vurderingen av mulig uredelighet om dataene skulle publiseres eller ikke, da analysene uansett var ledd i forskningsarbeidet. Når det gjelder motivet for datamanipuleringen, fremsto dette som uklart for Felles redelighetsutvalg, men utvalget anså det som mest sannsynlig at [klager] ønsket at dataene skulle se tilforlatelige ut, slik at han skulle slippe å gjøre flere analyser.

Det er uenighet mellom partene om hvordan dataene til artikkel 3 ble fremskaffet og hvem som kvalifiserer til medforfatterskap. I det opprinnelige utkastet til artikkel 3, som er fra januar/februar 2023, var [navn] og [navn] inkludert i forfatterlisten. De var imidlertid fjernet fra forfatterlisten i manuskriptet som ble innlevert som en del av avhandlingen til [klager].

[Klager] skal, før artikkelen var ferdig, ha innhentet medforfatternes underskrifter på medforfattererklæringer, ref. retningslinjer for innlevering av avhandling ved [navn på fakultet] ved [navn på forskningsinstitusjon], hvor det står at blant annet følgende skal vedlegges avhandlingen:

Erklæring om kandidaten og den enkelte medforfatters innsats i hvert enkeltarbeid som leveres inn til bedømmelse. Det holder at de 5 viktigste medforfatterne for hver artikkel signerer medforfattererklæringen (…)

[Navn] og [Navn] har oppgitt at de ikke ønsket å underskrive medforfattererklæringene så lenge det var usikkerheter knyttet til komplementaktiveringsdataene. De skal likevel ha ønsket å være medforfattere, men [klager] tok dem ut av forfatterlisten, og de fikk aldri se noe manuskript. [Klager] nevnte dem likevel i «Acknowledgements» uten at de, ifølge dem, ble spurt om det. I sin uttalelse la Felles redelighetsutvalg til grunn at [klager] fjernet [navn] og [navn] fra forfatterlisten fordi han ikke kunne levere avhandlingen så lenge [navn] og [navn] ikke ville undertegne medforfattererklæringene. [Klager] bestrider dette. Han anfører at de fem viktigste medforfatterne (som ikke var [navn] og [navn]) hadde signert medforfattererklæringer, og at han derfor uansett kunne levere avhandlingen. I sin klage skriver [klager] at han likevel nå har revidert avhandlingen i henhold til anbefalingen fra Felles redelighetsutvalg. Slik Granskingsutvalget forstår det, betyr dette at han har tatt [navn] og [navn] inn i forfatterlisten til artikkelen igjen.

4. Nærmere om klagers anførsler

[Klager] anerkjenner at han, objektivt sett, har manipulert data. I sin uttalelse av 26. juli 2023 til Felles redelighetsutvalg skriver han:

Throughout the data analysis, [melder] asks for inclusion of samples with values less than a certain threshold and suggests using randomly generated numbers for those samples. He mentions the availability of a simple Excel program for generating such random numbers (…). And so did I. I intentionally followed [melder]s' suggestion and replaced the original data with randomly generated numbers using an Excel program, thereby altering the data in a fraudulent manner.

Videre anfører han:

(…) there was no intention of fraud in this particular situation. The data in question were not submitted or intended for publication, but rather part of a shared working document in a Dropbox accessible to multiple collaborators. Furthermore, the data were discarded and not included in any formal publication. (…) In this case, since the data were not submitted for publication and were not part of any formal research output, there was no attempt to deceive or misrepresent the results.

[Klager] gir uttrykk for at forholdet mellom ham og [melder] endret seg til det verre etter at [klager] i september 2022 meddelte at han ikke hadde tenkt å fortsette å arbeide i [melder] sitt laboratorium etter april 2023. Ifølge [klager] ble [melder] stadig mer arrogant og avvisende når [klager] presenterte sine resultater, og han viste manglende respekt for arbeidet [klager] hadde gjort. [Klager] skriver i sin uttalelse til Felles redelighetsutvalg: «This behavior made me feel belittled and undermined my confidence in my research”. Videre uttaler [klager] at han opplevde et press fra veilederen om å vise fremgang i arbeidet og imøtekomme kravene hans, og han viser til flere anledninger der han oppfattet [melder] som truende.

I møte med Granskingsutvalget forklarte [klager] at han allerede sommeren/høsten 2022 formidlet til begge sine veiledere, [melder] og [navn], at han, på grunn av tidsnød, ønsket å kun inkludere artikkel 1 og 2 i sin avhandling. Ifølge [klager] svarte de at han også måtte ha med artikkel 3. I januar 2023 ble det, ifølge [klager], tydelig at komplementdataene, som skulle inngå i artikkel 3, ikke hadde klar biologisk relevans. Han skal da ha foreslått å utelate komplementdata fra artikkelen og avhandlingen, men [melder] skal ha insistert på inklusjon av dataene. [Klager] skal ha opplevd at veilederen ikke trodde på at komplementdataene var ubrukelige, og reaksjonene til [melder] gjorde det vanskelig for [klager] å si veilederen imot. I møtet med Granskingsutvalget uttalte [klager] videre at han manipulerte dataene med den hensikt at de ikke skulle kunne brukes videre, slik at han kunne konsentrere seg om de øvrige resultatene i fortsettelsen av arbeidet med avhandlingen.

I e-post til Granskingsutvalget av 10. april 2025, som [klager] sendte i etterkant av møtet med utvalget, skriver han følgende: “I et forsøk på å utforske alternative løsninger på mangelfull replikering, og med henvisning til anbefalinger fra [melder], brukte jeg Excel-funksjonen =RANDOM() for å simulere og visualisere avvik. Denne tilnærmingen ble aldri benyttet i noen innlevert eller publisert sammenheng”. Han erkjenner at det var et uheldig valg å bruke simulerte tall, selv til kun intern visualisering. Imidlertid fremholder han at dette ikke var ment som et forsøk på å villede, og at tilnærmingen aldri ble benyttet i vitenskapelige konklusjoner. Han uttaler at forventningene var uklare, og at han manglet nødvendig støtte særlig i prosjektets sluttfase.

På bakgrunn av at den innleverte avhandlingen ikke inneholder manipulerte data, og at han nå har tatt [navn] og [navn] inn i forfatterlisten til artikkel 3 igjen, ber [klager] om retten til å få forsvare avhandlingen sin.

5. Granskingsutvalgets vurdering

Utgangspunktet for Granskingsutvalgets vurdering er forskningsetikkloven § 8, som har følgende ordlyd:

I uttalelser fra forskningsinstitusjoner etter § 5, redelighetsutvalg etter § 6 annet ledd og Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til:

 a. om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,

 b. om det foreligger systemfeil ved institusjonen og

 c. om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.

Forskningsetikkforskriften § 7 tredje ledd stiller krav om klar sannsynlighetsovervekt for de faktiske forhold som ligger til grunn for å karakterisere en opptreden som vitenskapelig uredelig. 

5.1  Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke

Vilkåret «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer»

Det første forholdet som må vurderes er om det objektive vilkåret for å konstatere vitenskapelig uredelighet er oppfylt. 

De mulige alvorlige bruddene på anerkjente forskningsetiske normer som det er snakk om i dette tilfellet, er forfalskning og fabrikkering. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved om det også foreligger brudd på normer for medforfatterskap. Utvalget har imidlertid valgt å ha hovedfokus på forfalskning og fabrikkering, da det er dette som fremstår som sakens kjerne.

Hva som menes med forfalskning og fabrikkering i forskningsetisk sammenheng, utdypes i forarbeidene til forskningsetikkloven (Prop.158 L (2015-2016)), på s. 33

Med fabrikkering menes blant annet oppkonstruering av data, beskrivelser, informasjon og resultater. Det kan eksempelvis være tilfeller hvor forskeren gir inntrykk av at undersøkelser eller forsøk er gjennomført uten at det er tilfelle. Fabrikkering kan også være å bruke data og observasjoner som ikke er i tråd med metodebeskrivelsen i forskningsrapporten, eller når det presenteres oppdiktede resultater i en forskningsrapport.

(…)

Med forfalskning menes blant annet manipulering av forskningsmateriale, utstyr, metoder, prosesser og å endre eller utelate data, beskrivelser, informasjon og resultater uten faglig begrunnelse. Forfalskning kan eksempelvis være endring eller tilpasning av observasjoner og data slik at resultatet blir endret. Det å utelukke resultater eller fakta som er vesentlige for konklusjonene, kan også være forfalskning. Det samme gjelder selektiv bruk av data eller metoder for at sluttresultatet bedre skal passe til teori eller hypotese.

Granskingsutvalget anser det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det objektivt sett foreligger fabrikkering og forfalskning i denne saken. [Klager] har innrømmet at han manipulerte data, selv om denne innrømmelsen, slik Granskingsutvalget forstår det, kun omfatter randomisering av tall etter instruks fra veilederen. Granskingsutvalget har imidlertid kommet til at det her foreligger datamanipulasjon i større utstrekning enn det som kan anses som vanlig og akseptert praksis på det aktuelle fagområdet. 

Utvalget vil påpeke at rapporten til [navn] har begrenset bevismessig verdi som følge av hans tilknytning til forskningsinstitusjonen, men utvalget stiller seg likevel bak hans konklusjoner. Etter Granskingsutvalgets vurdering representerer [klager] sine handlinger markerte avvik fra laboratoriets validerte ELISA-metode for å måle komplementaktivering. Utvalget vil i det følgende benevne avvik fra den validerte metoden som protokollbrudd. [Klager] har begått flere protokollbrudd, og han har begått dem gjentatte ganger.

Granskningsutvalget mener at flere justeringer av én eller begge replikatmålinger for å få differansen på replikatverdier til under grensen på 10 % er å anse som fabrikkering. Likeledes er det å anse som forfalskning å benytte samme standardkurve flere ganger når den validerte metoden angir at standardkurver skal være unike for hver analyseplate. Når det ikke er laget unike standardkurver for hver analyseplate, er det plass til flere enn 32 prøver på en analyseplate, men dette er følgelig også å anse som et protokollbrudd. Når det gjelder identiske måleverdier og antall desimaler i måleverdier, kan dette skyldes funksjoner i programvaren som blir benyttet for å behandle data, og Granskingsutvalget tar ikke stilling til dette. Utvalget tar heller ikke stilling til datoer på filer, da det er uklart hvilke av disse som er å anse som rådata, og hvilke som er data overført til en server/datamaskin for videre behandling.

I likhet med Felles redelighetsutvalg, kan ikke Granskingsutvalget se at det er avgjørende hvorvidt de aktuelle dataene skulle publiseres eller ikke. Slik Felles redelighetsutvalg trekker frem, følger det av forskningsetikkloven § 4 at forskere skal opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder også under forberedelser til forskning, rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter.

Etter Granskingsutvalgets vurdering er fabrikkeringen og forfalskningen det sentrale i denne saken. Når det gjelder normer for medforfatterskap, legger Granskingsutvalget til grunn at [navn] og [navn] nå er tatt inn i forfatterlisten til artikkel 3 igjen. Granskingsutvalget finner det etter dette ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at det foreligger brudd på normer om medforfatterskap. I denne sammenheng viser utvalget til at det, på s. 32 i forarbeidene til forskningsetikkloven (Prop.158 L (2015-2016)), står: «Forskere som oppdager eller blir gjort oppmerksom på feil, bør gis sjanse til å innrømme feilen, rette den opp og sørge for å minimalisere konsekvensene.»

Vilkåret «begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning»

Siden det er klart at det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet er oppfylt, blir vurderingstemaet hvorvidt det subjektive vilkåret er oppfylt. Det er ikke tilstrekkelig for å konstatere vitenskapelig uredelighet at det foreligger forfalskning og fabrikkering. Etter ordlyden i forskningsetikkloven § 8 andre ledd, gjelder det også et skyldkrav for å kunne karakterisere brudd på forskningsetiske normer som vitenskapelig uredelighet. Handlingen må være begått «forsettlig eller grovt uaktsomt». Alminnelig uaktsomhet er ikke tilstrekkelig.

Det fremgår av forarbeidene til forskningsetikkloven (Prop. 158 L (2015-2016) punkt. 5.2.2.4) at forsettsvilkåret omfatter alle former for forsett: 

Loven dekker både hensiktsforsett (hvor vedkommende har tilstrebet følgen), visshets- og sannsynlighetsforsett (hvor vedkommende har holdt følgen sikker eller overveiende sannsynlig, det vil si minst 51 prosent sannsynlig), og eventuelt forsett (hvor vedkommende mener at sannsynligheten for at følgen skal inntre er mindre enn 51 prosent, men har bestemt seg for å foreta handlingen selv om følgen skulle inntre). Forsettsvilkårene er definert slik i samsvar med betegnelsen i Ot.prp.nr.90 (2003–2004) Om lov om straff. Det kreves med andre ord ikke hensikt for at forsettsvilkåret er oppfylt. Dette innebærer at ansvar kan pålegges dersom handlingen er tilsiktet, selv om følgen av handlingen ikke var tilsiktet.

Videre fremgår det at kravet om grov uaktsomhet må forstås slik det er lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 1989 s. 1318: 

For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet.

Forarbeidene gir videre anvisning på at det skal foretas en skjønnsmessig, konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.

Granskingsutvalgets vurdering er at [klager] sine handlinger representer et markert avvik fra forsvarlig praksis, med utgangspunkt i adferdsnormen på det aktuelle fagområdet. Utvalget mener datamanipuleringen er av et slikt omfang at [klager] må ha forstått at det han gjorde ikke var akseptabelt. Her spiller det inn at han er i sluttfasen av doktorgradsløpet sitt, og dermed har en erfaring som tilsier at han må ha vært klar over hvilke forventninger som stilles til ham som forsker.

Når Granskingsutvalget har kommet til at klager har opptrådt grovt uaktsomt og ikke forsettlig, er dette basert på at motivet for datamanipuleringen ikke synes å ha vært å fremskaffe et bestemt resultat, men kun å få levert avhandlingen i tide. I forlengelsen av dette anser utvalget det som en formildende omstendighet at kommunikasjonen innad i forskningsgruppen, særlig mellom [klager] og [melder], ikke fremstår som optimal. På bakgrunn av e-postkorrespondanse Granskingsutvalget har fått fremlagt, som strekker seg tilbake til januar 2023, mener utvalget det er tydelig at veileder tidvis har hatt en skarp tone overfor stipendiaten sin, også før datamanipuleringen ble avslørt. I lys av det asymmetriske maktforholdet mellom veileder og stipendiat, har [klager] opplevd dette som utfordrende. Generelt er godt samarbeidsklima i en forskningsgruppe blant annet preget av god og konstruktiv kommunikasjon. Det påhviler alle medlemmer i en forskningsgruppe å være respektfulle, saklige og kollegiale, og veileder har et særlig ansvar for å støtte og rettlede sine stipendiater. 

Utvalget har ikke undersøkt arbeidsmiljøet nærmere, men finner uansett ikke at kommunikasjonsformen innad i forskningsgruppen er tilstrekkelig til å frata klagers handlinger karakter av å være grovt uaktsomme.

Siden det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer i form av forfalskning og fabrikkering, og klager har utvist grov uaktsomhet, foreligger det vitenskapelig uredelighet, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd.  

5.2 Om det foreligger systemfeil ved institusjonen

Etter forskningsetikkloven § 8 skal det, i uttalelser fra Granskingsutvalget i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, også alltid tas stilling til om det foreligger systemfeil ved institusjonen. 

Granskingsutvalget finner ikke holdepunkter for at det er systemfeil ved institusjonen som direkte eller indirekte har forårsaket normbruddene forfalsking og fabrikkering. Det er positivt at institusjonen har ordninger som førte til at bruddene ble oppdaget.

Felles redelighetsutvalg kom i sin uttalelse til at det utgjør systemfeil at medforfattererklæringene som skal følge en doktorgradsavhandling ved innlevering til fakultetet, har mangler som gjorde det mulig for [klager] å fjerne forfattere fra forfatterlisten til artikkel 3. Som det fremgår av punkt 5.1, har Granskingsutvalget ikke funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort at det foreligger brudd på normer om medforfatterskap, og har følgelig ikke kommet til at det foreligger systemfeil i denne sammenheng.

Granskingsutvalget oppfordrer imidlertid institusjonen til å vurdere å endre rutinene sine knyttet til medforfattererklæringer, slik at de i større grad sikrer oppfyllelse av Vancouveranbefalingene. Særlig det at kun de fem viktigste forfatterne trenger å signere medforfattererklæring, kan etter utvalgets syn tenkes å ha uheldige konsekvenser. 

5.3 Om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake

Granskingsutvalget skal også ta stilling til om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, jf. forskningsetikkloven § 8 første ledd.

Utvalget legger her avgjørende vekt på at de manipulerte dataene aldri ble tatt inn i doktorgradsavhandlingen. Etter utvalgets vurdering er det derfor ingen holdepunkter for at avhandlingen har et uforsvarlig grunnlag.

Videre merker utvalget seg at [klager], som nevnt, har ført [navn] og [navn] opp på forfatterlisten til artikkel 3 igjen. Selv om dette riktignok ikke ble gjort før uttalelsen fra Felles redelighetsutvalg forelå, mener Granskingsutvalget det er et moment i vurderingen at eventuelle feil i forfatterlisten dermed ser ut til å ha blitt rettet opp, og at det er klager selv som har utført korrigeringen.

Siden det vitenskapelige arbeidet, slik det foreligger, ikke kan anses å være beheftet med brudd på anerkjente forskningsetiske normer, kan ikke Granskingsutvalget se at det er grunn til å trekke det tilbake. Utvalget forutsetter imidlertid at institusjonen kontrollerer at Vancouveranbefalingene er oppfylt ved eventuell publisering/disputas.

6. Granskingsutvalgets konklusjon

Granskingsutvalget skal ta stilling til a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, jf. forskningsetikkloven § 8 første ledd.  

Granskingsutvalget har kommet til følgende konklusjon: 

a)       Klager har opptrådt vitenskapelig uredelig.

b)      Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen. 

c)       Det er ikke grunn til å trekke det vitenskapelige arbeidet tilbake.

7. Offentlighet

Sakens dokumenter har vært unntatt offentlighet etter forskningsetikkloven § 11, som gir en midlertidig adgang til å unnta saksdokumenter fra offentligheten mens saken er til behandling. Offentligheten kan få innsyn i sakens dokumenter etter at uttalelsen er ferdigstilt, med unntak av dokumenter eller opplysninger som er unntatt offentlighet på annet grunnlag.  

Oslo, 12. desember 2025 

Irene Dahl (leder)   
Tove Godskesen                
Markus Hoel Lie
Biplab Kumar Datta   
Nina Johannesen
Ida Skaar   
John-Arne Skolbekken
May-Brith Ohman Nielsen