Referat fra møte i NENT 17. september 2021

Tid: 10:00-16:00
Sted: Thon Conference (Universitetsgata 26, Oslo)
Til stede: Øyvind Mikkelsen (leder), Ketil Skogen, Steinar Heldal, Kjellrun Hiis Hauge, Ole Andreas Hegland Engen, Hanne Pernille Gulbrandsen, Rune Nydal, Tone Druglitrø, Lise Øvreås, Ingrid Agathe Bay-Larsen, Cecilie Marie Mejdell, Jørn Paus, Jim Tørresen, Michaela Aschan
Fra sekretariatet: Thomas Østerhaug (referent)
Forfall: Gorm Johansen

1. Konstituering av møtet

Innkallingen ble godkjent.

Ingen ble vurdert inhabile.

Det ble meldt inn én sak til eventuelt.

2. Runde rundt bordet

Medlemmene oppdaterer hverandre om pågående og kommende forskningsetiske satsninger og utfordringer.

• Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal se på akademisk ytringsfrihet. Det er et arbeid FEK og NENT bør involvere seg i.
• Teknas etiske råd ønsker et møte med NENT.
• FFA skal utvikle en veileder om forskningsfrihet i instituttsektoren. 

3. Orienteringer fra sekretariatet

• Det er ENRIO-konferanse 27.-29. september med flere bidrag fra FEK
  (http://www.enrio.eu/congress2021/)
• Skjelettutvalget arrangerer seminar om tilbakeføring av menneskelige levninger 4. november. (https://www.forskningsetikk.no/aktuelt/call-for-papers-return-of-human-remains/)
• Det arrangeres et åpent møte mellom FEK og NSD i Bergen 5. november.

4. Henvendelse om bruk av CRISPR i forskning

NENT mottok i sommer en henvendelse fra Norges Forskningsråd, med spørsmål om hvorvidt de bør finansiere prosjekter som skal bruke CRISPR-teknologi. NENT har ikke tidligere behandlet saker vedr. CRISPR, men har gitt innspill til en rapport om genteknologiloven. Den konkrete henvendelsen er svart ut på bakgrunn av den og NENTs retningslinjer.

Svaret var i korte trekk en overordnet tilbakemelding om at det ikke finnes noen generell anbefaling fra NENT om ikke å bruke CRISPR. Samtidig reiser CRISPR, som alle nye teknologier, nye etiske spørsmål, og det er derfor viktig å ha et ekstra fokus på etiske problemstillinger knyttet til teknologien, ikke minst når det gjelder usikkerhet, risiko og føre-var.

5. Revisjon av retningslinjer

Retningslinje 1

Ytringsfrihet, akademisk ytringsfrihet og akademisk frihet må inn i retningslinjene. Kan passe inn her eller i et eget punkt. Vi må få fram at det både er en frihet og en plikt, f.eks. ansvar for å bidra med faglig kompetanse i offentlig debatt. Forslag om å gjøre dette til et eget punkt – ny retningslinje 2.

Retningslinje 2

Det sentrale her er det kollektive ansvaret, ikke enkeltforskernes ansvar. Vi bør også få inn forskningsfinansiører her. Viktig hvordan vi formulerer tittelen.

Retningslinje 3

Vi må ha et bevisst forhold til hvordan vi skal referere til internasjonale dokumenter som Agenda 2030. At noe er vedtatt politisk er ikke nødvendigvis nok til å legge det til grunn for våre retningslinjer. Det kom forslag om et avsnitt i innledningen med forholdet til andre dokumenter. Slik kan vi anerkjenne at de eksisterer uten å binde oss. Men vi må bestemme hvilke dokumenter som skal trekkes fram. Thomas skriver et utkast til avsnitt i en innledende tekst til neste møte.

Retningslinje 4

Vi bør ta inn noe om finansiører her. Hvilket ansvar har de for forskningsetikk?

Avsnittet om etterprøving handler bare om tilgjengeliggjøring av data. Michaela skriver et forslag til tekst til neste møte.

Retningslinje 6

Diskusjon om ordlyden når det gjelder habilitet. For mange saker har institusjonene egne retningslinjer for habilitet. Det er ikke hensikten at NENTs retningslinjer skal overprøve dem.

Retningslinje 7

Bør dette stå et annet sted i retningslinjene? Dette er ikke en redelighetsnorm slik de andre i denne delen er. Forslag om å flytte den til delen om beskyttelse av forskningsdeltagere. I tillegg bør det stå noe om tverrfaglighet.

Føre-var-prinsippet

Strukturgruppa brukte dette punktet for å illustrere hvordan innledningene kunne legges opp, hvor bakgrunnen for punktet kommer fram for å gi legitimitet til retningslinjene.

Hvorfor skal forskerne være føre var? Dette er retningslinjer for dem, ikke for beslutningstagere. Når skal forskerne være føre var? Føre var gjelder både i produksjonen av forskning og i bruken av den. Brukerne av forskning bør også inn. Føre var handler om usikkerhet i kunnskap. Det bør inn i innledningen til temaet. Det samme gjelder definisjonen av føre-var.

Forslag om å skille usikkerhet og føre var i to punkter. Punktet om føre-var bør fokusere på institusjonsnivå ikke individnivå.

Kjellrun og Ole Andreas lager et forslag til neste møte.

6. Faglig prioriterte temaer i 2022

Hvert år vedtar FEK faglige temaer vi skal fokusere på. Hver komité har blitt bedt om å komme med innspill til prioriterte temaer for neste år.

Forslag fra NENT:

1) Redelighetsutvalg.

Hvordan fungerer de? Her kunne det blitt gjort noe på tvers for å få en felles forståelse og mer helhetlig tilnærming nasjonalt.

2) Forskernes rolle i samfunnet – forskningskommunikasjon/-formidling

Et mer helhetlig blikk på kommunikasjon av forskningsresultater

3) Pandemiforskning - tilbakeblikk på pandemien

Hvordan har pandemien påvirket forskningen og forskningsetikken?

7. Eventuelt

Michaela Aschan ba om råd om veilederteam der det eksisterer en personlig relasjon mellom veilederne.