Uttalelse om mulig vitenskapelig uredelighet i utarbeidelse av artikkel i samarbeid mellom Ph.d.-student og veileder

1. Sammendrag

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikkloven § 7 annet ledd.

I medhold av forskningsetikkloven § 8 avgir Granskingsutvalget herved uttalelse i sak 2024/31 om mulig vitenskapelig uredelighet i forbindelse med utarbeidelse av artikkel i samarbeid mellom ph.d.-student og veileder. 

Granskingsutvalgets uttalelse gjelder klage på uttalelse i sak 23/03797 fra [redelighetsutvalget] ved [forskningsinstitusjon]. [Redelighetsutvalget] konkluderte med at en forsker hadde begått vitenskapelig uredelighet. 

Granskingsutvalget behandlet saken på møte 14. mai og 18. november 2024 og 31. januar og 12. mars 2025, og har kommet til følgende konklusjon:

a. Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd.

b. Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen. 

c. Det vitenskapelige arbeidet bør trekkes tilbake. 

2.  Bakgrunn

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikkloven § 7 annet ledd. Utvalget skal i slike saker komme med en uttalelse hvor det tas stilling til de forhold som fremgår av forskningsetikkloven § 8: Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, om det foreligger systemfeil ved institusjonen, og om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Bakgrunnen for saken og oversendelsen til Granskingsutvalget er som følger:

7. mars 2023 mottok [forskningsinstitusjonen] et varsel fra [melder], førsteamanuensis ved [en forskningsinstitusjon]. Varselet gjaldt mulig plagiat utført av to ansatte ved  [forskningsinstitusjonen– professor [navn på professor] og ph.d.-kandidat [navn på ph.d-kandidat] [Navn på professoren] var veileder for [navn på ph.d-kandidaten]. Ifølge varselet skal de to, i en artikkel publisert i januar 2023 [henvisning til artikkel], ha plagiert et resultat fra en artikkel av [Navn på forfatter] et al. publisert i november 2022 [henvisning til artikkel]. [Navn på ph.d-kandidat] er førsteforfatter og [Navn på professoren] er medforfatter av den omdiskuterte artikkelen.

Fakultetet for [navn på fakultet og forskningsinstitusjon] gjennomførte en granskning av saken, og forela resultatene fra granskningen for [redelighetsutvalget]. I uttalelse av 22. juni 2023 kom [redelighetsutvalget] med følgende konklusjoner og anbefalinger (noe omskrevet): 

a. Forskerne har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd ved å utføre plagiat med forsett. 

b. Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen. Saken viser imidlertid at man må arbeide kontinuerlig med bevisstgjøring rundt forskningsintegritet ved [navn på forskningsinstitusjonen] for å forebygge denne type lovbrudd.

c. [Navn på forskningsinstitusjonen] bør trekke tilbake publikasjonen, og utvalgets uttalelse bør legges ved anmodningen om trekking.

Både [navn på professoren] og [navn på ph.d-kandidaten] klaget på [redelighetsutvalgets] uttalelse, men [navn på ph.d-kandidaten] trakk senere tilbake sin klage. Hva gjelder [navn på professoren]s klage, kom [forskningsinstitusjonen] til at det ikke forelå ny informasjon som ga grunnlag for å endre konklusjonen i saken, og institusjonen oversendte i første omgang klagen til Granskingsutvalget 28. september 2023.

I etterkant av oversendelsen mottok [forskningsinstitusjonen] innsigelser knyttet til saksbehandlingen fra [navn på professoren] og hans tillitsvalgte. [Forskningsinstitusjonen] trakk derfor saken tilbake, og foretok en gjennomgang av saksbehandlingen. Gjennomgangen viste at det var begått saksbehandlingsfeil, men institusjonen kom til at disse ikke hadde hatt betydning for sakens utfall.

[Navn på professoren]s klage og øvrige saksdokumenter ble dermed oversendt til Granskingsutvalget på nytt 23. februar 2024.

3.  Kartlegging av sakens faktum

For å kartlegge faktum har Granskingsutvalget tatt utgangspunkt i saksdokumentene som ble oversendt fra [forskningsinstitusjonen] 23. februar 2024, herunder bl.a. fakultetets redegjørelse av 21. april 2023 og referat fra samtaler med [navn på phd-kandidat og professor] 16. mars 2023, [redelighetsutvalget]s uttalelse av 22. juni 2023 og oversendelsesbrev til Granskingsutvalget av 23. februar 2024, redegjørelse fra [navn på ph.d-kandidaten] av 21. april 2023, og klage fra [navn på professoren] av 20. juni 2023. I tillegg har Granskingsutvalget basert seg på innspill oversendt 10. mai 2024 fra [navn på professoren]s tillitsvalgte. Granskingsutvalget, ved leder, to medlemmer og en sekretær, har også hatt en samtale med [navn på professoren] den 13. januar 2025, der også tillitsvalgt fra hans fagforening deltok. 

[Navn på ph.d-kandidaten] har forklart at han i august 2022 møtte en student fra [navn på leder av forskergruppe]s forskergruppe ved [navn på forskningsinstitusjon], som senere sendte ham en PDF-fil/et notat, med den algoritmiske ligningen som plagiatanklagen knytter seg til. [Navn på ph.d-kandidat] har uttalt at han bygget den aktuelle teksten på denne PDF-filen. Han innrømmer at han skulle ha gjort en referanse til arbeidet ved [navn på forskningsinstitusjon], men, ifølge fakultetets referat, skal [navn på ph.d-kandidat] ha sagt at han og [navn på professor] på det tidspunktet vurderte at det var snakk om et mindre bidrag til artikkelen de skrev. I sin skriftlige redegjørelse forklarer [navn på ph.d-kandidat]  at han ikke klarte å spore opp kilden til ligningen, og han beklager at han ikke ba om referanse da han mottok PDF-filen.

[Navn på professor] forklarer at han verken var kjent med [navn på forfatter] et. al sitt arbeid eller PDF-filen som [navn på ph.d-kandidaten] skal ha mottatt fra studenten ved [navn på forskningsinstitusjon]. Han antok at ligningen var «vanlig» og kjent fra før, og at han først i ettertid fikk vite om kontakten mellom [navn på ph.d-kandidaten] og studenten ved [navn på forskningsinstitusjon]. [Navn på professoren] har gitt uttrykk for at det må dreie seg om en forglemmelse fra [navn på ph.d-kandidaten] at han ikke refererte til [navn på forfatter] et al. sin artikkel.

I møte mellom fakultetet og [navn på professor], tok fakultetet opp en bekymringsmelding de hadde mottatt vedrørende forskningsetikken i [navn på ph.d-kandidaten] og [navn på professoren]s arbeid generelt, i tillegg til at den konkrete plagiatsaken ble diskutert. Ifølge fakultetets referat skal [navn på professoren] ha sagt at det kan skje feil med referering av kilder, siden man må komme med mange referanser, og man kan ikke sjekke alle, da det tar for lang tid. Han skal, ifølge referatet, ha sagt at det er vanskelig å holde kontrollen når han gir bidrag til andre, men når han er førsteforfatter, kontrollerer og leser han hele artikkelen. 

Fakultetet skriver i sin redegjørelse til [navn på redelighetsutvalg] at en nærmere analyse av tekstene i notatet og de to artiklene viser at notatet er formulert ulikt på flere punkter, og at det dessuten er svært knapt, mens de to artiklene er identiske i de aktuelle passasjene. I tillegg er det flere tekststykker i andre kapitler i artiklene som er identiske eller strukturelt like. [Navn på forfatter] et al. sin artikkel ble sendt inn første gang i april 2022 – altså fantes artikkelmanuset på det tidspunktet [navn på ph.d-kandidat] og [navn på professor] arbeidet med sin artikkel, selv om artikkelen ikke ble offisielt publisert før i november samme år.

Vurderingen til fakultetet var at [navn på ph.d-kandidaten] og/eller [navn på professoren] må ha hatt tilgang til en versjon av artikkelen til [navn på forfatter] et al. under utarbeidelsen av sin artikkel, og at det foreligger plagiat av det omtalte materialet. Ifølge fakultetets fagekspert er det snakk om relativt grovt plagiat, da det dreier seg om en av kjerneideene i arbeidet til [navn på forfatter] et al. Det plagierte materialet utgjør imidlertid en mindre del av artikkelen til [navn på ph.d-kandidat og professor], og er brukt i en ny sammenheng og med andre data.

I uttalelsen sin la [redelighetsutvalget] til grunn funnene fra fakultetets gransking, og sluttet seg til fakultetets vurdering. [Redelighetsutvalget] konkluderte med at plagieringen var utført forsettlig av både [navn på ph.d-kandidat og professor]. Når det gjelder [navn på professor]s skyld og ansvar, uttalte [redelighetsutvalget]:

Veileder skal i sin rolle som veileder ha kunnskap om stipendiatens arbeid, forskningsetisk regelverk og sitering. Veileder er også oppført som medforfatter og har ansvar etter retningslinjer for forfatterskap. Utvalget vurderer det slik at veileder har gjort en bevisst handling ved ikke å ta seg tid til å lese artikkelen til stipendiaten og diskutere innholdet. Innholdet har ikke blitt kvalitetssikret slik en veileder og medforfatter er forpliktet til å gjøre. Plagieringen gjelder et kjerneelement i publikasjonen, og å overse dette vurderer utvalget til å være en bevisst handling og dermed forsettlig.

Videre fastslo [redelighetsutvalget] at det ikke er grunnlag for å konkludere med at det foreligger systemfeil ved institusjonen. Utvalget påpekte at stipendiaten har gjennomgått obligatorisk opplæring i forskningsetikk, mens veileder er kjent med [navn på forskningsinstitusjon] sine rutiner og forskningsetiske retningslinjer for publisering og forfatterskap – selv om sistnevnte ikke har dokumentert opplæring i forskningsetikk fra [navn på forskningsinstitusjon]. [Redelighetsutvalget] uttalte at denne saken likevel viser at man må arbeide kontinuerlig med bevisstgjøring rundt forskningsintegritet ved [navn på forskningsinstitusjon] for å forebygge denne typen lovbrudd.

[Redelighetsutvalget] kom videre til at artikkelen burde trekkes tilbake. Det fremgår av uttalelsen at muligheten for et «corrigendum» ble diskutert, men utvalget fant at dette ikke er riktig ved plagiat av andres arbeid.

Som nevnt, klaget både [navn på professor] og [navn på ph.d-kandidat] på [redelighetsutvalget]s uttalelse, men [navn på ph.d-kandidat] trakk tilbake sin klage. Granskingsutvalget vil dermed kun behandle klagen til [navn på professor]. I klagen, som ble sendt inn til [redelighetsutvalget] 20. juni 2023, og i dokumentene som ble oversendt Granskingsutvalget fra [navn på professor]s tillitsvalgte 10. mai 2024, vises det til en stor diskrepans mellom deres opplevelse av hva som ble sagt i møtet med fakultetet 16. mars 2023, og det som står i fakultetets referat. Dette vil bli nærmere redegjort for under «klagers anførsler».

4.  Klagers anførsler

[Navn på professoren/klager] anerkjenner at det foreligger plagiat, men nekter for å ha begått plagiatet med forsett. Han forteller at [navn på ph.d-kandidaten] ikke hadde informert ham om hvor sistnevnte hadde fått ligningen/algoritmen fra, og at han ikke hadde kjennskap til [navn på forfatter] et al. sin artikkel før han mottok en e-post fra [navn på forfatter] i februar 2023. [Navn på klager] anfører at han frem til da trodde det var en eksisterende algoritme som ble brukt, og at en referanse i avsnittet før algoritmen var kilden som den aktuelle algoritmen hadde blitt hentet fra. Han beskriver at han rett før møtet med fakultetet 16. mars 2023 fikk vite om møtet og e-postutvekslingen mellom [navn på ph.d-kandidaten] og studenten ved [navn på forskningsinstitusjon], og at han først da skjønte hva som var den egentlige kilden til ligningen. 

[Navn på klager] anfører at fakultetets referat, som [redelighetsutvalget] har basert sin uttalelse på, er upresist, og gir et svært feilaktig inntrykk av hans rolleforståelse. Han fremstår som en som ikke tar seg tid til å lese og gi tilbakemeldinger på artiklene ph.d.-kandidatene hans skriver, og som ikke bryr seg om kvaliteten på artiklene han er medforfatter på. [Navn på klager] anfører at fakultetets referat er direkte feil på dette punktet, da han er en aktiv veileder og medforfatter når han skriver artikler sammen med sine ph.d.-studenter. Han understreker at han alltid nevner forskningsetikk i de ukentlige møtene han har med studentene, og at han informerer dem om at de må gjøre ordentlige kildehenvisninger. Som bekreftelse på dette, har han innhentet og fremlagt underskrevne attester fra flere av sine tidligere og nåværende studenter.

[Navn på klager] anfører videre at enkelte av uttalelsene han kom med i forbindelse med den nevnte bekymringsmeldingen har blitt tatt ut av kontekst i fakultetets referat, og presentert som om de hadde med plagiatsaken å gjøre. Han oppfatter videre at flere viktige detaljer er utelatt. Blant annet mener [navn på klager] at han, i møtet med fakultetet, bekreftet at han ikke sjekker all tekst og alle henvisninger i forbindelse med bidrag til «more basic collaborative papers». Han sjekker imidlertid kvaliteten på sine egne bidrag, og stoler på at samarbeidspartnerne gjør det samme for sine deler. Dette kan noen ganger være den eneste fremgangsmåten når det er snakk om tverrfaglige artikler, siden forfatterne kanskje ikke er kvalifisert til å vurdere kvaliteten på det vitenskapelige språket og henvisningene til samarbeidspartnerne. Denne presiseringen ble ikke tatt med i fakultetets referat. [Navn på klager] forteller at han også skal ha sagt at han selvfølgelig leser grundig igjennom artiklene til master- og ph.d.-studenter han veileder, men også denne detaljen ble utelatt fra referatet.

Han forklarer videre at han i møtet skal ha sagt seg enig i at det er likheter ved de aktuelle tekstene, og at påstanden om plagiat er berettiget på grunn av manglende henvisning. Imidlertid skal han ha påpekt at de to artiklene vurderer ulike datasett og kontekster, og at tekstlikheter kan skyldes at forskere ubevisst resirkulerer tekst og setninger de har sett bli brukt før. [Navn på klager] skal ha sagt at [navn på ph.d-kandidaten] dessuten hadde testet ulike eksisterende strategier, uten å kreve originalitet for denne delen. Derfor skal [navn på klager] ha uttalt at dette virket mer som et tilfelle av en glemt sitering, enn et tilfelle av forsettlig plagiat.

[Navn på klager] aksepterer avgjørelsen om å trekke tilbake artikkelen, og vedkjenner at han som veileder burde vært mer påpasselig med å undersøke hvor ligningen var hentet fra. Han understreker imidlertid at han ikke hadde noen intensjon om å begå plagiat.

5.  Granskingsutvalgets vurdering 

Utgangspunktet for Granskingsutvalgets vurdering er forskningsetikkloven § 8, som har følgende ordlyd:

• I uttalelser fra forskningsinstitusjoner etter § 5, redelighetsutvalg etter § 6 annet ledd og Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til:
  
  a. om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,
  
  b. om det foreligger systemfeil ved institusjonen og
  
  c. om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.
  
  Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.

Forskningsetikkforskriften § 7 tredje ledd stiller krav om klar sannsynlighetsovervekt for de faktiske forhold som ligger til grunn for å karakterisere en opptreden som vitenskapelig uredelig. 

5.1 Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke

Vilkåret «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer»:

Det er ikke omstridt at det objektive vilkåret for å konstatere vitenskapelig uredelighet er oppfylt, i dette tilfellet at det foreligger plagiat. 

I forarbeidene til forskningsetikkloven (Prop. 158 L (2015-2016) punkt. 5.2.2.3) står det at det, med «plagiering i forskningsetisk sammenheng», menes «bruk av andres formuleringer, figurer, tabeller, resultater, ideer, metoder, prosesser og lignende, uten at dette angis og uten at kilden oppgis. Den vanligste definisjonen av plagiat er å utgi andres arbeid som sine egne, og slik villede leseren om hvem som har utført arbeidet, for eksempel skrevet teksten.»

Granskingsutvalget legger til grunn fakultetets analyse av tekstene i de to artiklene, og likhetene som der ble avdekket, og deler oppfatningen om at den aktuelle teksten i [navn på ph.d-kandidaten og klager]s artikkel må være basert på teksten i [navn på forfatter] et al. sin artikkel direkte. Når det da ikke er henvist til arbeidet til [navn på forfatter] et al., er det på det rene at det foreligger plagiat i forskningsetikklovens forstand. 

Videre legger utvalget til grunn vurderingen til fakultetets fagekspert, der det fastslås at det er snakk om relativt grovt plagiat, da det dreier seg om en av kjerneideene i arbeidet til [navn på forfatter] et al. Dette til tross for at det plagierte materialet utgjør en mindre del av artikkelen til [navn på ph.d-kandidat og klager], og er brukt i en ny sammenheng og med andre data.

Vilkåret «begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning»:

Siden det er klart at det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet er oppfylt, blir vurderingstemaet hvorvidt det subjektive vilkåret er oppfylt. Det er ikke tilstrekkelig for å konstatere vitenskapelig uredelighet at det foreligger plagiat. Etter ordlyden i forskningsetikkloven § 8 andre ledd, gjelder det også et skyldkrav for å kunne karakterisere brudd på forskningsetiske normer som vitenskapelig uredelighet. Handlingen må være begått «forsettlig eller grovt uaktsomt». Alminnelig uaktsomhet er ikke tilstrekkelig.

Det fremgår av forarbeidene til forskningsetikkloven (Prop. 158 L (2015-2016) punkt. 5.2.2.4) at forsettsvilkåret omfatter alle former for forsett:

Loven dekker både hensiktsforsett (hvor vedkommende har tilstrebet følgen), visshets- og sannsynlighetsforsett (hvor vedkommende har holdt følgen sikker eller overveiende sannsynlig, det vil si minst 51 prosent sannsynlig), og eventuelt forsett (hvor vedkommende mener at sannsynligheten for at følgen skal inntre er mindre enn 51 prosent, men har bestemt seg for å foreta handlingen selv om følgen skulle inntre). Forsettsvilkårene er definert slik i samsvar med betegnelsen i Ot.prp.nr.90 (2003–2004) Om lov om straff. Det kreves med andre ord ikke hensikt for at forsettsvilkåret er oppfylt. Dette innebærer at ansvar kan pålegges dersom handlingen er tilsiktet, selv om følgen av handlingen ikke var tilsiktet.

Videre fremgår det at kravet om grov uaktsomhet må forstås slik det er lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 1989 s. 1318:

«For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet».

Forarbeidene gir videre anvisning på at det skal foretas en skjønnsmessig, konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.  

Granskingsutvalget har ikke funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort, med klar sannsynlighetsovervekt, at klager har opptrådt forsettlig.

[Redelighetsutvalget] konkluderte med at [navn på klager] hadde gjort en bevisst handling ved ikke å ta seg tid til å lese hele artikkelen og kvalitetssikre innholdet, og at det dermed forelå forsett fra [navn på klager]s side. Her har imidlertid [redelighetsutvalget] misforstått hva skyldkravet gjelder, det såkalte «dekningsprinsippet». Spørsmålet når det gjelder forsett i denne saken, er hvorvidt klager har holdt det for sikkert eller overveiende sannsynlig at det forelå plagiat i den aktuelle artikkelen. Og som nevnt har Granskingsutvalget kommet til at klager ikke har opptrådt forsettlig. 

Spørsmålet blir dermed om [navn på klager] handlet grovt uaktsomt.

Det er to forhold som er særlig relevante for denne vurderingen, at klager var både veileder og medforfatter. Når det gjelder klagers rolle som veileder, har han anført at han er en aktiv veileder, at han alltid nevner forskningsetikk i de ukentlige møtene han har med studentene, og at han informerer dem om at de må gjøre ordentlige kildehenvisninger. 

Granskingsutvalget har ingen grunn til å trekke i tvil at klager generelt opptrer som beskrevet her i rollen som veileder, og tar sitt ansvar på alvor. Spørsmålet er om han i denne konkrete saken har opptrådt grovt uaktsomt/sterkt klanderverdig relatert til plagiatet. 

I denne sammenhengen er det relevant å se hen til hvilket ansvar som påhviler ph.d.-veiledere ved [navn på forskningsinstitusjonen]. Dette ansvaret fremgår av skjemaet [navn på skjemaet]. Hvorvidt dette avtaleformularet konkret er benyttet i det angjeldende veiledningsforholdet, er underordnet, da det er utformet i samsvar med regelverket som gjelder på nasjonalt nivå for ph.d.-utdanninger. 

Hovedtrekkene i veilederansvaret fremgår av nettsidene til [navn på forskningsinstitusjonen] som omhandler ph.d.-veiledning: 

Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

Veileders ansvar vedrørende forskningsetikk er altså presisert til å gi ph.d.-kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål. Granskingsutvalget har ikke funnet holdepunkter for at klager ikke ga slik veiledning til phd.-kandidaten. Det kan nok anses å være en forutsetning for å gi optimal veiledning at veileder har satt seg inn i kandidatens tekst, analyser etc., men veileders ansvar kan neppe strekkes så langt at det omfatter å avdekke og påpeke et plagiat av den karakteren som er tilfellet i denne saken. 

Denne saken dreier seg imidlertid ikke utelukkende om et veilederansvar. Klager har også et ansvar som medforfatter. Granskingsutvalgets oppfatning er at veilederansvaret i et slikt tilfelle må sees i sammenheng med medforfatteransvaret. Klager har som veileder også satt seg inn i rollen som medforfatter. Dette gjør at aktsomhetsnormen for klager skjerpes.     

Klager har anført at han trodde det var en eksisterende algoritme som ble brukt, og at en referanse i avsnittet før algoritmen var kilden som den aktuelle algoritmen hadde blitt hentet fra. 

Som medforfatter av en publikasjon er man, i likhet med førsteforfatter, ansvarlig for alt innholdet i publikasjonen. Dette kan utledes av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi som bygger på de såkalte Vancouveranbefalingene (utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE)). De Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi omtaler medforfatterskap i punkt 6. Det følger av punkt 6, fjerde kulepunkt at medforfatterskap blant annet skal baseres på å godta å stå ansvarlig for alle deler av arbeidet ved å forsikre om at spørsmål knyttet til arbeidets nøyaktighet eller integritet er tilstrekkelig undersøkt og løst. 

At forskeren skal «stå ansvarlig for alle deler av arbeidet» må anses å gi uttrykk for en nokså streng aktsomhetsnorm i tilfeller med medforfatterskap. 

Ved anvendelsen av denne normen på angjeldende sak må utgangspunktet være at begge medforfatterne er ansvarlig for hele arbeidet (artikkelen). Klager er således ikke fritatt for ansvar, selv om det skulle være stipendiaten som alene utførte plagiatet. 

Granskingsutvalget anser det som klanderverdig og uaktsomt at klager tilsynelatende kun gikk ut ifra at det var en eksisterende algoritme som ble brukt, og at en referanse i avsnittet før algoritmen var kilden som den aktuelle algoritmen hadde blitt hentet fra. Klager har også tatt selvkritikk for at han ikke var grundigere med å undersøke opprinnelsen til ligningen. Etter Granskingsutvalgets oppfatning kan ikke klager anses å ha undersøkt arbeidets integritet tilstrekkelig, slik de Forskningsetiske retningslinjer gir anvisning på. Denne opptreden må tilskrives han som uaktsomt. 

Spørsmålet er imidlertid om klager har opptrådt grovt uaktsomt, det vil si sterkt klanderverdig. Det som trekker i denne retning, er at det kun var to forfattere. Å sikre kvalitet og tillit til forskningen som skal publiseres skjerper ansvaret for helheten, sammenlignet med en situasjon med en rekke deltakende forfattere, der klager for eksempel var nummer fire av seks.

På den annen side kan det fremholdes at man i et forfattersamarbeid der man bidrar med ulike deler til publikasjonen, ikke kan detaljkontrollere andres arbeid. Deltakerne i et slikt samarbeid må kunne ha tillit til hverandres bidrag.  

I tillegg har klager uttrykt at hans bidrag til artikkelen i hovedsak var å komme med ideer og gi tilbakemeldinger på teksten, mens det var kandidaten som var ansvarlig for selve skrivingen. Dette er etter Granskingsutvalgets vurdering uttrykk for et alminnelig veiledningsforhold, og kan vanskelig virke formildende på klagers ansvar som medforfatter. 

Dersom det skulle virket formildende, er det klager som en erfaren forsker som er den nærmeste til å skape klarhet over at det i så fall dreide seg om et samarbeid der de enkelte forfatterne hadde forfatteransvar for nærmere bestemte deler av artikkelen. Granskingsutvalget har ikke funnet holdepunkter for at klager sørget for en slik presisering.    

Utvalget har i skjerpende retning lagt betydelig vekt på at klager er en erfaren forsker, noe som stiller betydelige krav til aktsomhet i et forfattersamarbeid med en ph.d.-student. Som utvalget også har påpekt ovenfor, tilsier det at klager som veileder også satte seg inn i rollen som medforfatter et skjerpet aktsomhetsansvar. 

På denne bakgrunn har Granskingsutvalget i vurderingen av grov uaktsomhet kommet til at klager, som erfaren forsker, veileder og en av to medforfattere, burde undersøkt bedre kilden til den angjeldende algoritmen. Det er sterkt klanderverdig at han ikke gjorde det. 

Siden det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer i form av plagiat og klager har utvist grov uaktsomhet, foreligger det dermed vitenskapelig uredelighet, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd.  

5.2 Om det foreligger systemfeil ved institusjonen

Etter forskningsetikkloven § 8 skal det, i uttalelser fra Granskingsutvalget i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, også alltid tas stilling til om det foreligger systemfeil ved institusjonen.

Granskingsutvalget har ikke funnet holdepunkter for at det er systemfeil ved institusjonen som har forårsaket normbruddet.  

Utvalget ønsker likevel å understreke betydningen for enhver forskningsinstitusjon av at det fra alle nivåer på institusjonen jobbes for en sunn, god og redelig forskningsetisk kultur.

Granskingsutvalget vil videre understreke betydningen av å ha gode rutiner for behandling av saker; både saker som gjelder brudd på normer, men også forhold av mer forebyggende karakter vedrørende forskningsetikk. 

I denne saken har det fra klagers side vært anført saksbehandlingsfeil, og [navn på forskningsinstitusjonen] trakk derfor saken tilbake og foretok en gjennomgang av saksbehandlingen. Gjennomgangen viste at det var begått saksbehandlingsfeil, men institusjonen kom til at disse ikke hadde hatt betydning for sakens utfall.

Granskingsutvalget er enige i at saksbehandlingsfeilene ikke har hatt betydning for sakens utfall, men vil anbefale at [navn på forskningsinstitusjonen] går gjennom sine rutiner for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.  

5.3 Om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake

Granskingsutvalget tar til etterretning at den aktuelle artikkelen allerede er trukket tilbake, og slutter seg til at dette er en riktig konsekvens av plagiatet.

6.  Granskingsutvalgets konklusjon

Granskingsutvalget skal ta stilling til a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, jf. forskningsetikkloven § 8 første ledd.  

Granskingsutvalget har kommet til følgende konklusjon:

a)     Klager har opptrådt vitenskapelig uredelig. 

b)     Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen. 

c)     Det vitenskapelige arbeidet bør trekkes tilbake.

7. Offentlighet

Sakens dokumenter har vært unntatt offentlighet etter forskningsetikkloven § 11, som gir en midlertidig adgang til å unnta saksdokumenter fra offentligheten mens saken er til behandling. Offentligheten kan få innsyn i sakens dokumenter etter at uttalelsen er ferdigstilt, med unntak av dokumenter eller opplysninger som er unntatt offentlighet på annet grunnlag. 

Oslo, 12. mars 2025 

Irene Dahl (leder)  

Geir Sverre Braut, Markus Hoel Lie, Biplab Kumar Datta, Nina Johannesen, Ida Skaar, John-Arne Skolbekken