Referat fra møte i NENT 19. mars, 2020

Sted: Zoom digitale møteplattform 
Tid: 19.03.2020, kl. 10 – 12 
Til stede: Øyvind Mikkelsen, Ingrid Bay-Larsen, Lise Øvreås, Rune Nydal, Gorm Idar Johansen, Jørn Paus, Cecilie Marie Mejdell, Ole Andreas Engen, Ketil Skogen, Steinar Heldal, Kjellrun Hiis Hauge, Michaela Aschan, Jim Tørresen, Hanne Pernille Gulbrandsen. 
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen 
Forfall: Tone Druglitrø 

1. Konstituering av møtet 

Dagsorden og innkalling ble godkjent.  

Det ble gjort tre vurderinger av habilitet. Inge ble vurdert å være inhabile. 
Ingen saker ble meldt til eventuelt.  

2. Beslutning: Opptak av møtet?  

Lene forespurte komiteen om tillatelse til å ta opp møtet på lydfil dersom det blir nødvendig for å kunne ta godt nok referat. Opptak vil kun lagres lokalt, ikke i sky, og slettes med det samme referat er ferdigstilt (ca. en uke etter møtet). Komiteen samtykket. 
 
Henvendelse om skogvern og kartleggingsundersøkelser (sak 2020/45) 
Lene innledet om henvendelsen og skisserte opp noen diskusjonsmomenter. 
NENT har mottatt en henvendelse fra Inger Birkeland, skogeier i Telemark og professor i samfunnsgeografi ved Universitet i Sørøst-Norge, om spørsmål rundt kartlegging av naturverdier i skog og ordningen med frivillig vern av skog i Norge. Kartlegging kan utføres av både frivillige organisasjoner, private og aktører, og funn som gjøres legges inn i en lokalitetsdatabase for skogområder (NARIN), som er utviklet av Biofokus. Ifølge henvender opplever ikke skogeiere å bli kontaktet på forhånd, eller når kartleggingen utføres. Henvender er bekymret for hvilket grunnlag beslutninger om vern av skog tas på og fraværet av skogeieres medvirkning i disse beslutningene, og for konsekvensene dette kan ha for naturen, men også for samfunnet. Henvender mener at «kartlegging av naturverdier i skog og utmark er underlagt etiske retningslinjer og prinsipper for forskning i samfunnet», og at kartleggingene burde vært underlagt forskningsetiske prinsipper om åpenhet og å hindre skade. Hun stiller spørsmålene: 

• Er kartleggingene som foregår før en formell verneprosess forskning eller politikk? 
• Hvilket etisk reglement/etiske retningslinjer og lovverk er gjeldende for alle aktører som kartlegger verneverdier i skog, og da forut for at en formell verneprosess er satt i gang? 

NENT diskuterte først om dette er en sak de vil og kan ta til behandling og om den reiser noen nye prinsipielle spørsmål som er viktig at NENT diskuterer.  

Det påpekes at skogeier i utgangspunktet har stor grad av kontroll på verneprosesser av egen skog, i og med at skogområder ikke vernes uten at skogeier selv melder egen eiendom inn til frivillig vern. Ordningen med at frivillige aktører kan registrere funn gjort ute i naturen i databaser omfatter ikke kun kartlegging av naturverdier i skog, men også for eksempel rovdyrdata, funn av gjenstander ved metallsøk osv.  Ferdsel og observasjoner i naturen reguleres ikke av andre lover enn Friluftsloven. Informasjon kan fritt samles inn av privatpersoner/frivillige, men dersom en forsker skal bruke denne kunnskapen til forskning, må forskeren og institusjonen følge gjeldende standarder på feltet. Innen forskningsarenaer som benytter informasjon samlet inn av ikke-forskere gjøres det et stort arbeid for å håndtere en slik metode for innsamling av data og kvalitetssikring av data. I forskermiljøene er det et godt system for å benytte data som er levert inn av frivillige.  

Konklusjon: NENT mener at henvendelsen ikke omhandler forskning, men frivillige organisasjoners rett til informasjonsinnhenting. NENT ser ingen grunn til videre diskusjon av denne konkrete saken utover å oppfordre også frivillige organisasjoner til å følge vanlig forskningspraksis om åpenhet om hensikten med informasjonsinnhentingen. Komiteen mener imidlertid at henvendelsen reiser interessante problemstillinger knyttet til borgermedvirkning i innsamling som kan brukes i forskning og grenseoppganger mellom kartlegging og forskning. NENT skal starte et arbeid med revisjon av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (NENT, 2016) i 2020, og vil i den forbindelse adressere disse problemstillingene på generelt grunnlag.  

4. Henvendelse om ytring i debatt om avkolonisering (sak 2020/44) 

Lene innledet om henvendelsen og skisserte opp noen diskusjonsmomenter. 
NENT har mottatt en henvendelse fra Audun Stien, forsker ved NINA. Bakgrunn for henvendelsen er en tekst i SAIHs (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) hefte En introduksjon til avkolonisering av akademia. Hvordan du kan bidra til avkolonisering av undervisning og pensum (2020) forfattet av Tor A Benjaminsen, professor ved NMBU, Hanne Svarstad, førsteamanuensis ved OsloMet, og Inger Marie Gaup Eira, førsteamanuensis ved Samisk Høyskole. I denne teksten er det fagøkologer generelt og reindriftsforskere i instituttsektoren spesielt som kritiseres. Henvender har henvendt seg til NENT med spørsmål «om en vurdering av en slik tekst [teksten til Benjaminsen et al. i SAIHs hefte] kommer under NENT sitt ansvarsområde».  
NENT diskuterte først om dette er en sak komiteen vil og kan ta til behandling og om den reiser noen nye prinsipielle spørsmål som er viktig at NENT diskuterer. 
 
På et overordnet nivå mener NENT at saken reiser utfordrende problemstillinger knyttet til forskerens formidlingsansvar i polariserte debatter med sterke  ideologi- og verdikonflikter, og hvilke konsekvenser dette har for samfunnets tillitt til forskning og forskere  (jf. pkt. 8 og 23 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi). NENT vil ta med disse spørsmålene inn i arbeidet med revisjon av retningslinjene. En måte å løfte spørsmålene på er å arrangere et åpent møte i samarbeid med andre komiteer.   

Konklusjon: NENT ser ikke grunn til å diskutere denne konkrete saken videre utover å oppfordre deltagerne i debatten til varsomhet. Komiteen vil imidlertid arbeide overordnet med problemstillingene saken peker på gjennom arbeidet med revisjon av retningslinjene. Debattmøte om temaet er også aktuelt; tidspunkt for organiseringen av dette er noe vi kommer tilbake til når situasjonen med tiltak i forbindelse med korona er mer oversiktlig.  

5. Revisjon av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi 

Lene innledet. 
Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi er et dynamisk dokument, som skal revideres ved behov for å være oppdatert i henhold til de forskningsetiske utfordringer forskere og andre møter. I 2007 ble Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi lansert første gang. Retningslinjene var gjenstand for revisjon, og ble lansert i ny versjon i 2016. Den opprinnelige strukturen ble i hovedsak beholdt. Det var særlig punktene om forskningens samfunnsansvar som ble presisert (pkt. 1-3). Uttalelsen om petroleumsforskning i 2014 bidro til at komiteen så et behov for å utdype forskningens selvstendige ansvar for egen rolle i samfunnsutviklingen (jf. pkt. 1). Også andre punkter var gjenstand for presiseringer. Basert på innspill i høringsrunden, ble det satt i gang et arbeid for å utarbeide egne Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning, lansert i 2018.  

Det er flere momenter som taler for at NENT bør vurdere og gjennomføre ny revisjon: 

• Struktur: Er strukturen hensiktsmessig? Er den dekkende? Hva er sammenhengen mellom prinsipper og retningslinjer?   
• Forskningsetikkloven (2017): Den nye forskningsetikkloven etablerer et juridisk rammeverk for arbeidet med forskningsetikk i Norge. Har dette implikasjoner for NENTs retningslinjer? 
• Personopplysningsloven (2018): GDPR ble vedtatt i 2016 og er et felles juridisk rammeverk for behandling av personopplysninger i Europa, supplert med ny norsk personopplysningslov i 2018. Her endres en del sentrale reguleringer om samtykke og informasjonsplikt, samt lagring og deling av data. En arbeidsgruppe i FEK identifiserte momenter i NESHs og NENTs retningslinjer som må oppdateres. 
• RINO (Research Integrity in Norway): Uenigheten om normgrunnlaget for visse praksiser, samt avvik fra normgrunnlaget, som ble avdekket i delrapportene 1 og 2 og utdypet i delrapport 3, gir grunnlag for en diskusjon av retningslinjene. Funnene gir støtte for å opprettholde fagspesifikke forskjeller. Samtidig er det grunn til å vurdere om enkelte av retningslinjene, for eksempel retningslinjer om forfatterskap, bør nyanseres i takt med endrede forutsetninger, eventuelt om nye retningslinjer bør legges til.   
• Åpen forskning (2017-2019): Forskningspolitisk er det mye fokus på åpen forskning, og NFR har nå utarbeidet en egen strategi om åpen forskning (2020). Både KD og NFR utga i 2017 egne strategier for tilgjengeliggjøring av forskningsdata knyttet til de såkalte FAIR-prinsippene, mens debatten om åpen publisering har fått ny giv med cOAlision S eller Plan S i 2018. Hva mener NENT?   
• The European Code of Conduct for Research integrity (2018): De europeiske retningslinjene etablerer et felles europeisk rammeverk for forskningsintegritet, og er nå oversatt til norsk og implementert av FEK på oppdrag fra KD. Her kan det være relevant for NENT å presisere forskjellen på «forskningsetikk» og «forskningsintegritet», på generelle og mer fagspesifikke retningslinjer, samt på akademisk selvregulering og initiativ fra forvaltning og finansiører.   
• Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning (2018) og Forskningsetiske betenkning om kunstig intelligens (2019): I arbeidet med retningslinjene og betenkningen, hadde NENT relevante diskusjoner og gjorde en rekke presiseringer, som også bør gjenspeiles i retningslinjene.  
• Rapport om stordata: I arbeidet med den tverrfaglige rapporten om stordata, er det utarbeidet forslag til anbefalinger, som bør gjenspeiles i retningslinjene.  
• Innspill fra enkeltforskere angående punkter om bærekraft og føre var-prinsippet 
• Erfaringer med enkeltsaker og temaer i perioden 2016-2020: For eksempel er det et klart behov for å presisere akademisk frihet og forskningens uavhengighet, også utenom oppdragsforskning. 

NENT diskuterte forslaget til revisjon av retningslinjene og prosessen for arbeidet. Komiteen er enstemmig i at det er hensiktsmessig å starte ny revisjon av retningslinjene, og at punktene skissert over aller er gode grunner til dette. Utover disse punktene ble det også løftet behov for: 

• Å avklare hvem retningslinjene er for og hva vi ønsker med dem. Retningslinjene slik de er nå bærer preg av å være skrevet for universitetssektoren. Debatten i forkant av revisjon bør være bred og involvere eksterne  
• Forskningsetikk har fått en annen posisjon ved at det tas opp i forvaltningen. Hvem har ansvar for hva? Hva er egentlig vårt nedslagsfelt? 
• Å stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig å skille mellom natur og teknologi, og samfunnsfag, når forskningsprosjekter i økende grad er interdisiplinære for å løse samfunnsutfordringene 
• Løsne opp i språket som brukes i retningslinjene, slik at det ikke blir for formelt og forvaltningspreget 

NENT ønsker at arbeidet med revisjonen startes opp så snart som mulig, og at arbeidet ferdigstilles av den komiteen som oppnevnes i januar 2022. En overtakelse og ferdigstillelse av revisjonsarbeidet av ny komité vil involvere flere fagpersoner i arbeidet og legge til rette for forankring av retningslinjene hos alle medlemmer i ny komité. I revisjonen ønsker komiteen å involvere eksterne på et tidlig nivå, men at det gis noen forslag til revisjon før det går ut eksternt. For prosessen med arbeidet med revisjonen, bør det settes ned en arbeidsgruppe, evt. flere arbeidsgrupper som ser på ulike områder innenfor retningslinjene. Det kan også være en løsning at det settes ned en arbeidsgruppe som kartlegger hvilke eksterne aktører som bør kontaktes. Det bør legges opp til et NENT-møte hvor dette diskuteres grundigere. Gorm, Kjellrun og Ingrid meldte sin interesse for å sitte i arbeidsgruppe for revisjon av retningslinjer. 

Konklusjon: NENT vedtar å starte revisjon av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (2016) i tråd med momentene skissert over. Det legges opp til at komiteen som oppnevnes fra januar 2022 ferdigstiller arbeidet. Øyvind og Lene diskuterer hvordan vi best kan jobbe i arbeidsgrupper, og om det ev. er behov for et ekstra møte hvor dette diskuteres. Lene sender ut informasjon når dette er klart. Dersom flere enn de som meldte seg i møte har anledning til og er interessert i å sitte i arbeidsgruppe, kan de melde seg til Lene.