Referat fra møte i NENT 28. august 2017
Tid: Klokken 10:00-16:00
Sted: Kongens gate 14, Oslo
Til stede: Øyvind Mikkelsen, Janneche Utne Skåre, , Tone Druglitrø, Steinar Heldal, Rune Nydal, Kjellrun Hiis Hauge, Ingrid Bay-Larsen, Maja van der Velden, Svein Nordenson, Ole Andreas Engen, Rannveig Viste, Ernst Nordtveit, Lise Øvreås
Fra sekretariatet: Helene Ingierd (referent), Ingrid Torp, Ida Bergstrøm (til kl.12:00)
Forfall: Gunnar Hartvigsen
1.Konstituering av møtet. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.
Innkalling og dagsorden godkjent. Ingen erklæringer om inhabilitet. Ingen saker til Eventuelt.
2. Runde rundt bordet
• Nordlandsforskning har opprettet et forskningsetisk utvalg.
• Forskningsetisk utvalg ved NTNU arrangerer frokostseminar i august: Kreativ plagiering- teknologi på vidvanke.
• Online Ethics Center er en samling med ressurser for fagområdene NENT dekker, og som adresserer etiske spørsmål som kan oppstå i forskningen og i formidlingen og bruken av den. http://www.onlineethics.org/ Rune Nydal har deltatt i et ekspertgruppemøte som ble arrangert i vår for å videreutvikle ressursen.
3. Orientering fra sekretariatet
• Ingrid Torp orienterte om presseklipp. Generelt oppfordres alle komitemedlemmer til å engasjere seg i offentlig debatt som NENT-medlem, etter dialog med sekretariatsleder og komitéleder.
• Sekretariatet bifaller NENTs forslag om å lage en forskningsetisk veileder, og Ingierd og Torp er i gang med arbeidet.
• Forskningsetisk forum 19. september er fulltegnet.
4. Diskusjonssak: Høring om utkast til ny personopplysningslov – gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett
Ernst Nordtveit innledet om bakgrunnen for forslaget og hovedpunktene i EUs personvernforordning. Forordningen skal tre i kraft i mai 2018, og Lov om personopplysninger (2000) skal erstattes av en ny personopplysningslov. Forordningen legger opp til enkelte nasjonale tilpasninger. Hovedpunktene i forordningen ble oppsummert som følger:
• Styrking av personvernet
• Innsamling av data kan bare skje for spesifikke, uttrykkelig angitte formål. De lagrede opplysningene skal være korrekte og oppdaterte og avgrenset til det som er nødvendig for formålet registeret er opprettet for
• Plikt til sikring mot uautorisert tilgang, tap, ødelegging eller skade
• Styrking av retten til sletting av opplysninger
• Melde- og konsesjonsplikt for behandlingen av personopplysninger bortfaller
• Plikt for den behandlingsansvarlige å vurdere personkonsekvenser og rådføre seg med Datatilsynet dersom konsekvensvurderingen munner ut i høy risiko for personvernet
• Avgrensing av virkeområdet for forordningen for bruk av personopplysninger "for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer"
• Plikt til å ha personvernombud for offentlige styresmakter og visse private behandlingsansvarlige
• Hjemmel for langt høyere gebyr for regelbrudd enn i dag
• Erstatningsplikt for materiell eller ikke-materiell skade
Forordningen gjelder også personopplysninger innsamlet for forskingsformål og regulerer visse sider av retten til å bruke personopplysninger for forskingsformål. Anledningen til å gjøre unntak for forskning er regulert i artikkel 89. Forordningen er særlig relevant for medisinsk, samfunnsvitenskapelig og historisk forsking, men kan også være relevant for naturvitenskap og teknologi. Følgende punkter oppsummerer komiteens innspill:
• NENT er enige i at personvernforordningen og innføringen av den i norsk lovgivning er relevant for NENTs fagområder. Naturvitenskaplig forskning kan direkte eller indirekte omfatte personopplysninger, selv om dette skjer i mindre grad enn innenfor andre fag. Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi inkluderer også punkter som omhandler respekt for den enkelte. I tillegg reiser teknologisk utvikling som muliggjør detaljert informasjon på individnivå uten deres viten eller samtykke forskningsetiske spørsmål utover respekt for den enkelte, knyttet til forskningens samfunnsansvar. Dette understreker betydningen av å reise bevissthet og refleksjon om etiske spørsmål knyttet til behandlingen av personopplysninger innenfor NENTs fagområder.
• I den nye personvernforordningen legges det opp til en avveining mellom personvernhensyn og forventet samfunnsnytte slik vi kjenner til fra tidligere lovgivning. NENT mener det er viktig at det fortsatt legges til rette for den mulige samfunnsverdien av forskning som finner sted uten samtykke fra de berørte. Samtidig er det svært gode grunner for å videreføre bestemmelsene som beskytter personvernet, og NENT ser dessuten positivt på bestemmelsene som kan bidra til å styrke personvernet, knyttet til formålsbegrensning og samtykke.
• NENT mener ordningen med en personvernrådgiver reiser viktige spørsmål om rolle og kompetanse. Erfaringer med NSD som PVO er gode, og NENT ser at det over lang tid er etablert verdifull kompetanse for sikring av behandling av personopplysninger, som bidrar til å minimere de personvernmessige ulempene. Om ansvaret for å vurdere ivaretagelsen av personvernet desentraliseres, kreves stor kompetanseheving og dermed også store ressurser. En annen utfordring ved at ansvaret for å vurdere personvernkonsekvenser og risiko desentraliseres, er at prinsippet om likebehandling kan bli skadelidende. Hva som anses som personvernmessige konsekvenser og risiko kan tolkes svært ulikt. Dette kan få stor innvirkning på vurderingen og på hvilken forskning som utføres.
• Komiteen registrerer at det er en avgrensing av virkeområdet for forordningen for bruk av personopplysninger også for akademiske ytringer. NENT ser at det vil være en fordel å presisere hva som ligger i dette begrepet, for å sikre at personvernhensyn ivaretas.
5. Diskusjonssak: Høring om langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024
Øyvind Mikkelsen innledet og redegjorde for arbeidsgruppas hovedinnspill. Arbeidsgruppa har hatt to møter. Gruppa har avgrenset svaret til å besvare følgende spørsmål: «Er det temaer og perspektiver som bør reflekteres sterkere i planen?» Komiteen stilte seg bak innspillene, men ønsket å adressere enda sterkere den påfallende mangelen på forskningsetikk i Langtidsplanen. I tillegg var komiteen opptatt av den manglende definisjonen og avklaringen på begrepet 'kvalitet, gitt at begrepet er så sentralt i hele Langtidsmeldingen. Komiteen påpekte også at meldingen i sin helhet, og særlig diskusjonen om 'muliggjørende teknologier', i større grad bør ta inn over seg risiko- og usikkerhetsproblematikk. I tillegg hadde komiteen enkelte forslag til mindre språklige endringer og presiseringer.
Hovedinnspillene kan oppsummeres slik:
• Det er nødvendig å arbeide forebyggende og langsiktig for å opprettholde tillit til forskning i en tid med tettere samarbeid med eksterne interesseparter
• Det kreves økt oppmerksomhet om forskningsetiske normer og hvordan de best kan ivaretas når forskningen i større grad skjer i næringslivet og i avstand til de etablerte forskningsinstitusjonene
• Også i fraværet av økonomisk gevinst på kort sikt, er det behov for en innsats for å sikre at offentlige forskningsmidler bidrar til å løse store samfunnsutfordringer
• Meldingen i sin helhet, og særlig diskusjonen om 'muliggjørende teknologier', bør i større grad ta inn over seg risiko- og usikkerhetsproblematikk
• Det bør reflekteres i meldingen at forskningen må være i tråd med bærekrafts- og føre var-prinsippet som utdypet i forskningsetiske retningslinjer
• Nye teknologiske muligheter for innhenting av store datamengder, flyt og lagring av opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner reiser forskningsetiske spørsmål som bør adresseres
• Målsettingen om å utvikle flere fagmiljøer av fremragende kvalitet betinger en kritisk diskusjon av kvalitetsbegrepet samt en tilsvarende satsning på forskningsetikk
Konklusjon: Arbeidsgruppa reviderer utkast i tråd med innspill, som sendes til komiteen for godkjenning.
6. Diskusjonssak: Høring om Forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale (bioprospekteringsforskriften)
Helene Ingierd innledet. Nærings- og Fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet har utarbeidet nytt forslag til bioprospekteringsforskriften. Et forslag var på høring 2012/2013, og NENT, NEM og NESH ga et felles høringssvar i den forbindelse. Innspillet ga støtte til forslagene, som bl.a. omhandlet tradisjonell kunnskap knyttet til uttak og bruk av genetisk materiale. Komiteene pekte særlig på den forskningsetiske forpliktelsen, nedfelt i NENTs retningslinjer, som tar sikte på å sikre en rettferdig fordeling av en eventuell gevinst som bygger på uttak og bruk av genetisk materiale knyttet til tradisjonell kunnskap. Komiteene understreket betydningen av både økonomisk og ikke-økonomisk deling (f.eks. tilbakeføring av kunnskap). Denne forpliktelsen er også nedfelt i Nagoya-protokollen, art. 5, som Norge har undertegnet, og som trådte i kraft i 2014.
Det nye forslaget skiller seg fra det forrige på flere punkter. En viktig endring angår reguleringen av fordelsdeling. I korthet foreslås det å fjerne forpliktelser om økonomisk fordelsdeling. Fordelsdeling er begrenset ved tildelingsmyndigheten kun kan stille vilkår om ikke-økonomisk fordelsdeling ved uttak fra naturen. Ved uttak fra offentlige samlinger kan det derimot stilles krav om økonomisk og ikke-økonomisk fordelsdeling ved utlevering av materialet. I høringsnotatet fremgår det at departementene med dette ønsker å legge til rette for bruk av genetisk materiale «...i tråd med regjeringens politikk om løfting av konkurranseevne, økt omstilling, satsing på bioøkonomi og det grønne skiftet» (s. 7). Samtidig er et overordnet mål å følge opp Nagoya-protokollen og Biomangfoldskonvensjonens mål om rettferdig fordeling av fordelene som stammer fra bruk av genressurser.
NENT ser at det er vanskelige avveininger mellom hensynet til økt bruk av genetisk materiale i forskning og mulig samfunnsverdi, på den ene siden, og hensynet til mål om rettferdig fordeling av fordelene som stammer fra bruk av genressurser, på den andre siden. Med dette forslaget, legger departementene imidlertid opp til at reguleringen av feltet ikke lenger er i overensstemmelse med viktige forpliktelser, slik de er nedfelt i Nagoya-protokollen art. 5 og i NENTs retningslinjer, pkt 14. Dersom man legger til grunn at forskere har et bredere samfunnsansvar, vil det å hente ut kunnskap som bygger på genetiske ressurser i også fattige land, uten å dele gevinstene ved kunnskapsutnyttelsen være uakseptabelt. NENT mener derfor at det fortsatt bør kunne stilles krav om at økonomiske verdier skal tilbakeføres til urbefolkning og lokalsamfunn i visse tilfeller.
NENT mener dessuten at 'ikke-økonomiske fordeler' bør presiseres, slik at det klart fremkommer at tildelingsmyndigheten kan stille krav om at kunnskapen skal komme fellesskapet, og da ikke minst, individer og grupper som har deltatt i eller berøres av forskningen, til gode. Forskere har et særlig ansvar for å formidle kunnskap der den kan gjøre en forskjell for fordelingsskjevheter, jf. pkt 3 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi.
Konklusjon: Sekretariatsleder utarbeider utkast til innspill som sendes til komiteen på sirkulasjon.
7. Diskusjonssak: Retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Helene Ingierd innledet. Arbeidsgruppen har utarbeidet to forslag til hvordan retningslinjene for bruk av dyr i forskning kan inkludere etiske hensyn som angår bruk av genmodifiserte dyr i forskning. Bruk av genmodifiserte dyr reiser et særlig ansvar, som angår de fleste av retningslinjene. I alternativ 1) er flere av punktene supplert med hva dette ansvaret innebærer i praksis, i tillegg til et nytt avsnitt i innledningen. I alternativ 2) er punktene i hovedsak beholdt, men det er lagt til en presisering i punktet som omhandler føre var-prinsippet, da dette er særlig relevant for genmodifiserte dyr, pluss nytt avsnitt i innledningen.
Komiteen støtter forslag 2). NENT er enige i bruk av genmodifiserte dyr i forskning reise et særlig ansvar, da dette innebærer en dobbel inngripen, men at dette kan forklares innledningsvis. I tillegg bør det legges til at dette ansvaret gjør seg gjeldende i stor grad, da bruken av genmodifiserte dyr i forskning er stadig økende.
Konklusjon: Arbeidsgruppen ferdigstiller retningslinjene, og sender til komiteen for endelig godkjenning, før retningslinjene sendes på høring.