Nasjonale og internasjonale registerstudier av autisme

NEM 2016/73, REK sør-øst C 2014/1149 | [Klagesak]

Institusjon: Nasjonalt folkehelseinstitutt
Klager: Camilla Stoltenberg, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
Første instans: REK sør-øst C
Henvisninger: Helseforskningsloven (2008) §§ 2, 32, 35. Personopplysningsforskriften kap. 2.

Last ned PDF
2016-073 Nasjonale og internasjonale registerstudier av autisme.pdf

Sammendrag

Klage på REKs vedtak av 15.06.2015 hvor søknad om forhåndsgodkjenning avslås.

Stikkord: internasjonalt forskningssamarbeid, omfang av registeropplysninger, størrelse på kontrollgruppe, samtykke, vitenskapelig design, personvern, helseforskningslovens saklige virkeområde – registeropprettelse vs. forskning.

Prosjektbeskrivelse

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) søker om godkjenning til å gjennomføre et forskningsprosjekt som omfatter registerstudier av autisme. Formålet er å bruke generasjonsdata til å studere assosiasjonen mellom autisme og ulike risikofaktorer knyttet til arv og miljø. Det er dessuten ønskelig å delta i det internasjonale registersamarbeidet "Multigenerational Familial and Environmental Risk for Autism" (MINERvA). MINERvA-nettverket inkluderer sju forskjellige land/delstater (California, Danmark, Finland, Israel, Norge, Sverige og Vest-Australia), som hver og en bidrar med nasjonale registerdata gjennom kun et begrenset antall utvalgte variabler. Dette innebærer en utvidelse og videreføring av et tidligere internasjonalt registersamarbeid knyttet til autismeforskning, og Norge vil ha en svært aktiv rolle i forskningsarbeidet (inkludert statistisk dataanalyse og artikkelskriving). Forskningsmålene for prosjektet som det søkes godkjenning for, er beskrevet i den vedlagte prosjektprotokollen.

Forskningsfilen omfatter alle barn født i Norge i perioden 1998-2007 (totalt ca. 580,000 "indeksbarn"), med familiekoblinger over tre generasjoner (besteforeldre, foreldre/onkler/tanter og søsken/søskenbarn). Den inkluderer følgelig alle individer i enhver mor-far-barn-triade over tre generasjoner basert på slektskap med et "indeksbarn". Dette omfatter alle lineære slektninger (foreldre og besteforeldre) og kollaterale slektninger i første sidelinje (søsken) og annen sidelinje (onkler/tanter og søskenbarn). Det legges kun restriksjoner mht. fødselsår for "indeksbarn", og dette betyr for eksempel at både yngre og eldre søsken av disse skal inkluderes i forskningsfilen. Det stilles videre ingen krav til tradisjonelle familiestrukturer eller slektskap, og dermed inngår også halvsøsken, foreldres halvsøsken ("halvonkler"/"halvtanter"), barn av foreldres halvsøsken ("halvsøskenbarn") og adopterte familiemedlemmer i de aktuelle triadene. I tillegg inngår andre partnere til foreldre og besteforeldre i de aktuelle triadene dersom disse forholdene har resultert i barn.

Opplysningene om slektskap kommer fra Folkeregisteret og Statistisk sentralbyrå. Pasientene i prosjektet er alle "indeksbarn" registrert med en autismediagnose (inkludert alle sub-typer innen autismespekteret) i Norsk pasientregister i perioden 2008-2013.

Opplysninger skal hentes ut fra Dødsårsaksregisteret, Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister, Statistisk sentralbyrå, Folkeregisteret.

Saksgang

Saksbehandling i REK
REK sør-øst C har behandlet prosjektet i flere omganger. REKs innvendinger til prosjektet, frem til avslag ble fattet i møtet 20.8.15, kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

Skal søknaden forstås som et forskningsprosjekt, eller som opprettelse av et register?
Ivaretar de tekniske sikkerhets- og delingsløsningene deltakernes personvern på en tilstrekkelig måte?
Er det omfattende datamaterialet – både hva angår antall inkluderte personer og antall inkluderte variabler – nødvendig og akseptabel?

Søker har i ulike tilbakemeldinger redegjort for alle disse aspektene, og komiteen tok saken til endelig behandling 20.8.15. Ved denne behandlingen understreket komiteen at de første to punktene nå er tilfredsstillende avklart. Man anså prosjektet som et selvstendig forskningsprosjekt, med behov for behandlingsgrunnlag fra helseforskningsloven. Man anså videre den tekniske løsningen som skulle benyttes i prosjektet, som personvernmessig tilfredsstillende. REK mente imidlertid at behovet for å inkludere hele befolkningen som kontrollgruppe ikke er tilstrekkelig godtgjort i forhold til formålet med prosjektet og avslo dette.

Avslaget ble påklaget av søker 6.11.15, etter at klagefristen var forlenget for prosjektet. Klagen ble tatt til behandling i komitémøtet 26.11.15. Det gjenstående er at REK ikke har fått en god nok forklaring på hvorfor det er nødvendig å innhente så store datamengder fra så mange personer som ikke har autisme spekter diagnoser, ASD.

I sitt siste vedtak uttaler REK:

Som komiteen i tidligere korrespondanse har formidlet, er man ikke i tvil om at både formål og tema ved dette prosjektet kan forsvares; vitenskapelig så vel som for samfunnet. Komiteen står likevel fast på at den omfattende datainnsamlingen, fra store deler av befolkningen, vanskelig kan aksepteres, slik dette prosjektet fremstår. Det er også tidligere gjort vedtak i NEM som tilsier et slikt standpunkt. For komiteen er en avklaring av spørsmålet om inklusjon av hele befolkningen – uavhengig av om man definerer bruken av data som kontrolldata eller bakgrunnsvariabler – derfor også av stor prinsipiell verdi.

Komiteen opprettholder sitt vedtak av 20.08.2015. Klagen oversendes NEM for endelig avgjørelse.

NEMs vurdering ved første gangs behandling
NEM tok saken til behandling på komitemøtet 9.2.16. Komiteen har ved klagesaksbehandlingen anledning til å prøve alle sakens sider.

Innledningsvis tilkjennegir NEM støtte til de vurderinger REK har gjort og er langt på vei enig i REKs konklusjon. Saken har prinsipielle sider ettersom den ligger i gråsonen mellom hva som kan hjemles i helseforskningsloven og hva som krever konsesjon etter helseregisterloven. REK

har konkludert med at prosjektet er definert tilstrekkelig som et konkret forskningsprosjekt til at det omfattes av fremleggelsesplikten og skal forhåndsgodkjennes i tråd med helseforskninglovens bestemmelser. NEM ønsker likevel at dette blir bedre opplyst da søknaden har en del uklarheter som kan påvirke dette utfallet.

REK finner det utilstrekkelig begrunnet at det skal være nødvendig å inkludere hele det omsøkte utvalget som kontroller. REK viser til tidligere NEM-vedtak i liknende sak. NEM er også usikker på om det kan legitimeres å inkludere hele det omsøkte utvalget i denne studien. Samtidig er tiden preget av et sterkt politisk ønske om å utnytte de nasjonale registerressursene bedre og NEM vil bidra til oppfyllelse av helseforskninglovens formålsparagraf om å fremme god og etisk forsvarlig forskning. Aktuelle søknad har imidlertid en rekke uklarheter som gir et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Saken må opplyses bedre, og NEM vil derfor invitere prosjektleder til neste komitemøte. NEM vil også rådføre seg med Datatilsynet i denne saken.

NEM viser til søknaden og korrespondanse med REK der det fremgår at den norske delen av studien utgår. I denne korrespondansen fremgår det at bare et fåtall av variablene fra den opprinnelige norske studien, skal inngå i den internasjonal studien som det nå søkes om.

Komiteen finner ikke tydelig informasjon om hvilke variabler som gjenstår, og som det nå søkes databehandlingsgrunnlag for.

Fra søknaden fremgår det at hoved-serveren som skal inneholde alle data når analysen kjøres ligger i Australia. Det innebærer overføring av personopplysninger til utlandet etter personopplysningsloven. Videre vil forskere fra deltakende land få tilgang til opplysninger ved å koble seg opp mot serveren, og selv om opplysninger ikke lagres lokalt hos den enkelte forsker vil slik tilgjengeliggjøring formelt sett være likestilt med overføring av personopplysninger til det aktuelle land. Så langt NEM erfarer involverer dette land utenfor EU/EØS og som ikke er godkjent av Europakommisjonen. Dersom datasett som overføres ikke er helt anonymt, vil overføringen måtte reguleres av EUs standardkontrakt eller BCR som godkjennes av Datatilsynet. For å vurdere informasjonssikkerheten ved omsøkte løsning for databehandling, trenger komiteen en beskrivelse av hvordan datafilen skal anonymiseres før overføring til utlandet.

Komiteen ber også om at det fremlegges informasjon om studiens etiske godkjenninger i Sverige og Danmark.

Saken utsettes og prosjektleder inviteres til førstkommende møte i NEM.

NEMs vurdering

NEM tok saken til endelig behandling på komitemøtet 30.3.16. I forkant av møtet hadde FHI oversendt svar på de spørsmål NEM stilte i forrige vedtak, inkludert kopier av godkjenninger fra Sverige og Danmark. Forskningsgruppen var invitert til møtet. De gav en grundig presentasjon av prosjektet. NEM vurderer at prosjektet har stor potensiell samfunnsnytte.

NEM var etter førstegangsbehandling ikke sikker på om prosjektet skulle hjemles i helseforskningsloven eller helseregisterloven. Dette ble diskutert. Kobling av denne typen forskningsfiler er ressurskrevende. Omsøkte fil burde derfor helst kunne benyttes effektivt og bredt. Ved å søke godkjenning i form av konsesjon etter helseregisterlovens bestemmelser, ville filen i lang fremtid kunne benyttes til et bredt spekter av forskningsprosjekter. NEM ville foretrukket slik løsning. Prosjektgruppen orienterte om utfordringer med å få hjemlet såkalte generelle forskningsregistre i helseregisterloven. Forvaltningen av den nye helseregisterloven bør derfor snart klargjøre grensedragningene for hvilke registre som kan få konsesjon av Datatilsynet og hvilke som krever forskrift fra Regjeringen. I påvente av dette har prosjektgruppen valgt å søke godkjenning og behandlingsgrunnlag av dette prosjektet i helseforskningsloven. NEM finner å kunne godkjenne dette med bakgrunn i klare vilkår om filens konkrete og begrensede formål og varighet. Filen kan således kun benyttes til forskning på de beskrevne forskningsformålene rundt autismespekterdiagnoser. NEM forutsetter videre at filen slettes i tråd med opprinnelig søknad, og senest innen utgangen av 2024. Disse vilkårene legger begrensinger på mulighet for fremtidige søknader om vesentlig endringer i prosjektet.

NEM var i utgangspunktet i tvil om nødvendigheten av å inkludere data fra ca. halve Norges befolkning i prosjektet. Prosjektgruppen oppgav at studien kan gjennomføres med en mindre studiepopulasjon og at de da kan avdekke risikofaktorer som er hyppig forekommende eller hvor alle individer bidrar med informasjon: For eksempel: Foreldres og besteforeldres alder. Derimot vil de da ikke kunne si noe om sjeldne risikofaktorer og mindre undergrupper. For eksempel: Søskensammenligninger; Sammenligning av ulike grader av slektskap og Sammenligning av innvandrergrupper med majoritetsbefolkning. Prosjektgruppen beskrev det som mulig å begrense antallet variabler, men konsekvensene vil være begrenset nytte. Ved å utelukke å ha med andre psykiatriske diagnoser vil man ikke kunne studere autisme assosiert med annen psykiatrisk sykdom. Autisme diagnosen er også relativt ny så voksne individer med autisme kan ha andre diagnoser. Ved å utelukke andre somatiske diagnoser vil man miste muligheten til å oppdage ukjente assosiasjoner. For eksempel: Autisme og autoimmun sykdom. Omsøkte kohort design har derfor klare fordeler med økt statistisk styrke og et stort antall mulige forklaringsvariabler som gjør det mulig å identifisere langt flere årsakssammenhenger og dermed bidra med klart større samfunnsnytte enn en case-control studie vil kunne. I tråd med politiske signaler om at Norge skal nyttiggjøre seg bedre av våre ressurser på helseregistre og biobanker stiller NEM seg positiv til at studien kan gjennomføres.

Fra søknad var det uklart hvilke variabler det søkes om for den gjenværende internasjonale studien. Prosjektgruppen avklarte at variablene er de samme som er oppgitt i søknaden. Videre er det besluttet å flytte masterserveren til Karolinska Institutet i Stockholm. Flyttingen gjøres fordi Karolinska har mer midler og personell til rådighet for slike formål enn University of Western Australia, samt at den ene av de to ingeniørene som har utviklet VIPAR-løsningen, har flyttet til Storbritannia. Dette legges til grunn.

Studien innebærer overføring av personopplysninger til utlandet etter personopplysningsloven, ettersom forskere fra alle deltakende land vil få tilgang til opplysningene ved å koble seg opp mot masterserveren. Selv om opplysninger ikke lagres lokalt hos den enkelte forsker vil slik tilgjengeliggjøring være likestilt med overføring av personopplysninger til det aktuelle land. Så langt NEM erfarer involverer dette land utenfor EU/EØS og som ikke er godkjent av Europakommisjonen. Slik overføring må avklares med Datatilsynet.

Vedtak

Klagen tas til følge. Søknaden er godkjent med overnevnte vilkår om bruksområde, sletting og overføring.

Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 33. Godkjenningen innebærer en tillatelse til innsamling, sammenstilling og bruk av personopplysninger slik de fremkommer av søknad. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter.

Det gis dispensasjon fra taushetsplikten for tilgang til- og sammenstilling av opplysninger fra helseregistre som beskrevet i søknad og protokoll, til bruk i forskningsprosjektet, jf. helseforskningslovens § 35. Søknad om tilgang på opplysninger fra Statistisk sentralbyrå og Folkeregisteret må sendes og godkjennes av respektives datautleveringsenhet. NEMs godkjenning gir et dekkende behandlingsgrunnlag for alle opplysninger som søkes utlevert.

Tillatelsen gjelder til 31.12.2024. Opplysningene skal deretter destrueres. Anonymisering av filen er ikke tilstrekkelig.

Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, samt Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren.

Det er REK sør-øst C som vil ta hånd om eventuelle endringsmeldinger eller andre forhold i tilknytning til gjennomføringen av forskningsprosjektet. Vi ber om at alle henvendelser sendes inn med korrekt skjema via REKs saksportal http://helseforskning.etikkom.no.

Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. forskningsetikkloven § 4.