Hopp til hovedinnhold

Antiplatelet therapy added to standard thromboprophylaxis to prevent thrombosis in pancreatic cancer patients - a randomized clinical trial (The PANART trial)

2025/1 | [Klagesak]

Institusjon
Akershus universitetssykehus HF
Klager

Anders Dahm

Akershus universitetssykehus

Henvisninger

Klagen ble behandlet med hjemmel i helseforskningsloven § 10 tredje ledd, jf. forskningsetikkloven § 10 tredje ledd og forvaltningsloven § 34.

Sammendrag

Prosjektbeskrivelse

Opplysningene er hentet fra klagers opplysninger samt REK KULMU A sitt vedtak av 26.09.2024:

Kreft i bukspyttkjertelen er sjelden, har dårlig prognose og risikoen for å få blodpropp er høy. Pasienter som har hatt blodpropp vil derfor rutinemessig bli satt på en behandling med blodfortynnende legemidler for å forebygge dannelse av nye. 

Dette er randomisert kontrollert multisenterstudie, hvor det er planlagt å undersøke to behandlingsmetoder for å se på sikkerhet og effekt. Det er planlagt å inkludere 372 pasienter med bukspyttkjertelkreft, og de vil bli randomisert til forbyggende behandling med heparin som de får enten fast eller ved behov, eller til fast behandling med heparin og platehemmere. Det benyttes godkjente legemidler i vanlige doser.

Det er videre planlagt en case-control delstudie (epidemiologisk studie), hvor formålet er å lete etter molekylære mekanismer som bidrar til den økte risikoen for blodpropp. Biomarkører fra plasma og serum vil undersøkes, med søkelys på genetiske varianter assosiert med økt risiko for blodpropp. Det er planlagt tiltak dersom det det gjøres tilfeldige genetiske funn av betydning. Case-control studien vil bestå av deltakere fra legemiddelstudien samt en kontrollgruppe.

Deltakerne i kontrollgruppen er planlagt rekruttert fra partnere og venner av deltakerne i legemiddelstudien. Valg av deltakere begrunnes med at kontrollgruppen bør være representativ for populasjonen som deltakerne i legemiddelstudien kommer fra. De bør derfor være av omtrent samme sosioøkonomiske status, alder og kjønn, og komme fra omtrent samme geografiske område.

Sponsor har planlagt at det er deltakerne i legemiddelstudien som skal invitere inn deltakere til kontrollgruppen.

Saksgang

Kort om klageprosessen

Opplysningene er hentet fra REK KULMU A sitt vedtak og saksdokumentene for øvrig.

Studier om klinisk utprøving av legemidler, som omfattes av EU-forordningen Clinical Trials Regulation 536/2014 (CTR), godkjennes av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk ved komiteene for klinisk utprøving av legemidler og medisinsk utstyr (REK KULMU).  

En søknad om godkjenning består av to deler, hvor del I blir vurdert av DMP og REK KULMU, mens del II blir vurdert av REK KULMU. Vurderingen av del 1 fattes formelt av DMP i en Final Assessment Report.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som er klageinstans for klage på Final Assessment Report, men der klagen gjelder REK KULMU sin vurdering, er det NEM som er klageinstans. Dette innebærer at klage på REK KULMU sin vurdering først må vurderes på ny av REK KULMU, og dersom de opprettholder sin opprinnelige vurdering, må klagen formelt gå veien om DMP og HOD før den oversendes NEM for klagebehandling.

Søknad om godkjenning for legemiddelstudien ble behandlet av REK KULMU A første gang 19.06.2024. REK KULMU A godkjent ikke den planlagte rekrutteringsmetoden for deltaker til kontrollgruppen, og satte vilkår om at deltakere til kontrollgruppen ikke skulle ha en forbindelse til pasienten. Final Assessment Report ble sendt sponsor den 26.08.2024.

Kort sakshistorikk

REK KULMU A mottok den 04.09.2024 en klage i tilknytning til vilkåret i Final Assessment Report. I klagen fremgår det blant annet følgende:  

Det er to grunner til at jeg mener det er riktig å klage på REK-KULMUs vedtak om å ikke tillate å bruke venner og partnere som kontroller i kasus-kontroll studie av bukspyttkjertelkreft. De to grunnene er til dels overlappende som dere vil se. 

  1. Å rekruttere partnere og venner som kontroller i kasus-kontroll studier i medisinsk epidemiologisk forskning er en metode som er beskrevet i flere av standardverkene i medisinsk epidemiologi, ikke perifere obskure lærebøker eller artikler, men i de store moderne klassikerne innen feltet. Den er også brukt flere ganger. Det virker derfor dramatisk, og lite gjennomtenkt, å beskrive denne metoden som uetisk. Jeg har noen spørsmål til komiteen vedrørende hva de mener er uetisk med denne metoden:
  • Mener REK-KULMU at alle kasus-kontroll studier som bruker denne metoden er uetiske?
  • Eller mener REK-KULMU at denne metoden er uetisk hos kreftpasienter? Det vil i så fall være en alvorlig metodologisk begrensning av en vanlig forskningsmetode hos kreftpasienter.
  • Mener REK-KULMU at denne metoden er uetisk hos pasienter med bukspyttkjertelkreft? I så fall hadde det vært ønskelig med en diskusjon av hvorfor det ikke er uetisk hos pasienter med andre typer kreft f.eks. akutt levkemi.
  • Mener REK-KULMU at det er uetisk å rekruttere kontroller på denne måten når pasientene samtidig er med i en klinisk studie? I så fall hadde det vært fint med en begrunnelse av hvorfor det er uetisk i tilknytning til en klinisk studie, men ikke i en isolert epidemiologisk kasus-kontroll studie. Hva er den prinsipielle forskjellen? Er det en vesentlig forskjell i presset som utøves mot pasientene?  

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er etisk akseptabelt å spørre pasientene om å  
avgi blodprøver og kliniske opplysninger, men uetiske å spørre deres partnere eller  
venner. 

(…)

REK KULMU A vurderte at det i klagen ikke var kommet frem nye opplysninger, og de opprettholdt sin avgjørelse. Klagen ble videresendt for klagebehandling.

NEMs vurdering

Ingen av komiteens tilstedeværende medlemmer var inhabile, og de deltok alle i behandling av klagen.  

Klagen gjelder REK KULMU A sitt vilkår om at deltakere i kontrollgruppen ikke skal ha en forbindelse til pasienten. 

Det følger av både helseforskningsloven og anerkjente forskningsetiske normer at hensynet til forskningsdeltakeres velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser. At den enkelte selv skal få bestemme om de ønsker å delta i forskning, er en av måtene å ivareta vedkommende sin integritet og selvbestemmelsesrett. Innhenting av et informert og frivillig samtykke et hovedprinsipp i forskningsetiske normer, og det kommer til uttrykk i helseforskningsloven § 13. Informasjonen som gis og måten rekrutteringen foregår på må være planlagt slik at ingen opplever et direkte eller indirekte press til å samtykke. Et press, uavhengig av om det er direkte eller indirekte, kan medføre at forskningsdeltakere samtykker til forskning de ellers ikke ville ønsket å delta i.  

NEM har i sin vurdering av klagen komme til at den planlagte måten å invitere deltakere inn i kontrollgruppen, er i strid med prinsippet om frivillig deltakelse i forskning. NEM mener det innebærer et indirekte press når forespørsel om deltakelse i forskning kommer fra en alvorlig syk person som man også har en relasjon til i form av vennskap eller partnerskap.  

Deltakere i kontrollgruppen vil bli bedt om å avgi biologisk materiale samt helseopplysninger. Det vil så gjøres analyser av materialet, og ved utilsiktede funn av betydning, vil de følges opp videre av hematolog eller annen spesialist. Siden forskningen kan føre til utilsiktede funn av betydning for deltakerne, vil NEM understreke at det er ekstra viktig å sørge for at deltakerne reelt har hatt et fritt valg. 

NEM viser videre til at pasientene som deltar i legemiddelstudien er i en situasjon som gjør dem ekstra sårbare, som følge av sykdommens natur, og det tilsier at de har behov for et særlig vern. NEM mener det er viktig at de kan delta i studien uten å føle et press for å skaffe deltakere til en kontrollgruppe i en studie de selv deltar i, eller ubehag ved å skulle rekruttere venner eller partnere til denne.  

NEM har derfor kommet til samme konklusjon som REK KULMU A, at deltakere i kontrollgruppen ikke skal ha forbindelse til deltakere i legemiddelstudien. 

Klager fremmer flere anførsler for hvorfor REK KULMU A sitt vilkår bør oppheves, men NEM går ikke nærmer inn på disse da komiteen finner det klart at den skisserte rekrutteringsmetoden ikke anses å være i tråd med forskningsetiske prinsipper eller bestemmelsen om samtykke i helseforskningsloven.  

Prosjektleder viser videre til at den planlagte rekrutteringsmetoden er anerkjent i medisinsk epidemiologisk forskning, og stiller spørsmål til hvorfor det ikke kan gjøres i dette tilfellet. 

NEM er kjent med at det er en rekrutteringsmetode som kan brukes i epidemiologisk forskning, men vil understreke at case-control studien er så tett knyttet opp mot den kliniske legemiddelstudien, noe som gjør at studien ikke kan sammenlignes med ren epidemiologisk forskning.

Vedtak

Klager får ikke medhold. REK KULMU A sitt vilkår i Assessment Report del 1 opprettholdes.  

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forskningsetikkloven § 10 tredje ledd.  

NEMs avgjørelse oversendes Helse- og omsorgsdepartementet, som vil ferdigbehandle klagen. 

Forsker skal sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, både under forberedelse, gjennomføring og rapportering av forskning, og ved andre forskningsrelaterte aktiviteter. jf. forskningsetikkloven § 4.  
Forskningsansvarlig institusjon har et ansvar for å sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, jf. forskningsetikkloven § 5.