Uttalelse om mulig vitenskapelig uredelighet gjennom plagiering

1. Sammendrag

I vedtak 9. april 2024 besluttet [navn på forskningsinstitusjon] at [navn på PhD-kandidat] må avslutte sin doktorgradsutdanning ved høyskolen. [Navn på forskningsinstitusjon] begrunnet vedtaket om tvungen avslutning med at [navn på PhD-kandidat] skal ha opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd. [Navn på PhD-kandidat] har påklaget vedtaket, og [navn på forskningsinstitusjon] har oversendt klagen til Kunnskapsdepartementet for endelig avgjørelse.

Granskingsutvalget mottok i brev fra Kunnskapsdepartementet 23. september 2024 en anmodning om å inngi en uttalelse om hvorvidt [navn på PhD-kandidat] har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd.

Granskingsutvalget har behandlet saken på møte 5/2024 (18. november) og på møte 1 (31. januar) og 2 (12. mars) i 2025, og er under dissens (4-3) kommet til følgende konklusjon:

• [Navn på PhD-kandidat] har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd ved å bryte anerkjente forskningsetiske normer om plagiering.

2. Bakgrunn

En av Granskingsutvalgets roller er å komme med en uttalelse om hvorvidt klager har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd, i klagesaker til Kunnskapsdepartementet på vedtak om tvungen avslutning av doktorgradsutdanning. 

Av lovforarbeidene til bestemmelsen om tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger går det frem at departementet bør nedsette et særlig sakkyndig utvalg for å vurdere spørsmål om vitenskapelig uredelighet i denne typen saker, jf. Prop. 59 L (2013–2014) punkt 4.8.4 og Prop. 126 L (2022–2023) punkt 17.3.4. At Granskingsutvalget har en slik rolle i klagesaker for Kunnskapsdepartementet på vedtak om tvungen avslutning av doktorgradsutdanning, fremgår også av forarbeidene til forskningsetikkloven jf. Prop. 158 L (2015-2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) pkt. 13.4.5 s. 76.

Utvalget skal i slike saker komme med en uttalelse til klageinstansen Kunnskapsdepartementet, hvor det tas stilling til de forhold som går frem av forskningsetikklovens § 8 annet ledd.

I vedtak 9. april 2024 besluttet [navn på forskningsinstitusjon] at [navn på PhD-kandidat] må avslutte sin doktorgradsutdanning ved [forskningsinstitusjonen]. [Navn på forskningsinstitusjon] begrunnet vedtaket om tvungen avslutning med at [navn på PhD-kandidat] skal ha opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd. [Navn på PhD-kandidat] har påklaget vedtaket, og [navn på forskningsinstitusjon] har oversendt klagen til klageinstansen Kunnskapsdepartementet for endelig avgjørelse.

Denne saken om vitenskapelig uredelighet gjelder en artikkel som [navn på PhD-kandidat] publiserte sammen med veilederen sin, professor [navn på veilederen]. Spørsmålet om vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven ble i førsteinstans vurdert av [navn på redelighetsutvalget ved forskningsinstitusjonen]. [Redelighetsutvalget] kom i sin avgjørelse 28. april 2023 til at de to har opptrådt vitenskapelig uredelig ved forsettlig plagiat. [Navn på veilederen]s klage på dette vedtaket behandles av Granskingsutvalget parallelt med saken her. 

3. Sakens faktum

Granskingsutvalget legger det følgende beskrevne faktum til grunn som tilstrekkelig sannsynliggjort i medhold av det skjerpete beviskravet som gjelder for å konkludere med at klager har opptrådt vitenskapelig uredelig, nemlig klar sannsynlighetsovervekt. 

For å kartlegge faktum, har Granskingsutvalget tatt utgangspunkt i sakens dokumenter slik oversendt av Kunnskapsdepartementet 23. september 2024.  Granskingsutvalget, representert ved utvalgsleder og to andre utvalgsmedlemmer samt sekretariatet, har også hatt en samtale med [navn på PhD-kandidat] i digitalt møte den 14. februar 2025. Utvalget har også sett hen til fakta i den foreliggende klagesaken fra professor [navn på veilederen], som har saksnummer 2024/31 i Granskingsutvalget.

I august 2022 møtte [navn på PhD-kandidat] en student fra [navn]s forskergruppe ved [navn på en annen forskningsinstitusjon], som senere sendte ham en PDF-fil / et notat, med den algoritmiske ligningen som plagiatanklagen knytter seg til. [Navn på PhD-kandidat] bygget den aktuelle teksten på denne PDF-filen. Han innrømmer at han i artikkelen skulle ha gjort en referanse til arbeidet ved [navn på en annen forskningsinstitusjon], men, ifølge fakultetets referat, skal [navn på PhD-kandidat] ha sagt at han og [navn på veilederen] på det tidspunktet vurderte at det var snakk om et mindre bidrag til artikkelen de skrev. I sin skriftlige redegjørelse forklarer [navn på PhD-kandidat] at han ikke klarte å spore opp kilden til ligningen, og han beklager at han ikke ba om referanse da han mottok PDF-filen.

Fakultetet skriver i sin redegjørelse til [redelighetsutvalget] at en nærmere analyse av tekstene i notatet og de to artiklene viser at notatet er formulert ulikt på flere punkter, og at det dessuten er svært knapt, mens de to artiklene er identiske i de aktuelle passasjene. I tillegg er det flere tekststykker i andre kapitler i artiklene som er identiske eller strukturelt like. [Navn på forfatter] et al. sin artikkel ble sendt inn første gang i april 2022 – altså fantes artikkelmanuset på det tidspunktet [navn på PhD-kandidaten] og [veilederen] arbeidet med sin artikkel, selv om artikkelen ikke ble offisielt publisert før i november samme år.

Vurderingen til fakultetet var at [navn på PhD-kandidaten] og/eller [veilederen] må ha hatt tilgang til en versjon av artikkelen til [navn på forfatter] et al. under utarbeidelsen av sin artikkel, og at det foreligger plagiat av det omtalte materialet. Ifølge fakultetets fagekspert er det snakk om relativt grovt plagiat, da det dreier seg om en av kjerneideene i arbeidet til [navn på forfatter] et al. Det plagierte materialet utgjør imidlertid en mindre del av artikkelen til [navn på PhD-kandidaten] og [navn på veilederen], og er brukt i en ny sammenheng og med andre data.

I uttalelsen sin la [redelighetsutvalget] til grunn funnene fra fakultetets gransking, og sluttet seg til fakultetets vurdering. [Redelighetsutvalget] konkluderte med at plagieringen var utført forsettlig av både [navn på PhD-kandidaten] og [navn på veilederen].

I klagen fra [PhD-kandidaten] datert 30.04.2024 uttrykker han at plagiering har skjedd. Han skriver at han mottok materialet og at han har inkludert det i sin artikkel uten å referere til kilden. Han fremholder videre at å gi en korrekt referanse ikke var mulig på det tidspunktet, da artikkelen av [navn på forfatter] et al ikke ennå var publisert.

4. Klagers anførsler vedr. spørsmålet om vitenskapelig uredelighet jf. forskningsetikkloven § 8 annet ledd
 

I [navn på PhD-kandidaten]s klage av 30. april 2024 anfører han særlig de følgende elementer relatert til spørsmålet om vitenskapelig uredelighet:

• Handlingen var en en-gangs-hendelse.
• Bruken av materialet som [navn på forskningsinstitusjonen] fant var plagiert utgjør ikke forsettlig vitenskapelig uredelighet. Avgjørelsen om plagiering bør derfor fravikes.
• Dette er en sak om manglende referanse, ikke om forsettlig plagiering.
• Plagiering er ufullstendig/utilstrekkelig grunnlag for å avslutte PhD-utdanningen. (I strongly contest the claim of plagiarism as insufficient grounds for terminating my PhD student status)

For en uttømmende oversikt over klagers anførsler vises det til det innsendte klageskrivet datert 30. april 2024.

Granskingsutvalget vil presisere at anførselen om at plagiering er ufullstendig/utilstrekkelig grunnlag for tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen, er opp til departementet å ta stilling til. Denne anførselen er følgelig ikke vurdert av utvalgets flertall (Dahl, Braut, Johannesen og Skolbekken). Mindretallet (Skaar, Datta og Lie) er kommet til at det ikke foreligger vitenskapelig uredelighet, og at det følgelig ikke er grunnlag for tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen.

5. Granskingsutvalgets vurdering

Utgangspunktet for Granskingsutvalgets behandling av saken finnes i forskningsetikkloven § 8 annet ledd som har følgende ordlyd:

«Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»

Forskningsetikkforskriften § 7 tredje ledd stiller krav om klar sannsynlighetsovervekt for de faktiske forhold som ligger til grunn for å karakterisere en opptreden som vitenskapelig uredelig. 

Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke

Vilkåret «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer»:

Det er ikke omstridt at det objektive vilkåret for å konstatere vitenskapelig uredelighet er oppfylt, i dette tilfellet at det foreligger plagiat. 

I forarbeidene til forskningsetikkloven (Prop. 158 L (2015-2016) punkt. 5.2.2.3) står det at det, med «plagiering i forskningsetisk sammenheng», menes «bruk av andres formuleringer, figurer, tabeller, resultater, ideer, metoder, prosesser og lignende, uten at dette angis og uten at kilden oppgis. Den vanligste definisjonen av plagiat er å utgi andres arbeid som sine egne, og slik villede leseren om hvem som har utført arbeidet, for eksempel skrevet teksten.»

Granskingsutvalget legger til grunn fakultetets analyse av tekstene i de to artiklene, og likhetene som der ble avdekket, og deler oppfatningen om at den aktuelle teksten i [navn på PhD-kandidaten] og [navn på veilederen]s artikkel må være basert på teksten i [navn på forfatter] et al. sin artikkel direkte. Når det da ikke er henvist til arbeidet til [navn på forfatter] et al., er det på det rene at det foreligger plagiat i forskningsetikklovens forstand. 

Videre legger utvalget til grunn vurderingen til fakultetets fagekspert, der det fastslås at det er snakk om relativt grovt plagiat, da det dreier seg om en av kjerneideene i arbeidet til [navn på forfatter] et al. Dette til tross for at det plagierte materialet utgjør en mindre del av artikkelen til [navn på PhD-kandidaten] og [navn på veilederen], og er brukt i en ny sammenheng og med andre data.

Oppsummering

Granskingsutvalget har kommet til at det foreligger plagiat og dermed en objektiv overtredelse av forskningsetikkloven § 8 andre ledd. 

Vilkåret «begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning»:

Siden det er klart at det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet er oppfylt, blir vurderingstemaet hvorvidt det subjektive vilkåret er oppfylt. Det er ikke tilstrekkelig for å konstatere vitenskapelig uredelighet at det foreligger plagiat. Etter ordlyden i forskningsetikkloven § 8 andre ledd, gjelder det også et skyldkrav for å kunne karakterisere brudd på forskningsetiske normer som vitenskapelig uredelighet. Handlingen må være begått «forsettlig eller grovt uaktsomt». Alminnelig uaktsomhet er ikke tilstrekkelig.

Også for skyldkravet gjelder det et krav til klar sannsynlighetsovervekt, jf. forskningsetikkforskriften § 7 tredje ledd.

Det fremgår av forarbeidene til forskningsetikkloven ((Prop. 158 L (2015-2016) punkt. 5.2.2.4) at forsettsvilkåret omfatter alle former for forsett: 

Loven dekker både hensiktsforsett (hvor vedkommende har tilstrebet følgen), visshets- og sannsynlighetsforsett (hvor vedkommende har holdt følgen sikker eller overveiende sannsynlig, det vil si minst 51 prosent sannsynlig), og eventuelt forsett (hvor vedkommende mener at sannsynligheten for at følgen skal inntre er mindre enn 51 prosent, men har bestemt seg for å foreta handlingen selv om følgen skulle inntre). Forsettsvilkårene er definert slik i samsvar med betegnelsen i Ot.prp.nr.90 (2003–2004) Om lov om straff. Det kreves med andre ord ikke hensikt for at forsettsvilkåret er oppfylt. Dette innebærer at ansvar kan pålegges dersom handlingen er tilsiktet, selv om følgen av handlingen ikke var tilsiktet.

Granskingsutvalget har ikke funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort at klager hadde til hensikt å plagiere.

I den videre vurderingen av klagers skyld, har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet (Dahl, Braut, Johannesen og Skolbekken) har funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort (med klar sannsynlighetsovervekt) at det foreligger visshets-/sannsynlighetsforsett. Flertallet viser til at klager selv har forklart, både skriftlig og muntlig i samtalen med Granskingsutvalget, at han skulle ha hatt med en referanse til den opprinnelige kilden for algoritmen, men at det ikke var publisert noen artikkel online på tidspunktet for innsendelse av klagers artikkel til publisering. Også mens klager arbeidet med artikkelen før innsendelse til publisering, var dette med referanse til det plagierte arbeidet i hans bevissthet. Granskingsutvalget viser til at klager i samtalen med utvalget sa at han hadde etterspurt fra noen på [navn på annen forskningsinstitusjonen] om det fantes noe «referencepaper» e.l. som kunne brukes som referanse, men at han ikke fikk svar på denne henvendelsen. Flertallet har følgelig ikke funnet holdepunkter for at den manglende referansen dreier seg om en ren forglemmelse fra klagers side.   

Flertallet har vurdert om det finnes andre unnskyldelige momenter som kan tilsi at klager ikke har handlet med forsett. Mest nærliggende er veileders opptreden. Veileder, som også var medforfatter på den angjeldende artikkelen, hadde teksten til gjennomlesing flere ganger. Som en erfaren forsker, og en veileder som også hadde satt seg inn i rollen som medforfatter, påhviler det et ikke ubetydelig ansvar for at artikkelen er i samsvar med forskningsetiske regler og retningslinjer. At veileder ikke oppdaget plagiatet og påpekte dette overfor klager, kan anses å være en formildende omstendighet på klagers side. Men flertallet er av den oppfatning at klager som phd-student og som forsker med en viss erfaring har et selvstendig ansvar for at forskningsetiske regler og retningslinjer overholdes. Etter flertallets oppfatning kan veileders mangel på oppmerksomhet ikke lede til at klager på noe tidspunkt mister sin oppfatning om at det skulle vært referert til det opprinnelige arbeidet der algoritmen stammet fra.

På denne bakgrunn har flertallet kommet til at klager må ha holdt det for sikkert eller overveiende sannsynlig at det dreide seg om et plagiat.

Mindretallet (Skaar, Datta og Lie) er uenig og finner at [navn på PhD-kandidat] ikke har handlet vitenskapelig uredelig.

Innledningsvis vil mindretallet si noen ord om den generelle lovforståelsen.

Mindretallet er langt på vei enig i flertallets generelle utlegning av hva som ligger i plagiatbegrepet og i skyldkravet i forskningsetikkloven § 8. Mindretallet vil imidlertid fremholde at det er nødvendig å se plagiatbegrepets objektive og subjektive side i sammenheng. Vurderingen av om det foreligger vitenskapelig uredelighet beror på en bred helhetsvurdering. I denne vurderingen må det legges vekt på at karakteristikken «vitenskapelig uredelighet» er forbeholdt de alvorligste tilfellene av forskningsjuks, og at konsekvensen av å stemple en forskers handling som vitenskapelig uredelig, kan være at vedkommende ikke lenger kan fortsette karrieren som forsker. Det må altså skilles mellom mindre og tilgivelige feil, og større og alvorlige feil som vitner om at forskeren på et mer grunnleggende sett ikke er i stand til å bedrive etisk akseptabel forskning. Bare sistnevnte tilfeller kan karakteriseres som vitenskapelig uredelige. Grensen mellom disse to kategoriene av feil beror på et faglig skjønn. 

Mindretallet minner innledningsvis for øvrig om at beviskravet ved denne type saker adskiller seg fra det alminnelige beviskravet i forvaltningssaker, som innebærer at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn (51%). På grunn av sakens alvor og av hensynet til den anklagdes rettssikkerhet, kreves det klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at vedkommende har opptrådt vitenskapelig uredelig. Mindretallet kommer tilbake til hva dette innebærer i denne saken. 

Så over til den konkrete lovanvendelsen.

Mindretallet er enig med flertallet i at det foreligger plagiat i objektiv forstand. Bruken av den aktuelle algoritmen uten referanse innebærer at det fremstår som om [navn på PhD-kandidaten] og [navn på veilederen] er opphavsmenn til denne. Mindretallet oppfatter også at både [navn på veilederen]  og [navn på PhD-kandidaten] i ettertid er enige i at det her foreligger mangelfull referanse til hvor de har fått algoritmen fra, og at teksten av denne grunn må trekkes tilbake. Det må videre legges til grunn at algoritmen hadde såpass sentral betydning i artikkelen at det ikke er aktuelt å anse bruken av den uten referanse, som et mindre forhold som går klar av plagiatbegrepet. Det vises i denne sammenheng til uttalelsen fra [navn på forskningsinstitusjonen]s ekspert om at man står overfor et relativt grovt plagiat, selv om algoritmen er brukt i en annen sammenheng enn i originalteksten.

Mindretallet er derimot ikke enig med flertallet at [navn på PhD-kandidaten] har begått plagiatet forsettlig. [Navn på PhD-kandidaten] må klandres for å ha ført ligningen inn i teksten på et tidlig stadium, uten referanse. Mindretallet finner imidlertid at prosessen med å ferdigstille teksten medførte at [navn på PhD-kandidaten] ved innsendelse av teksten til forlaget for publisering, ikke trodde at han plagierte. Det vises i denne sammenheng til at veileder og medforfatter [navn på denne] var tungt inne i arbeidet med artikkelen. [Navn på PhD-kandidaten] opplyser at det ble gjennomført en rekke møter, og at [navn på veileder] så på hele eller deler av teksten 50 ganger. De diskuterte også hvordan det skulle refereres, både generelt, men, slik mindretallet oppfatter det, også i tilknytning til avsnittet som inneholdt den aktuelle algoritmen. Basert på deler av Utvalgets samtaler med [navn på PhD-kandidaten] og [navn på veilederen], forstår mindretallet det slik at de to snakket forbi hverandre på dette punkt. [Navn på PhD-kandidaten] trodde at algoritmen ikke trengte en referanse, mens [navn på veilederen] trodde at [navn på PhD-kandidaten] snakket om at noten i avsnittet over selve algoritmen, var tilstrekkelig, og at de kunne komme tilbake til dette.

Mindretallet finner det naturlig at [navn på PhD-kandidaten] i denne prosessen lente seg tungt på hva den mer erfarne [navn på veilederen] mente om dette. [Navn på veilederen], som også var professor, og dermed en autoritet på området, må i denne sammenheng betraktes som en læremester, som skulle vise hvordan overholdelse av forskningsetiske normer skulle gjøres i praksis. Mindretallet registrerer også at både [navn på veilederen] og [navn på PhD-kandidaten] bestrider at plagiatet er gjort forsettlig. Det er ifølge dem snakk om en uteglemt referanse, ikke bevisst villedning. Etter mindretallets mening er det på denne bakgrunn ikke sannsynliggjort at plagiatet er begått forsettlig.

[Navn på PhD-kandidaten] er på den annen side ikke helt uten skyld. Han benyttet seg av den aktuelle ligningen uten å vise til hvor han hadde fått den fra. Han kunne videre tatt spørsmålet om bruk av algoritmen opp på en mer direkte måte med [navn på veilederen] enn han gjorde. Han kunne også avklart bruken av algoritmen med den eller de han hadde fått den fra på en bedre måte enn han gjorde. [Navn på PhD-kandidaten] har derfor utvilsomt opptrådt uaktsomt. 

Avgjørende for om [navn på PhD-kandidaten] har opptrådt «vitenskapelig uredelig» er dermed om uaktsomheten kan karakteriseres som grov. I forarbeidene til forskingsetikkloven § 8 presiseres det at med grov uaktsomhet forstås en handlemåte som innebærer et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte, jf. Prop. 158 L (2016-2017) s. 35 med henvisning til Rt. 1989 s. 1318.

Avgjørende for om det foreligger et markert avvik, beror på en faglig vurdering. Det må altså ses hen til hvor langt unna faglig akseptabel praksis det aktuelle overtrampet er. I denne vurderingen må det ses hen til alle relevante forhold som kaster lys over det klanderverdige ved handlingen. Både forhold som trekker i retningen av klanderverdighet og forhold som er formildende, må i denne sammenheng vektlegges. 

Det er allerede nevnt at [navn på PhD-kandidaten] burde avklart bruken av algoritmen med vedkommende som gav ham denne. Ifølge klagers forklaring i samtale med utvalgsmedlemmene Skaar, Dahl og Lie den 12. februar, sendte han en melding via Whatsapp til vedkommende som gav ham algoritmen og spurte hvor han kunne finne en referanse til denne. Meldingen ble visst nok ikke besvart. Utvalget har ikke fått oversendt denne Whatsapp-meldingen som [navn på PhD-kandidaten] angivelig skal ha sendt til kilden som sendte ham algoritmen, men mindretallet finner at tvilen om [navn på PhD-kandidaten] har sendt en slik melding, må komme ham til gode. Mindretallet finner i denne sammenheng grunn til å minne om at det gjelder et skjerpet beviskrav for å konstatere «vitenskapelig uredelighet», og at det følgelig ikke er tilstrekkelig at det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt for at [navn på PhD-kandidaten] har opptrådt vitenskapelig uredelig. At [navn på PhD-kandidaten] sendte en slik melding er en formildende omstendighet ettersom han på denne måten tok initiativ til å finne ut hvordan han kunne vise til algoritmen i egen tekst.

Veileder og medforfatteres rolle er også av betydning for bedømmelsen av [navn på PhD-kandidaten]s uaktsomhet. Det vises i denne sammenhengen til det som allerede er sagt over om dette. I tillegg må det nevnes at [navn på veilederen] i rollen som veileder hadde et selvstendig ansvar for å lære opp [navn på PhD-kandidaten] i forskningsetikk. [Navn på PhD-kandidaten] sto overfor en situasjon hvor han ikke visste hvordan han skulle vise til en algoritme som ikke var publisert. Han hadde, ifølge sin egen forklaring, sagt fra til [navn på veilederen] om at han hadde fått algoritmen fra en kollega på sommerskolen. Han oppfattet videre at [navn på veilederen] sa at de skulle komme tilbake til hvordan det skulle vises til algoritmen, noe de imidlertid ikke gjorde, i hvert fall ikke på en tilstrekkelig god måte. På spørsmål til [navn på PhD-kandidaten] i samtalen 12. februar om han hadde vurdert å referere til algoritmen som en personlig kommunikasjon, var det tydelig at dette ikke var en måte å referere på som [navn på PhD-kandidaten] var kjent med. Mindretallet finner detaljene i hva som har foregått av kommunikasjon mellom [navn på veilederen] og [navn på PhD-kandidaten] noe uklar på dette punkt, men finner grunn til å påpeke at [navn på veilederen] fremholder at han ikke tror [navn på PhD-kandidaten] bevisst villedet ham, men at det er snakk om en «missede reference», altså en uteglemt referanse. Mindretallet oppfatter at [navn på veilederen]s forklaring underbygger [navn på PhD-kandidaten]s versjon av det passerte. 

Mindretallet finner også grunn til å fremheve at vi står overfor et enkeltstående tilfelle av plagiat. Hele teksten er ikke plagiat, det er fraværet av én referanse som er klanderverdig. Hadde det foreligget referanse her, ville det ikke foreligget et plagiat overhodet. [Navn på PhD-kandidaten]s artikkel er trukket tilbake. En alternativ løsning, som ikke er uvanlig i tilsvarende saker, er at tidsskriftet informeres om manglende referanse og korrigerer ved å publisere et erratum. Det er videre grunn til å vektlegge at [navn på PhD-kandidaten] som stipendiat er under utdannelse til å bli forsker, noe bedømmelsen av klanderverdigheten i det som er gjort, må ta høyde for. 

Mindretallet er etter en totalvurdering av alle relevante forhold kommet til at [navn på PhD-kandidaten] ikke har opptrådt grovt uaktsomt, og at han følgelig ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Oppsummering

Granskingsutvalget har kommet til at [navn på PhD-kandidaten] har handlet med forsett.  

Det foreligger dermed vitenskapelig uredelighet, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd.  

6. Granskingsutvalgets konklusjon

Granskingsutvalget skal ta stilling til om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke jf. forskningsetikkloven § 8 annet ledd.

Granskingsutvalget har kommet til følgende konklusjon:

• [Navn på PhD-kandidaten]har opptrådt vitenskapelig uredelig.
• Konklusjonen er truffet under dissens.

7. Offentlighet

Sakens dokumenter har vært unntatt offentlighet etter forskningsetikkloven § 11, som gir en midlertidig adgang til å unnta saksdokumenter fra offentligheten mens saken er til behandling. Offentligheten kan få innsyn i sakens dokumenter etter at uttalelsen er ferdigstilt, med unntak av dokumenter eller opplysninger som er unntatt offentlighet på annet grunnlag.

 

Oslo 12. mars 2025

Irene Dahl (leder)   

Geir Sverre Braut          
Markus Hoel Lie
Biplab Kumar Datta
Nina Johannesen
Ida Skaar
John-Arne Skolbekken