Referat fra møte i NENT 19. mars 2021

Tid: 10:00-14:00
Sted: Digitalt (Microsoft Teams)

Til stede: Øyvind Mikkelsen (leder), Steinar Heldal, Ketil Skogen, Michaela Aschan, Kjellrun Hiis Hauge, Ole Andreas Hegland Engen, Rune Nydal, Gorm Johansen, Hanne Pernille Gulbrandsen, Jim Tørresen, Tone Druglitrø, Lise Øvreås, Ingrid Agathe Bay-Larsen, Cecilie Marie Mejdell

Forfall: Jørn Paus

Fra sekretariatet: Thomas Østerhaug (referent)

1. Konstituering av møtet

Innkalling og dagsorden ble godkjent.
Ingen medlemmer var inhabile.
Ingen saker ble meldt til eventuelt.

2. Runde rundt bordet

Komitemedlemmene orienterte hverandre om relevante saker fra egen institusjon.

3. Revisjon av retningslinjer: RINO

Kjellrun Hiis Hauge og Rune Nydal innledet. Avdekker RINO mangler i NENTs retningslinjer som vi bør ta hensyn til i revisjonsprosessen? RINO handler om ‘research integrity’ – dvs. redelighetsnormene. Hvordan er redelighetsnormene fremstilt i eksisterende retningslinjer?

I saksframlegget stilles det fire spørsmål, med svar og forslag til oppfølging:
1. Gir RINO grunn til å styrke området for redelighetsnormer for å kunne være en bedre ressurs i opplæring i normer for redelighet?
2. Dekker retningslinjer typiske tema som RINO avdekker å være spesielt utfordrende for miljøene?
3. Hvordan er redelighetsnormer dekket i dagens retningslinjer og hva bør en revisjon omhandle?
4. Hvordan bør RINO eventuelt refereres til i retningslinjene? 

Hvordan kan NENT sikre at funnene fra RINO ivaretas i retningslinjene? NENT bestemte å ikke sette ned ei ny gruppe med dette formålet. Kjellrun og Rune har allerede gjort et solid arbeid og komiteen må nå ha det i bakhodet når teksten i retningslinjene utarbeides. RINO avdekker både kunnskapshull og systemutfordringer. Enkelte elementer hører hjemme i en innledning, andre hører hjemme andre steder i teksten.

Det er også en mulighet å utarbeide hefter/notater, dersom det er ønskelig å gå mer i dybden på enkelte problemstillinger. FBIB er også en ressurs som kan brukes og videreutvikles. Det krever imidlertid støtte fra FEK.

Hvordan vi skal håndtere referanser til RINO, inngår i en større diskusjon om referanser i retningslinjene.

4. Revisjon av retningslinjer: Struktur

Sekretariatsleder orienterte om notatet fra strukturgruppa. Forslaget tar utgangspunkt i strukturen i gjeldende retningslinjer: forord, innledning, sammendrag og retningslinjer. Siste del deles inn i temaer med temaoverskrift, en ingress som gir bakteppe/hvor temaet kommer fra, og deretter de retningslinjene som hører inn under det temaet. Notatet inneholder også et eksempel på hvordan et av dagens temaer kan utvikles med litt mer bakgrunn. Til slutt i dokumentet er en to-do-liste. Strukturgruppa presiserte at dette er et forslag til struktur og sentrale punkter i forord og innledning, ikke et forslag til hvilke temaer som skal være med. Det er en diskusjon vi må ta i NENT.

Fra diskusjonen:

• Blir det for mye med kontekst både i overordnet innledning og i innledning til hvert tema? Vi må også huske at mange vil gå direkte til det relevante temaet, uten å lese den generelle innledningen. Det er et argument for å ha innledninger til hvert tema. Det betyr at det også blir viktig å tenke et dokument som både fungerer som en helhet (stringent dokument) og som enkeltstående retningslinjer i en digital verden.
• Hvordan dokumentet blir brukt og hvem som er målgrupper må diskuteres også i denne sammenhengen.
• Vi må tenke på hvordan plasseringen i retningslinjene framhever temaer. Hvilke temaer skal komme først?
• Det kan være en idé å skille mellom «hensyn til forskersamfunnet» og «hensyn til forskningsobjekter». «Hensyn til forskningsdeltagere» kan omfatte begge deler.
• Det er viktig at den tematiske strukturen også fungerer i et sammendrag (som består av overskrifter).
• Vi må huske å adressere forskningsfinansiører i retningslinjene. Det er en svakhet ved dagens utgave og bør inn som en årsak til revisjonen.
• Forskernes og institusjonenes ansvar bør adresseres.
• Innledningen er viktig. Vi må forklare hvorfor vi gjør dette.
• Vi har allerede tematekster, men noen steder er det mye tekst, andre bare en setning. Dette må vi tenke gjennom. Hvor kommer retningslinjene fra? Vi kan kontekstualisere ut fra tredelingen under temaene.

Konklusjon:
NENT støtter forslaget til tematisk inndeling. Hvilke temaoverskrifter vi skal ha må diskuteres. Også hvorvidt enkelte temaer skal ha egen overskrift eller om det skal inn under flere andre relevante overskrifter.

6. Revisjon av retningslinjene forts.

Temaer:
Det blir en avveining hvilke temaer som skal framheves. Hvilke temaer skal få egne overskrifter, hvilke skal innpasses under andre? Vi må også ta høyde for at hva som er aktuelt endrer seg over tid. Det vanskeliggjør en prioritering.

Ytringsfrihet er et tema som kan fortjene en egen overskrift. Herunder også ytringsplikt. Det kan kobles til akademisk frihet. Hva er akademisk frihet og hva skjer når den blir satt under press? Vi må heller ikke glemme at forskere også har plikter, f.eks., til å offentliggjøre forskningen.

Dette er en pågående debatt. Vi kan se på hvilke problemstillinger som er reist i media rundt ytringsfrihet i akademia. Se blant annet kap. 2 i boka Interessekonflikter i forskning. Instituttsektoren er relevant her. Et spørsmål som kan løftes er hvilket ansvar forskeren har overfor sin institusjon og forskergruppe. Hvordan er forholdet mellom grunnlovsfestet ytringsfrihet, nasjonale retningslinjer og internasjonalt forskerfellesskap? Akademisk frihet og ytringer er en annen diskusjon enn akademisk frihet under press pga. strukturelle forhold. Her må vi rydde litt underveis.

Er det spesielle utfordringer i instituttsektoren knyttet til akademisk frihet, oppdragsforskning, rett og plikt til å delta i samfunnsdebatten som bør adresseres i retningslinjene? Bør sektorer splittes i retningslinjene? Med tanke på leserne kan det være en fordel å ha et eget punkt om oppdragsforsking. Samtidig gjelder jo alle retningslinjene også oppdragsforskere, så vi vil at de skal forholde seg til hele dokumentet. Egne retningslinjer rettet mot enkelte sektorer kan derfor være uheldig.

Refleksjoner rundt mangfold, diversitet, likestilling fortjener en plass i retningslinjene. Det kan passe inn flere steder i retningslinjene, men kanskje helst under forpliktelser overfor samfunnet.

I dag er det sterkt fokus på bærekraft ved institusjonene. Hvordan tar vi det inn i retningslinjene? Vi bør f.eks. skille mellom bærekraft som tema for forskning og at forskningsprosessen selv skal være bærekraftig.

Av de ti temaene i dagens retningslinjer er det noen som står seg bedre enn andre. En mulighet er å se bort fra de som står seg og fokusere på de andre, dvs. både temaer som ikke er tilstrekkelig dekket og overskrifter som ikke står seg.

Generelt er det viktig å kvalitetssikre retningslinjene opp mot saker i media (f.eks. Khrono), og mot saker NENT har fått de siste årene.

Punkter som enten bør inn som egne punkt eller styrkes innenfor de temaene som er i dag:

• Akademisk frihet/ytringsfrihet
• Forskersamfunnets sammensetning
• Muliggjørende teknologier
• Oppdragsforskning
• Åpen forskning/deling av data/tilgang til data

Innledning
Vi må tenke på hvem vi henvender oss til, og om teksten fungerer for de målgruppene. Et eksempel er masterstudenter. Det er viktig at studenter også introduseres for forskningsetisk refleksjon, men de har helt andre forutsetninger enn for eksempel etablerte forskere.

Det er fokus på disipliner i retningslinjene. I dag preges imidlertid mye av forskningen av tverrfaglighet. Det må vi tenke gjennom.

Teksten i forslaget må jobbes litt med. Den kan strammes litt opp, for eksempel kutte ut gjentagelser. Teksten er litt rotete, men alt man trenger er med. Det trengs litt rydding og gjennomtenking av enkelte formuleringer. Det er mye generelt, språket er litt tungt og lite konkret.

Forskningsetikk i skjæringspunktet mellom interne og eksterne normer er viktig å få fram. Men begrepene kan være forvirrende for mange. Her kan vi føye til enkle setninger som gjør det mer forklarende.

Samtidig er forslaget utarbeidet med tanke på at det skal være på 2-3 sider, og fokuset er på normer og at dette er vår profesjonsmoral. Vi må diskutere hvor mye tekst vi skal ha. Lengde på tekst henger også sammen med presisjon. Det er utfordrende å beskrive alt på kort plass.

Vi må se på logikken i strukturen. Punktene under 3 må ses i sammenheng. Sammenhengen framstår nå som uklar, og punktene er delvis overlappende. Oppdelingen i a-e stammer fra tidligere diskusjoner, men også de gjeldende NESH-retningslinjene. Vi har tidligere snakket om at vi må si noe om formål. Vi må også si noe om hva forskningsetikk er. Det er stadig snakk om juridifisering og at vi må skille etikk og juss. NESH er i sin revisjon opptatt av å tydeliggjøre det etiske språket: Etikk er noe annet enn juss. Punktene a-e er forsøk på å ta opp disse spørsmålene. 3d) viser også tilbake til de gamle NESH-retningslinjene. Institusjonelle forordninger er noe som også er med på å regulere forskningen. Hva finnes av slike? Noen av dem er juridiske, andre er ikke det. Dette er et forsøk på å tegne opp det forskningsetiske landskapet. 3e) må tematiseres. Gjelder dette for næringslivet f.eks.? Det snakkes ofte om at retningslinjene skurrer for instituttsektoren. 3e) er et forsøk på å ta opp nettopp slike poenger.

Hva betyr det at institusjonene har ansvar for forskningsetikken? Det må vi tenke gjennom. Skille mellom juss og etikk tilsvarer ikke nødvendigvis skille mellom forsker (etikk) og institusjon (juss). Institusjonene skal også kunne tenke etisk. Systemutvikling trenger også et språk som er etisk, ikke bare juridisk.

Oppsummering:

• Forordet fungerer godt
• Sammendrag: Vi må gå gjennom temaoverskriftene, og også se på rekkefølge. Noen områder må diskuteres om skal med og hvordan:
  
  • Akademisk frihet/ytringsfrihet
  • Forskersamfunnets sammensetning
  • Muliggjørende teknologier
  • Oppdragsforskning
• Åpen forskning/deling av data/tilgang til data
• Vi bør gå gjennom aktuelle saker i media for å kalibrere retningslinjene, og også se på hvilke henvendelser som har kommet til NENT de siste årene.
• Innledning: Her trengs det bedre flyt, for å øke lesbarheten og forståelsen. De ulike punktene bør være med, men vi må se på rekkefølge og jobbe med teksten. Problematisering av institusjonelt ansvar vs forskernes ansvar bør ev. inn.

Oppfølging:
Sekretariatsleder justerer dokumentet ut fra diskusjonen i møtet. Revidert utkast legges fram på neste møte.

Veien videre:
Øyvind Mikkelsen la fram to forslag til hvordan komiteen skal arbeide videre med revisjonen:

• Dele retningslinjene inn i grupper som fordeles på de neste møtene. Presentasjoner av relevante temaer underveis. Løpende oppdatering av dokumentet på bakgrunn av diskusjonene, med gjennomgang i slutten av året.
• Starte med at de tre arbeidsgruppene presenterer sitt arbeid i neste møte. Innspill til arbeidsgruppene settes på to-do-lista. Deretter jobbe seg gjennom punkt for punkt i retningslinjene.

Konklusjonen ble at vi starter på begynnelsen og jobber oss gjennom retningslinjene. Arbeidsgruppene kommer med sine innspill underveis, der det er relevant. Neste møte starter vi med innledning og temaer. Ettersom vi må fortsette med digitale møter ble det bestemt å gjennomføre to kortere møter i april (19. og 26. april, to timer hver gang).

I tillegg kom det et spørsmål fra Gorm om det var i orden å dele utkast underveis med kolleger. Det var ingen innvendinger mot det, så lenge det ble gjort klart at det er uformelle innspill til et arbeid i prosess.

7. NENTs årsmelding 2020

Alle de forskningsetiske komiteene skal hvert år innen utgangen av mars avgi offentlige årsmeldinger. Utkast til NENTs årsmelding for 2020 ligger vedlagt. Innspill til årsmeldingen, f.eks. om noe er glemt, kan sendes til sekretariatsleder.

8. Eventuelt

Ingen saker til eventuelt.