Referat fra møte i NENT 1. mars 2018

Tid: 1. mars 2018, klokken 9:00-15:00, inkludert lunsj
Sted: KS Agenda, Oslo
Til stede: Michaela Aschan, Hanne Pernille Guldbrandsen, Cecilie Mejdell, Jørn Paus, Ketil Skogen, Øyvind Mikkelsen, Lise Øvreås, Ingrid Bay-Larsen, Ole Andreas Engen, Steinar Heldal, Kjellrun Hiss Hauge, Rune Nydal, Tone Druglitrø
Fra sekretariatet: Helene Ingierd
Meldt forfall: Jim Tørresen, Gorm Johansen

Dagsorden:

1. Konstituering av møtet. Godkjenning av dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.

Dagsorden ble godkjent. Det var ingen meldinger om inhabilitet. Det var en sak til Eventuelt.

2. Runde rundt bordet. Presentasjonsrunde. Medlemmer rapporterer om relevante aktiviteter.

Medlemmene presenterte seg selv, fagbakgrunn og motivasjon for å bidra i arbeidet i NENT.

NENT har 7 nye medlemmer: Michaela Aschan, Hanne Pernille Guldbrandsen, Cecilie Marie Mejdell, Jørn Paus, Jim Tørresen, Ketil Skogen, Gorm Johansen. Følgende medlemmer går inn i sin andre periode: Øyvind Mikkelsen, Lise Øvreås, Ingrid Bay-Larsen, Ole Andreas Engen, Steinar Heldal, Kjellrun Hiis Hauge, Rune Nydal, Tone Druglitrø.

3. Velkommen i NENT. Øyvind Mikkelsen og Helene Ingierd orienterer om arbeidsformer og saker.

Ingierd innledet om reguleringen av arbeidet i komiteen, Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) og tildelingsbrev (tidligere med «faste oppgaver») fra Kunnskapsdepartementet. Loven fastholder at det skal være faglig uavhengige rådgivende komiteer som til sammen dekker alle fagområder, men gir ellers få føringer. Komiteene har tradisjonelt hatt et bredt mandat/«faste oppgaver», som i tillegg til den rådgivende funksjonen også omfatter å spre kunnskap; bidra til debatt; delta i internasjonalt samarbeid; og å formulere forskningsetiske retningslinjer. De fleste av disse oppgavene er videreført gjennom Mål- og resultatstyring, som er fastsatt i dialog med KD og som kommer til uttrykk i årlige tildelingsbrev. FEK har også en egen strategi (2016-2020) som reflekterer den brede rollen komiteene har hatt siden opprettelsen i 1990.

Ingierd innledet også om arbeidsformer i komiteen. Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi utgjør det relevante rammeverket og verktøyet, og brukes aktivt i vurderinger av enkeltsaker, i høringsuttalelser og arbeid for øvrig. Som rådgivende organ fatter ikke NENT vedtak, men diskuterer seg frem til vurderinger og konklusjoner.

Ingierd og Mikkelsen presenterte også kort to saker NENT har behandlet de siste årene. De reiste forskningsetiske spørsmål om blant annet forskningens uavhengighet og åpenhet, men reiste også mer overordnede spørsmål om komiteens rådgivende rolle, om hvordan den skal forstås i praksis og hvor langt den strekker seg (overfor hvem og om hva). Retningslinjene gjelder primært for forskere og forskningsinstitusjoner, men også aktører som finansierer forskning, bestiller forskning og bruker forskning har et forskningsetisk ansvar. Retningslinjene målbærer et bredt begrep om forskningsetikk, som også omfatter forskningens samfunnsansvar. I diskusjonen som fulgte ble det spørsmål om betydningen og effekten av de rådgivende uttalelsene (spesielt uttalelsen om petroleumsforskning). Det ser ut til at uttalelsen og diskusjonen før og etter har bidratt til en bevisstgjøring på institusjonene og at påpekninger fra NENT om manglende oversikt og åpenhet på institusjonene om omfang har hatt en betydning.

4. Orientering fra sekretariatet

a) Presseklipp
b) Tildelingsbrev 2018
Komiteene har følgende særskilte aktiviteter i 2018 i henhold til tildelingsbrevet: (1) utarbeide felles forskningsetisk sjekkliste og (2) oppdatere forskningsetisk sjekkliste. Samarbeidsutvalget og komiteene har svart på oppgave (1) ved å vise til den nylig reviderte European Code of Conduct of Research Integrity https://ec.europa.eu/research/participants/data/ref/h2020/other/hi/h2020-ethics_code-of-conduct_en.pdf, som vil utgjøre det relevante rammeverket for forskningsetikk i Europa fremover. Komiteene vil oversette teksten og legge til en norsk introduksjon, og at denne gis status som «felles forskningsetiske retningslinjer» i Norge. Det ligger da implisitt at implementeringen av den europeiske rapporten i Norge skjer etter initiativ fra forvaltningen, at den ikke er utviklet av forskersamfunnet, og at den derfor ikke erstatter eller står i motstrid til de gjeldende fagspesifikke retningslinjene.

Oppdraget om å oppdatere forskningsetisk sjekkliste er bortfalt etter at FEK i dialog med Norges forskningsråd har avklart at det ikke er behov for det.

c) Årshjul og aktivitetsplan 2018
Medlemmer oppfordres til å komme med innspill til aktiviteter og temaer i 2018.
Ingierd redegjorde for årets planlagte aktiviteter i henhold til mål i strategien.

d) Arbeid med GDPR (General Data Protection Directive) i FEK
GDPR skal implementeres i norsk lov i mai i år, og skal regulerer håndteringen av personlige opplysninger, også i forskning. Sekretariatet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere forskningsetiske aspekter ved GDPR og foreslå nødvendige oppdateringer og justeringer på FEKs nettsider og i de fagspesifikke forskningsetiske retningslinjene. NESH og NENT arrangerer et åpent møte om GDPR og personvern i forskning 8. juni i Oslo i samarbeid med NSD. GDPR og personvern vil også være et tema på årets møte i Forskningsetisk forum 18. september i Oslo.

e) Møte om uredelighet i forskning, Det Norske Videnskaps-Akademi 12. mars
Medlemmer oppfordres til å melde seg på.

f) RINO (Research Integrity in Norway)
FEK samarbeider med UiB og HVL om en studie av integritet i vitenskapen. En survey er sendt ut til over 31 000 forskere, og søker å kartlegge kjennskap til forskningsetikk, holdninger og praksiser. Surveyen skal følges opp med en kvalitativ undersøkelse. De første resultatene fra surveyen vil trolig foreligge i april/mai.

g) WCRI 2019
I 2019 arrangeres World Conference on Research Integrity i Hong Kong. FEK dekker reise og opphold for medlemmer som presenterer på konferansen (som medlem av NENT).

5. Diskusjonssak: Høring om Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning.

Helene Ingierd innledet om bakgrunn, prosess og retningslinjene. NENT har mottatt en rekke høringsinnspill, og arbeidsgruppen har hatt et møte for å vurdere disse. De fleste er positive til retningslinjene og ser at de kan ha en viktig funksjon ved å oppsummere forpliktelser allerede nedfelt i loven, i tillegg til å bevisstgjøre om et etisk ansvar utover det loven foreskriver. Samtidige er det flere innspill som det bør tas hensyn til. Overordnet sett bør det klargjøres hva forskjellene og sammenfallene mellom retningslinjene og loven er.

Innledningen bør også klargjøre hvilken funksjon retningslinjene skal ha og overfor hvem. Ellers var det spesifikke innspill til de ti punktene komiteen diskuterte seg gjennom.

Konklusjon: Arbeidsgruppen vil jobbe videre med utkastet og sende til komiteen for endelig godkjenning før ferdigstillelse.
Komiteen mener det er en god ide å arrangere et åpent møte i forbindelse med lanseringen av retningslinjene.
Medlem Cecile Marie Mejdell går inn i arbeidsgruppen etter Janneche Utne Skåre. Ingierd kaller gruppa inn til møte for å ferdigstille arbeidet.

6. Diskusjonssak: Kunstig intelligens. Oppfølging fra forrige møte

Helene Ingierd innledet.

På møtet 4. desember bestemte NENT at de vil arbeide med tematikken kunstig intelligens. Komiteen er enig i dette er et svært relevant og aktuelt område for NENT å gå inn i. Som rådgivende forskningsetisk organ kan NENT ta saker på egent initiativ når komiteen finner det hensiktsmessig.

Konklusjon: NENT oppretter en arbeidsgruppe som skal avgrense tematikken og utrede forskningsetiske sider ved kunstig intelligens. Følgende medlemmer deltar: Jim Tørresen, Øyvind Mikkelsen, Gorm Johansen, Jørn Paus, Hanne Pernille Guldbrandsen, Rune Nydal, Øyvind Mikkelsen og Helene Ingierd. Ingierd kaller gruppa inn til et første møte i løpet av kort tid.

7. Eventuelt

Saken som var meldt inn av Michaela Aschan tas opp igjen på neste møte.