Referat fra møte i NENT 1. desember 2020

Tid: 10:00 - 13:00 
Sted: Digitalt (Microsoft Teams)
Til stede: Øyvind Mikkelsen, Steinar Heldal, Ketil Skogen, Michaela Aschan, Jørn Paus, Kjellrun Hiis Hauge, Ole Andreas Hegland Engen, Rune Nydal, Gorm Johansen, Tone Druglitrø, Lise Øvreås, Ingrid Agathe Bay-Larsen, Cecilie Marie Mejdell 
Forfall: Hanne Pernille Gulbrandsen, Jim Tørresen 
Ekstern: Thomas Østerhaug 
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen (referent) 

1. Konstituering av møte 

Innkalling og agenda ble godkjent. 
Thomas Østerhaug er p.t. ansatt i sentraladministrasjonen ved UiO og går ut av møtet under pkt. 6. Siden Østerhaug kun deltar i møtet som observatør, ble det ikke gjort en formell habilitetsvurdering, men konkludert med at han inntil oppstart i FEK/NENT 17. desember ikke deltar under vurdering av henvendelsen. 

2. Runde rundt bordet 

Thomas Østerhaug deltar i dagens NENT-møte som observatør. Østerhaug starter som seniorrådgiver i FEK og sekretariatsleder for NENT 17. desember. 

Komitémedlemmene orienterte hverandre om saker av relevans. 

3. Orienteringssaker 

Lene orienterte. 
 
Høringssvar til NSD 
NSD har sendt sin strategi for 2021-2024 ut på høring og FEK har gitt et felles høringssvar, forankret i samtlige komiteer og utvalg og i sekretariatet. Høringssvaret var vedlagt agenda. 
 
NESH-høring 
Høringen var oppe til diskusjon i komitémøte 22. oktober. En arbeidsgruppe har jobbet frem utkast til høringssvar fra NENT, som vært sendt ut til komiteen for innspill. Høringsfristen er i dag, 1. desember. NENTs høringsinnspill vil sendes inn etter møtet.  
 
Faglig prioriterte temaer FEK i 2021  
Samarbeidsutvalget vedtok i møte 19.10.2020 at faglig prioriterte temaer for FEK 2021 blir «Institusjonenes ansvar» og Covid-19 og pandemiforskning». Faglederne har utarbeidet et notat om disse to temaene (vedlagt i agenda). 
 
Invitasjon til seminar om medforfatterskap ved NMBU 
FEK/NENT ble kontaktet av dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU på Ås med invitasjon til å holde innlegg om forskningsetikk og retningslinjer på et internseminar de organiserer om medforfatterskap, god publiseringsskikk, og etikk. Ole Andreas Engen deltar med innlegg for NENT. 
 
Nye ressurser fra FEK 
Podkast: Kan vi stole på forskning? 
Podkast: Trenger vi forskningsetiske komiteer? 
Podkast: Kan vitenskap avgjøre valget i USA? 
Webinar: Hva er etisk akseptabelt? 
Webinar: Return of human remains?  
Webinar: Lansering av Stordatarapporten 
Webinar for REK og NEM om genetikk og kunstig intelligens 
Stordatarapporten 

4. Revisjon av NENT retningslinjer 

Arbeidsgruppe for struktur, rammeverk og formål v/Lise Øvreås innleder. Notat fra arbeidsgruppa er vedlagt.  
 
I møte 19.11.2020 diskuterte og avklarte strukturgruppa overordnet struktur for retningslinjene, struktur for innledningen og struktur for bolkene/temaene, samt å vurdere ev. innpassing av temaer som muliggjørende teknologier, åpen forskning, bærekraft, RINO.  
 
Strukturen med de ni bolkene/temaene beholdes i revisjonen av retningslinjene. De ni temaene lar seg ikke strengt dele inn i en tredelt inndeling av forskningsetikken (redelighetsbegreper, beskyttelse av deltagere, samfunnsansvar). Det er flytende overganger mellom mange av temaene og flere temaer kan ikke kategoriseres som én av tre forskningsetiske områder. En ev. inndeling av retningslinjene i en tredelt struktur, vil ha konsekvenser for det tematiske fokuset og trolig også for innholdet. Det er derfor ikke hensiktsmessig å dele retningslinjene inn i en tredelt struktur helt konkret, men heller introdusere tredelingen og de flytende overgangene i en innledning. 
 
Innledningsteksten skal bidra til å begrunne retningslinjene og bør inneholde avklaringer rundt formål, målgrupper, forskningsetikk, forholdet mellom juss og etikk. Forordet kan klargjøre hva NENT er og NENTs mandat. Innledningen kan ha noe mer tekst enn i dagens versjon (1/2 side), men den bør fortsatt være kort og konsis. Arbeidsgruppa forslår følgende struktur for innledningen: 1. Formål; 2. Forskningsetikk; 3. Etiske retningslinjer og juridiske lover; 4. Instanser som ivaretar særskilte hensyn og krav (etter inspirasjon fra NESH retningslinjer 2016). 
 
De ni temaene og overskriftene viser at utgangspunktet helt tydelig har vært et fokus på samfunnsansvar. Det må vurderes om det skal gjøres substansielle endringer i rekkefølgen for temaene, og i hvilken ende det er mest hensiktsmessig å starte i; i kvalitet, i beskyttelse av deltagere eller i samfunnsansvar? Dette blir retningsgivende. Det temaet som kommer først, får en fremtredende plass. Det kan vurderes om retningslinjer relatert til redelighetsnormer bør styrkes, og om disse bør stå først i dokumentet.  
 
Hvert av de ni temaene har i dagens versjon en forklarende tekst, som varierer i lengde og i form. Teksten gir anledning til å redegjøre bakteppet for retningslinjene og hva som står på spill og kanskje også hvilke «institusjonelle ordninger» som er knyttet til temaområdet, eller tydeliggjøre hvilke temaområder som typisk er viktige i instituttsektoren. Som et eksempel har arbeidsgruppa sett på hvordan det kan gjøres med bolken «Usikkerhet, risiko og føre var-prinsippet» 
 
Det er behov for innpass av temaene muliggjørende teknologier, stordata, beskyttelse av forskningsdeltagere, OA, samt RINO-rapporten. 
 
NESH har jobbet grundig med flere temaer som også er løftet som sentrale momenter i NENT sin revisjonsprosess, som skillet mellom etikk og juss, samarbeidsprosjekter og plassering av ansvar. NENT vil gå grundig igjennom NESH sitt arbeid med revisjon, bakgrunn, rammeverk, innledning, og vurdere om det er noe NENT bør ta med inn i sitt arbeid med revisjon av retningslinjer. Samtidig vil NENT forholde seg pragmatisk og hensiktsmessig til hva som ev. skal tas opp i NENT sin revisjon, slik at også det fagspesifikke for NENT-feltet ivaretas. 
 
Før strukturgruppa avslutter sitt arbeid, vil de: 1. Skrive et utkast til innledning; 2. Utarbeid et utkast til struktur for de ni bolkene og innpass av nye temaer; 3. Ferdigstille eksemplet med «Usikkerhet, risiko og føre var» 

Diskusjon og innspillsrunde i komiteen 

Komiteen mener det er et solid notat som gir en oversiktlig innføring i hva strukturgruppa har tenkt. Strukturgruppa legger opp til en god struktur som vil treffe målgruppene godt. 
 

Innledning og struktur 

• En kort innledning og heller mer tekst under hvert tema vil gjøre dokumentet mer egnet/leservennlig for brukere som går rett til det temaet de er interessert i 
• Ved behov for mer tekst enn det som er strengt nødvendig i en innledning, kan det være en mulighet med et appendiks eller å referer til NESH. Dette vil vurderes videre. 
• Relasjonen mellom kvalitet og samfunnsansvar, og hvilket tema som bør komme først, bør diskuteres. Det kan argumenteres for at både kvalitet og samfunnsansvar kan plasseres ført i retningslinjene. Flere i NENT oppfatter samfunnsansvar som så sentralt for NENT at dette temaet bør plasseres først i videre struktur. Det er ikke et vanntett skille mellom de to temaene; flere problemstillinger kan gå inn i både kvalitet og samfunnsansvar. Et eksempel er «fake news» og forskningsformidling. Det at forskning trekkes i tvil kan løftes inn under samfunnsansvar ved å knytte det sammen med forskersamfunnets ansvar for forsvarlig forskningsformidling. 
• Vi bør vurdere om det er flere viktige strømninger/temaer utover de som allerede er nevnt (muliggjørende teknologier, stordata, beskyttelse av forskningsdeltagere, OA, RINO), som bør jobbes inn i reviderte retningslinjer. For eksempel forskeres ytringsfrihet, som det er nedsatt et utvalg til å jobbe med fremover. Det kan være hensiktsmessig å sende en henvendelse til utvalget hvor vi presenterer NENTs arbeid med retningslinjer og spør om de har innspill på bakgrunn av sitt arbeid med forskeres ytringsfrihet. Diskusjonspunkter knyttet til forskeres ytringsfrihet kan være: Er det endring knyttet til bruk av begrepene kunnskap, sannhet og fakta? Bør forskersamfunnet forholde seg aktivt til dette? Ligger det noe ansvar til NENT å definere dette? 

Grenseoppgang mellom NENT og NESH 

• Begrunnelsen for å ha ulike sett med retningslinjer for NESH og NENT bør komme bedre frem, særlig mht. det tverrfaglige. Det er praktiske og historiske grunner, men hva er de substansielle grunnene? 
  
  • Det er behov for fagspesifikke retningslinjer fordi ulike forskningsetiske problemstillinger/områder settes på agendaen på ulik måte innen ulike fagretninger. For eksempel er det innen samfunnsvitenskap mye mer fokus på personer som deltagere. Dette skiller seg fra naturvitenskap. Naturvitenskap har en større mulighet til å ha inngripen i samfunnet, med blant annet teknologi.  
  • Det er ikke selvsagt hva som skal stå i retningslinjene. Det å vise at det er mange måter å gjøre dette på, legger til rette for dynamiske diskusjoner som kan tas videre inn i fagmiljøene. 
  • To sett med retningslinjer gir mer treffsikre ressurser for våre målgrupper best. Det er viktig å adressere det at det finnes to sett med retningslinjer, men vi bør være påpasselige med at våre retningslinjer står seg alene. 
• Det bør fremkomme tydelig at NESH og NENT retningslinjer ikke er to konkurrende tekster.  
• Samtidig som det er hensiktsmessig med ulike sett med retningslinjer for NESH og NENT, er det også formålstjenlig å se på retningslinjer i sammenheng. Noen problemstillinger er mer spesifikt knyttet til fagfelt innen NENT, mens noen grunnprinsipper er felles uavhengig av fagfelt. Det å komme frem til en felles minimumsforståelse er viktig. Det er også interne motsetninger og ulike kulturer innenfor NENT-fagfeltene, og de vanskelige grenseoppgangene kan ikke unngås helt ved å skille mellom NENT og NESH.  

Videre arbeid 

• For å få en god overføring mellom strukturgruppa og de andre arbeidsgruppene, bør det settes opp møter (digitalt) i slutten av januar/starten av februar mellom arbeidsgruppene og strukturgruppa.  
• De eksisterende arbeidsgruppene dekker ikke alle temaene, for eksempel er ikke RINO, OA eller hensynet til forskningsdeltagere dekket av en arbeidsgruppe. Det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å sette ned en større arbeidsgruppe for hvert av disse temaene. Det kan vurderes om noen av temaene kan dekkes av en gruppe bestående av to personer, som kan jobbe frem utkast som diskuteres og forankres i komitémøter. 
• Det bør nedsettes en arbeidsgruppe for videre arbeid med innledningen. Denne gruppa bør være satt sammen av komitémedlemmer med ulik fagbakgrunn. I forbindelse med dette arbeidet foreslås det at vi initierer et felles møte med NESH om innledningstekst. I dette møtet bør det være noen fra høringsgruppa og noen fra strukturgruppa. Lene følger opp.  

Konklusjon 

For å strukturere de ulike momentene i det videre arbeidet (gjenoppstart av arbeidsgruppene, oppstart av arbeidsgruppe for innledning, møte med NESH og mulig oppstart av nye arbeidsgrupper) og å holde trådene samlet i overgangen til ny sekretariatsleder, settes det først opp et møte mellom komitéleder, nestleder, fungerende sekretariatsleder og ny sekretariatsleder. 

5. Pause 

 Thomas Østerhaug går ut av møtet. 

6. Sak 2020/176 

Lene innleder. Saken legges frem for komiteen for å diskutere hensiktsmessig fremgangsmåte. 
 
20.11.2020 fikk NENT inn en henvendelse fra en tidligere stipendiat innen fagfeltet biologi ang. forskningsetiske råd om medforfatterskap og tilgang til data. Den tidligere stipendiaten og fakultet har hatt møter og mye utveksling for å finne løsninger og det er fremmet løsningsforslag fra begge parter, men det er ikke kommet til enighet om noen av forslagene. Saken fremstår som fastlåst, med store konsekvenser. Fremlagt for komiteen er henvenders redegjørelse for henvendelsen og en egenvurdering av hvilke forskningsetiske spørsmål henvender mener er kommet under press, samt et notat fra sekretariatet om saksgang. 
 
Henvender kontaktet først Granskingsutvalget (GRU) ved Annette Birkeland for veiledning om fremgangsmåte. Lene har diskutert saksgang med Annette, og vært i kontakt med henvender. Med utgangspunkt i at saken ikke omhandler spørsmål om mulige brudd på forskningsetiske normer da dataene det er konflikt om ikke ennå er publisert, vurderes det slik at saken ikke skal sendes til UiOs Forskningsetiske utvalg (FEU) og GRU, hvis mandat er begrenset til å jobbe retrospektivt med saker om mulige brudd på forskningsetiske normer. Det er sekretariatets klare oppfatning at saken ikke bør behandles som en sak om mulig brudd, men heller som en sak med mål om å kunne gi en prospektiv rådgivende uttalelse hvor forskningsetiske spørsmål tas opp i sin bredde. 
 
Diskusjon om saksgang i komiteen 
Basert i den informasjonen som er fremlagt er komiteen enig i vurderingen om at saken bør behandles som en forskningsetisk sak med fokus på å gi prospektive forskningsetiske råd. 
 
Med forbehold om at NENT ikke har all informasjon om saken, mener NENT at temaene som tas opp i henvendelsen er prinsipielle og har stor allmenn interesse, og at komiteen kunne løftet forskningsetiske spørsmål i bred forstand med utgangspunkt i henvendelsen. På dette grunnlaget kan NENT vurdere å ta saken til behandling. Samtidig er komiteen av den oppfatning at saken først bør sendes til FEU UiO for en avklaring om de kan behandle de forskningsetiske spørsmålene som reises. Det forslås at det nedsettes en arbeidsgruppe med mandat til å vurdere om NENT kan ta saken til behandling og gi en rådgivende uttalelse, dersom FEU UiO ikke kan behandle saken som en bred forskningsetisk sak. 
 
Dersom NENT på et senere tidspunkt tar saken til behandling, vil komiteen innhente informasjon fra andre parter i saken. 
 
Beslutning 
1) gi henvender råd om å kontakte Forskningsetisk utvalg ved UiO – Lene følger opp 
2) nedsette en arbeidsgruppe – bestående av Cecilie, Lise og Michaela – som får mandat til å vurdere om NENT kan ta saken til behandling, dersom FEU UiO ikke kan behandle saken – Lene følger opp 

7. Aktiviteter i NENT 2021 

Det ble ikke tid til å gå grundig inn på planlegging av aktiviteter for NENT 2021. Hovedaktivitet for 2021 er revisjon av retningslinjer. 

Lene sender ut doodles for å finne tidspunkt for komitémøter i 2021.