Hopp til hovedinnhold

Referat fra møte i NENT 24. januar, 2019

Tid: 10:00-16:00 
Sted: Kongens gate 14, 0153 Oslo 
Til stede: Rune Nydal, Lise Øvreås, Ingrid Bay-Larsen, Jim Tørresen, Gorm Johansen, Tone Druglitrø, Jørn Paus, Cecile Mejdell, Steinar Heldal, Ketil Skogen, Michaela Aschan 
Forfall: Hanne P. Guldbrandsen, Øyvind Mikkelsen, Ole Andreas Engen, Kjellrun Hiis Hauge,  
Fra sekretariatet: Helene Ingierd (referent)

1. Konstituering av møtet. Godkjenning av dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt. 

Dagsorden ble godkjent. Enkelte har hatt utfordringer med nytt system, de som har problemer med Decisions bes om å melde fra Ingrid Torp. Vurdering av habilitet ble gjennomført. En sak ble meldt til Eventuelt: Reiseaktivitet.  

2. Runde rundt bordet 

  • På UiT har det vært mye diskusjon rundt Plan S 
  • På NTNU har den såkalte «Eikremsaken», som har aktualisert spørsmål rundt ytringsfrihet og akademisk frihet, skapt mye debatt  
  • Ved Veterinærinstituttet pågår arbeid med forskningsetikkstrategi og det skal ansette en ny forskningsdirektør  
  • Det har vært mye diskusjon rundt personvernregelverket og håndhevelsen av dette ved UiO. Det er også inngått en ny Akademia-avtale som har aktualisert petroleumsvurderingen til NENT fra 2014   
  • Nordlandsforskning fikk et RRI-prosjekt i 2018  
    På SINTEF har etikkombudet  laget et undervisningsopplegg for prosjektledere  
  • I Equinor har ledelsen opprettet en «etikkhjelpelinje». I TEKNA har det vært en diskusjon om mulig diskriminering av kandidater  
  • På UiB har det vært debatt om funnene fra delrapport 2 fra RINO-prosjektet og hvor grensene går mellom akseptabel og uakseptabel atferd. 

3. Orientering fra sekretariatet 

  • SU er enige om at FEK skal lage en rapport som utreder de forskningsetiske aspektene ved stordata. 
  • I Tildelingsbrevet for 2019 heter det at FEK skal ha særlig fokus på oversettelsen og tilretteleggelsen av European Code of Conduct for Research Integrity som felles forskningsetiske retningslinjer. Oversettelsen er klar, sekretariatet er i ferd med å ferdigstille introduksjonen. FEK arrangerer en Mutual Learning Experience for implementeringen 30. Januar: https://rio.jrc.ec.europa.eu/en/policy-support-facility/mle-research-integrity 
  • Årskonferansen er 28. mars med hovedtema stordata.  
  • NENT skal utarbeide årsmelding innen utgangen av mars. 
  • NFR har invitert til innspill i forbindelse med utarbeidelsen av en policy for åpen forskning. Vi har fått utsatt frist til 22. februar. Helene Ingierd lager utkast som går på sirkulasjon.  

4. Om bladet Forskningsetikk og redaktørplakaten 

Redaktør Elin Fugelsnes orienterte om Forskningsetikk, som gis ut av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) og kommer ut fire ganger i året. Ifølge Forskningsetikks formålsparagraf skal bladet ta opp forskningsetikk i sin bredde og har en spesiell oppgave i å speile komiteenes satsningsområder gjennom valg av stoff. I 2014 tok ledelsen i FEK i samråd med redaktøren i Forskningsetikk en avgjørelse om at bladet skal arbeide etter Redaktørplakaten. Den regulerer blant annet forholdet mellom utgiver og redaktør, og hovedformålet er å sikre redaksjonell frihet. Redaktøren må dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser, men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig rolle. Redaktøren har full frihet til å forme mediets meninger, selv om meningene i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren, i dette tilfellet FEK. Åpenhet er en viktig verdi i FEK. Dette var også en viktig årsak til at FEK bestemte at Forskningsetikk skulle bli medlem av Fagpressen og styres etter redaktørplakaten.  
Gjennom å følge redaktørplakaten blir bladet en del av den frie, uavhengige pressen og implisitt også en del av «vaktkbikkjesystemet». Denne friheten bidrar til å øke sannsynligheten for at samfunnet oppfatter Forskningsetikk som relevant og etterrettelig.  
 
Bladets redaktør har jevnlig deltatt på komité- og utvalgsmøter og andre arrangementer i regi av FEK. Slike arenaer gir en viktig oversikt over aktuelle saker og interessante problemstillinger, samt innblikk i relevante synspunkter som fremmes gjennom diskusjonene. I slike sammenhenger blir imidlertid ikke utsagn, konkrete diskusjoner eller lignende referert uten at aktuelle personer er forespurt. Forskningsetikk ved redaktøren vil også i framtida være interessert i å delta på relevante møter og kommer jevnlig til å be aktuelle komiteer og utvalg om adgang.  
 
Ingierd gjorde komiteen oppmerksom på at komiteene har utarbeidet retningslinjer for møteoffentlighet, og at disse bør benyttes ved forespørsler om adgang. 

5. Årsplan for NENT 

Komiteen ble oppfordret til å komme med innspill til aktiviteter og temaer utover de som allerede et bestemt.  

  • Et tema komiteene skal arbeide med er forskningsfinansering, og en problemstilling som et aktuell er når universitetsansatte har eierandel av styreverv og forvalter offentlige midler, og det kan bli et samrøre av faglige interesser og private interesser.  På universitetene er det retningslinjer om sidegjøremål og eierinteresser, men det det kan oppstå tvilstilfeller. Erfaringer de siste årene har vist mangel på åpenhet om mulige bindinger, til tross for retningslinjer om dette.  
  • NENT kan med fordel ha to møter eksternt. 
  • FEK bør arbeide for mer synlighet i offentligheten  
  • NFR omlegger søknadsportaler nå, det er viktig at FEK har en god dialog med NFR om hva som kreves mht. forskningsetikk.   

6. Rapport om Big Data og kunstig intelligens fra FEK 

FEK skal lage en rapport om stordata.  
Det ble besluttet at Lise Øvreås sitter i referansegruppen. Rune Nydal sitter i arbeidsgruppen.   

7. Lunsj 

8. Forskningsetisk betenkning og workshop om kunstig intelligens 

Helene Ingierd presenterte hovedtrekk i arbeidet så langt, og hvilke forskningsetiske momenter arbeidsgruppen har vært spesielt opptatt av. Komiteen stilte seg i hovedsak bak utkastet til betenkning, men hadde følgende bemerkninger: 

  • KI gjør det meste enda mer komplekst; det er så mye som skjer tidlige i prosessen, som gjør at man kan komme på etterskudd med etiske prinsipper. Dette fordrer forskningsetisk bevissthet og refleksjon tidlig.  
  • Selv om RRI-prinsipper anerkjenner usikkerheten ved teknologiutvikling, ligger det likevel en forventning om kalkulering av risiko fra policyhold, som ikke alltid er realistisk eller rimelig. NENTs retningslinjer uttrykker ansvar for anerkjennelse og vurdering av risiko og usikkerhet på en bedre måte. 
  • Det er viktig at dette bidraget (betenkningen) løftes ordentlig og faktisk blir brukt når det publiseres.   
  • Lovverk og regulering på dette feltet vil alltid ligge langt etter; desto viktigere med (forsknings)etikken og velfungerende selvregulerende systemer.  
  • Vi må avklare tydeligere hvem vi skriver for. Betenkningen er ikke bare for forskningsmiljøene, men er også relevant for andre aktører, inkl. brukerne av KI.  Dette feltet utvikler seg vel mye blant ikke-forskere.   
  • Vi må få frem paradoksene og utfordringen til de som regulerer betingelsene for denne forskningen: Det trengs mye data.    
  • Vi må ha med gode eksempler som tydeliggjør betydningen av prinsippene og normene.  

Konklusjon: Arbeidsgruppen arbeider videre med tekst. Vi ønsker innspill på workshopen og planlegger ferdigstilling etter den. Ny versjon legges frem for NENT 29. mars.  

9. Innspill til Veileder til implementering av Plan S 

Lise Øvreås innledet.  
Plan S er mye diskutert i forskningsmiljøene. Aller er enige om at kunnskap har best forutsetninger for kvalitet når den blir delt med mange.  Men det er mange bekymringer og spørsmål knyttet til planen.  

  • Prosessen har vært lukket, det er et stort problem i seg selv. Spørsmål om publikasjoner er helt sentrale for forskere. Her er en plan som er uhyre viktig for den videre funksjonen av publikasjonssystemet, uten at forskerne er involvert underveis. 
  • Åpenhet er bra, men hva betyr det egentlig?  
  • Mange dimensjoner, inkludert de rettslige er ikke utredet.  
  • Forskerne kan ende i kryssilden; det er flere sanksjoner enn positive fordeler.   
  • Tidsskriftene har også en viktig funksjon i å drive fagfeltet videre. I noen fag finnes det et godt utvalg av Open Access-tidsskrifter; i andre ikke.    
  • Det er viktig å gjøre kunnskapen tilgjengelig og planen har et utviklingslandaspekt. Men mange land kommer ikke inn på arenaen, de kan ikke betale.     

Konklusjon: Ingierd utarbeider utkast til innspill, som godkjennes på e-post. 

10. Spørsmål om bruk av NENTs retningslinjer i sak om forskningsformidling 

Ingrid Bay-Larsen har fått en henvendelse om fiskeriforskning, der det vises til Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi og det påstås at forskeren har brutt disse. Saken reiser spørsmål om forskningsformidling og anvendelse av føre var-prinsippet, men det er usikkert om de involverte ønsker at NENT skal ta saken. Ingrid Bay-Larsen følger opp og ber vedkommende ta kontakt med Ingierd eventuelt.    

11. Eventuelt 

Det ble reist et forslag om å ha enkelte av møtene elektronisk med tanke på klimautfordringene. En slik løsning krever veldig gode verktøy FEK per i dag ikke har. Det ble også fremhevet at det å møtes ansikt til ansikt har en viktig verdi, både mht. dynamikken i diskusjonene og fordi det er viktig å bli kjent for at diskusjonene skal bli gode.  NENT vil likevel bestrebe seg på at visse typer møter (arbeidsgruppemøter) arrangeres via Skype der det er mulig.