Referat fra møte i NENT 22. mars 2017

Tid: 22. mars, klokken 9:00-15:00
Sted: Gjøvik
Til stede: Øyvind Mikkelsen, Janneche Utne Skåre, Gunnar Hartvigsen, Tone Druglitrø, Steinar Heldal, Rune Nydal, Kjellrun Hiis Hauge, Maja van der Velden, Rannveig Viste, Ernst Nordtveit, Svein Nordenson, Ole Andreas Engen, Lise Øverås
Fra sekretariatet: Helene Ingierd (referent), Ingrid Torp 
Frafall: Ingrid Bay-Larsen

SAK 1: Konstituering av møtet. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.
Det var ingen som meldte seg inhabile. Det var ingen saker til Eventuelt.

SAK 2: Runde rundt bordet
• UiO har opprettet en stilling som vitenskapsombud. Vitenskapsombudet vil ha en supplerende rolle til det allerede eksisterende forskningsetiske utvalget ved UiO, som behandler anklager om uredelighet i forskning.
• UiS har hatt to saker som gjelder mistanke om vitenskapelig uredelighet til behandling i løpet av kort tid.

SAK 3: Orientering fra sekretariatet
• Aktivitetsplan 2017
Sekretariatsleder presenterte kort aktivitetsplanen, som skisserer tiltak i henhold til oppsatte mål. Dette er i hovedsak en arbeidsplan for sekretariatsleder. Det er forutsatt og ønskelig at komiteen i størst mulig grad tar del i mange av tiltakene som skisseres.

SAK 4: Diskusjonssak: Utkast til retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Steinar Heldal presenterte revidert utkast til retningslinjer utarbeidet av arbeidsgruppen og basert på innspill som fremkom på forrige komitemøte. Forslaget inneholder en introduksjonstekst om retningslinjene, etikk og dyreforsøk og definisjoner og ti retningslinjer.
NENT mente i hovedsak at dette er et godt utkast, men hadde enkelte innspill. Det er viktig å presisere forskjellen mellom juss og etikk og formålet med retningslinjene innledningsvis, men introteksten bør kortes ned. Retningslinjene gjelder ikke kun forsøksdyr, slik dette er definert i lovverket, men også dyr og habitat som påvirkes av forskningsaktiviteter. Retningslinjene i ti punkter består, men det kom enkelte innspill til mindre justeringer som skrives inn i nytt utkast.
Konklusjon: Arbeidsgruppen utarbeider og stiller seg bak nytt utkast til retningslinjer, før det sendes komiteen for godkjenning. Retningslinjene sendes deretter på høring.

SAK 5: Diskusjonssak: NENT som rådgivende organ del I: Forslag om uttalelser i "generelle saker" Generelle saker
Helene Ingierd innledet. NENT har et rådgivende mandat, som inkluderer å gi råd til enkeltforskere, institusjoner, myndigheter og allmennheten om potensielle og aktuelle forskningsetiske spørsmål. Rådene kan gjelde enkeltprosjekter og forskningsfelt. I «Faste oppgaver» gitt av Kunnskapsdepartementet, skisseres det et rom for at komiteene også kan ta saker på eget initiativ. Den brede rådgivende rollen som er gitt komiteene er en viktig forutsetning for at komiteene skal være reelt uavhengige, i den forstand at de skal gjøre vurderinger og prioriteringer basert på faglighet. Den pro-aktive rollen legger til rette for dette idet råd og anbefalinger gis når komiteene identifiserer forskningsetiske spørsmål den anser det er behov for å adressere og uttale seg om, og ikke utelukkende når andre ber om råd. Som nasjonal «utkikkspost» er det nettopp et poeng at komiteen på et tidlig tidspunkt (og dermed ofte før andre) er i stand til å identifisere nye forskningsetiske spørsmål i tiden. NENT kan utvikle sin rådgivende rolle og dermed også ytterligere styrke sin kunnskapsformidlende og debattskapende funksjon.

NENT er positive til forslaget. Det påpekes at det er flere tiltak som kan fylle den rådgivende funksjonen, for eksempel åpne møter og debattinnlegg.
Når det gjelder mulige temaer, påpeker komiteen at det er enklere å få gjennomslagskraft dersom komiteen går inn i temaer som allerede er aktuelle i forskningsmiljøene. Komiteen mener også det vil være hensiktsmessig å utvide samarbeidet med Bioteknologirådet og Teknologirådet, som arbeider med overlappende temaer. For fremtidig aktivitet, er det viktig å inkludere allmennheten som målgruppe, ikke bare forskersamfunnet.
Konklusjon: Sekretariatsleder følger opp og jobber med å videreutvikle temaer komiteen kan arbeide videre med i år.

SAK 6: Vurdering av enkeltsaker (i Forskningsrådet). Denne saken ble flyttet frem til sak 4.
Helene Ingierd innledet. En forskningsetisk veileder for forskningsprosjekter ved forskningsrådene ble utarbeidet av NENT som et grunnlag for «forskningsetisk overvåkning» i 1992. Den skisserte et opplegg for forskningsetisk internkontroll som hadde til hensikt å fremme årvåkenhet overfor eventuelle etisk betenkelige prosjekter. Sjekklisten ble utformet før Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (2007). Retningslinjene er blant annet utformet for å bevisstgjøre om forskningsetiske spørsmål og fyller dermed en vesentlig funksjon sjekklisten har hatt. Samtidig ble sjekklisten utarbeidet ut fra en grunntanke om at de som tildeler midler skal foreta en etisk vurdering av prosjekter innen NENTs fagområder. Forslaget fra NENT gikk ut på at prosjekter som var etisk problematiske krevde ytterligere etisk vurdering, og at de eventuelt (dersom de etter denne vurderingen hos forskningsrådet fortsatt ble ansett for å være problematiske) kunne bli avvist på dette grunnlaget. Dersom det derimot fortsatt var usikkerhet hos forskningsrådet, kunne NENT gi en rådgivende vurdering. Sjekklisten hadde dermed også et klart praktisk formål, som verktøy i etiske vurderinger i et forskningsråd og mer spesifikt, som del av en (rådgivende) etisk forhåndsgodkjenning.
Sjekklisten brukes fortsatt av Norges forskningsråd i vurdering av prosjekter. I Prop. 158 L bes komiteene om å oppdatere sjekklisten.
Nina Hedlund, leder for FoU-utvalget i NFR var invitert for å orientere om rådets praksis med tanke på etiske vurderinger av prosjekter. NFR stiller krav om at prosjekter (som innstilles til bevilgning) skal holde en høy forskningsetisk standard og redegjøre for relevante etiske spørsmål. NFR informerer om relevante forskningsetiske retningslinjer og har lenker til FEKs nettside. I tillegg gjøres det en viss vurdering av etiske side av prosjekter, hovedsakelig av administrasjonen i NFR, men det understrekes at hovedansvaret ligger hos den enkelte forsker og hos forskningsinstitusjonene. Science Europe har nylig utgitt en rapport (http://www.scienceeurope.org/wp-content/uploads/2016/07/Science-_Europe_Integrity_Survey_Report_July_2016_FINAL.pdf) der det anbefales at forskningsfinansierende instanser stiller krav om at søker forholder seg til standarder for god vitenskapelig praksis («research integrity»), og Hedlund stilte spørsmål om dette burde inngå som et obligatorisk krav i alle prosjekter.

NENT mente at et punkt om «research integrity» i søknader kan være bevisstgjørende, men at det viktigste er å legge til rette for forskningsetiske diskusjoner i prosjekter. NFR har for eksempel gått inn for at visse store programmer skal inneholde en etikk-komponent. Ellers er det selvsagt viktig at Forskningsrådet selv fremmer forskningsetiske standarder i utlysninger av prosjekter etc. Når det gjelder den forskningsetiske vurderingen av prosjekter, ble det fremhevet at NENT har en bred tilnærming til forskningsetikk, som også inkluderer forskningens samfunnsansvar. Formålet er at retningslinjene skal brukes aktivt i vurderingen av prosjekter, enten den foregår hos ekspertgrupper som behandler søknader eller administrasjonen. En sjekkliste kan utgjøre et nyttig supplement til retningslinjene fordi den kan oppsummere de viktigste forpliktelsene som er nedfelt der. Den vil primært være rettet mot forskningsfinansierende instanser. Samtidig bør det være en fortløpende dialog mellom NENT og Forskningsrådet om aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål.

NENT diskuterte også behovet for å oppdatere veilederen og lage en oversikt over det forskningsetiske landskapet i Norge. I løpet av de siste 30 årene har det skjedd mye på dette området, og en slik veileder kan være nyttig for forskere (og andre) som skal orientere seg i et system som er kjennetegnet av mange instanser med til dels overlappende ansvarsområder men også ulike oppgaver i en etisk vurdering av prosjekter (f.eks. NENT, NESH, NEM og REK-systemet og Granskingsutvalget). Andre sentrale aktører er NSD, Datatilsynet, Mattilsynet, Forskningsrådet, forskningsinstitusjonene. En slik veileder bør være et felles produkt fra FEK.

Konklusjon: FEK avventer oppdrag fra KD. Når oppdraget foreligger, vil FEK invitere til dialog med ledelsen i NFR om behovet for en sjekkliste og hvordan den best kan utformes for å ha den ønskede funksjonen. I tillegg vil sekretariatsleder, i samarbeid med øvrige i sekretariatet, begynne arbeidet med en forskningsetisk veileder.

SAK 7: Diskusjonssak: Høringsinnspill til "Vekt på forskningskvalitet. En mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator" (Ny frist 1. april)
Helene Ingierd innledet. FEK har mottatt høringsnotat med utvidet frist til 1. april. De følgende momenter oppsummerer diskusjonen. Konklusjonen er at NENT stiller seg svært kritiske til en utvidelse av publiseringsindikatoren.

• Usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget: Departementet må vite hva de setter i gang; de vet vi ikke pr i dag. Dette er en utredning utarbeidet av NIFU på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Bestillingen er begrenset til en utredning av en resultatbasert siteringsindikator med formål om å «stimulere til mer forskning av høyere kvalitet ved å premiere institusjoner med høy impact/stort gjennomslag i anerkjente publiseringskanaler» (side 11). Eventuelle forskningsetiske sider ved indikatoren er ikke omtalt i bestillingen til NIFU, og forskningsetiske aspekter knyttet til en siteringsindikator er heller ikke drøftet. Dette utgjør i seg selv en begrensing i kunnskapsgrunnlaget, som er forskningsetisk problematisk.

• Kvalitet i forskning: Hva gjør dette med kvaliteten i forskningen på sikt? Dette er høyst tvilsomt om dette leder til høyere kvalitet i forskning. Antall siteringer kan være en indikasjon på kvalitet, men det å koble siteringer til penger skaper en annen dynamikk. Problemet i dag er ikke for få vitenskapelige artikler, men for mange. Den enorme stigningen i antall publiserte artikler, som denne indikatoren antakelig vil forsterke, er ikke bærekraftig. Det at vi har et økonomisk fordelingssystem som knyttes til produksjon er ok, men dette systemet bør ikke knyttes til kvalitet i forskning. Idealer for god forskning og idealer for god forskningskarriere kommer i spenning, og truer selve kvaliteten.

I sin bestilling synes det som om departementet kobler siteringsindikatoren med forskningskvalitet. Det er helt vesentlig at omtalen og bruken av indikatoren begrenses til det den faktisk måler, altså antallet siteringer, og eventuelt internvitenskapelig nytte. Indikatoren må derimot ikke forstås som måling av kvalitet. Her har departementet et særlig ansvar for å være tydelige, for slik å unngå en forringelse av kvalitetsbegrepet i forskning.

• Konsekvenser for god vitenskapelig praksis: Mulige negative konsekvenser av forslaget for god vitenskapelig praksis må utredes før en eventuell innføring av indikatoren. God vitenskapelig praksis omhandler blant annet korrekt bruk av kildehenvisninger. Spørsmålet er om en innføring av denne indikatoren kan være et incentiv for misbruk av kildehenvisninger. Forskerens ansvar for å vise til andres arbeid som man bygger på i eget arbeid utgjør en grunnleggende forpliktelse, som bunner i kollegialitet og sporbarhet, som igjen er med å bidra til kvalitetssikring. En annen side av korrekt kildehenvisning er at forskere ikke skal misbruke kildehenvisninger for å forberede kvantitative publiseringsmål. Dette kan skje ved at a) forskere inkluderer irrelevante henvisninger for å kunstig øke siteringsfrekvensen (såkalte siteringskarteller), eller ved at b) redaktører krever bidragsytere til å inkludere henvisninger til eget tidsskrift for å øke impaktfaktoren til tidsskriftet («coercive editors»).

• Ikke proporsjonalitet mellom kostand og nytte: Komiteen stiller spørsmål ved om kostander ved systemet står i forhold til nytteverdien.

• Manglende åpenhet: Hva som ligger bak tallene er vanskelig å tolke, hva forteller de oss egentlig?

• Impact-begrepet: I forslaget står «impact»-begrepet sentralt. Komiteen mener at begrepet impliserer en snever forståelse av forskningens rolle i samfunnet.

• Ikke solidarisk: Vitenskapen utgjør et fellesskap. Som forsker inngår man i et samfunn, der man bygger på andres innsikter og arbeider tett med andre. Systemet det legges opp til er lite solidarisk; det knyttes incentiver til å sikte seg mot noen få som siteres mest, ikke løfte andre miljøer.

• Diskriminering: a) Norske tidsskrifter faller utenfor; de som skriver på norsk teller ikke med; b) Forskjeller mellom fag: Noen fag faller utenfor.

Konklusjon: Sekretariatet i FEK utarbeider forslag til felles uttalelse fra komiteene, som sendes til komiteen for gjennomsyn før utsendelse.