Referat fra møte i NENT 27. mai 2020

Sted: Zoom (digitalt)
Tid: 10.00-12.00
Tilstede: Øyvind Mikkelsen (leder), Steinar Heldal, Ketil Skogen, Lene Os Johannessen, Michaela Aschan, Kjellrun Hiis Hauge, Ole Andreas Hegland Engen, Cecilie Marie Mejdell, Rune Nydal, Gorm Johansen, Hanne Pernille Gulbrandsen, Jim Tørresen, Tone Druglitrø, Lise Øvreås, Ingrid Agathe Bay-Larsen
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen, Aisha Bibi. Brittelise Bakstad deltok under pkt. 4.
Forfall: Jørn Paus
Referent: Lene Os Johannessen

1. Konstituering av møte

Innkalling og dagsorden ble godkjent.
Ingen meldte seg inhabile.
Ingen saker ble meldt til eventuelt.

2. Orienteringer

Lene orienterte om saker fra sekretariatet.

Ny medarbeider i FEK. Jurist Aisha Bibi er f.o.m. 3. mai ansatt som juridisk rådgiver i sekretariatet. Aisha deltar på dagens komitémøte i NENT.

Ny strategi for FEK. FEK utarbeidet i 2016 en strategi for perioden 2016 til 2020, og denne skal nå oppdateres. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av ett medlem fra hver komité/utvalg, samt tre personer fra sekretariatet. Ole-Andreas er NENTs representant i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa får i oppdrag å utarbeide et forslag til ny strategi for FEK. Strategien skal bidra til å gi en klar retning for arbeidet i FEK de neste årene.

FEK 30 år. Dette jubileet skulle vært markert på Forskningsetisk Forum. Siden Forskningsetisk forum forskyves, legges det istedenfor opp til en jubileumsuke i uke 42 med flere korte webinarer. Hovedtema er: Hva har skjedd i FEK og i forskningsetikken på 30 år, hva skjer fremover? Tema for webinarer blir: etikerens rolle, genetiske undersøkelser (REK-NEM storfellesmøtet), lansering av Stordatarapporten, institusjonaliseringen av forskningsetikken, repatriering (Skjelettutvalget).

KI-betenkningen på engelsk. KI-betenkningen har vært oversatt til engelsk av et oversetterbyrå. I etterkant av dette har Lene, Helene og Aisha jobbet med språk og terminologi. Oversettelsen er sendt ut til Øyvind, Jim, Hanne og Tone for kvalitetssikring av fagspråk- og begreper.

Dialogmøtet med SINTEF i september. I dialog med SINTEF har vi utsatt dette møtet. Vi anser et fysisk møte, som også innebærer uformelle samtaler forskere og fagfolk imellom, for å være av stor betydning ved slike dialogmøter, og vil helst unngå å legge det over til en digital plattform. Ønsker i første omgang å sette en ny tentativ dato i slutten av november/begynnelsen av desember.

Møtedatoer høst 2020. Vi planlegger for digitale møter også i høst. Det er ikke ønskelig med digitale heldagsmøter, og vi legger opp til å dele septembermøtet i to. Oppsatt møtedato 25. september beholdes – Lene sender ut doodle for en ekstra møtedato i oktober.

3. Runde rundt bordet

Medlemmene orienterte hverandre om relevante erfaringer og utvikling fra egen institusjon.

4. Om metode for arbeid med retningslinjer v/ Brittelise Bakstad

Brittelise Bakstad er seniorrådgiver i sekretariatet i FEK og faglig koordinator for REK/NEM. Tidligere har hun jobbet som seniorrådgiver i Helsedirektoratet og vært prosjektleder for utarbeidelse av nasjonal faglig retningslinje på rusfeltet. Brittelise ga en presentasjon om nasjonale faglige retningslinjer innen helsesektoren og metoder og verktøy for utarbeidelse av retningslinjer og anbefalinger. Brittelises Power Point-presentasjon ble sendt ut til NENT i etterkant av møtet. NENT syntes det var svært nyttig å lytte til og diskutere arbeid med retningslinjer med Brittelise, og kommer gjerne tilbake til henne igjen ved behov. Hovedinnspillene og diskusjonsmomentene kan oppsummeres slik:

  • Diskusjonen rundt bruken av de modale hjelpeverbene skal/bør/kan er svært interessant; dette var et viktig tema i forrige revisjonsrunde av NENT retningslinjer. I helsesektoren er det en tydelig ansvarsfordeling mellom lovverk og retningslinjer, og sterk anbefaling og begrepet «skal» brukes kun dersom en anbefaling er forankret i lov. NENT retningslinjer, som er forankret i fagmiljøene, har et annet utgangspunkt enn en retningslinje med utgangspunkt i forvaltningen. NENT retningslinjer er fundert i forskningsetikken, og bruken av begrepene «bør» og «skal» i forbindelse med NENT retningslinjer har dermed et annet utgangspunkt og en annen betydning enn retningslinjer i forvaltningen. Det kan muligens være hensiktsmessig å lage et skille mellom retningslinjer som er fundert i etikken og retningslinjer som er fundert i forvaltningen/politikken.
  • NENT retningslinjer er forskningsetiske retningslinjer, de er vurderingsbaserte og faller på mange måter utenfor lovverket. Samtidig, siden Forskningsetikkloven krever at forskningsetiske normer følges, er forskningsetiske retningslinjer indirekte en del av lovverket. Videre har forskningsetiske retningslinjer en juridisk status på den måten at de har stor rettslig betydning i spørsmål om faglig forsvarlighet.
  • Det kan være hensiktsmessig å skille mellom evidensbaserte og vurderingsbaserte retningslinjer. Mens retningslinjer innen helsesektoren er evidensbaserte retningslinjer, er NENT retningslinjer vurderingsbaserte og gir føringer for hvilke vurderinger en forsker skal/bør gjøre. For å komme videre, må vi definere hva begreper som "skal" innebærer, og hva forskjellen på et lovbasert «skal» og et vurderingsbasert og forskningsetisk «skal» (en forskers plikt) er.
  • Innen helsesektoren er det et større fokus på å utarbeide operasjonelle anbefalinger som angir en retning enn hva som er vanlig praksis for NENT retningslinjer. Dette kan også ha en sammenheng med utgangspunktet for retningslinjene, om de er vurderingsbaserte eller evidensbaserte, forankret i fagmiljøet eller i fagavdelinger i helseforvaltningen. Med utgangspunkt i en diskusjon om hvordan NENT retningslinjer er fundert, kan NENT diskutere om det er ønskelig å gjøre retningslinjene mer operasjonelle.

5. NENT retningslinjer struktur

Lise innledet om arbeidet i arbeidsgruppa for struktur, formål og rammeverk.

Arbeidsgruppa for struktur ble nedsatt 22.04.2020, og består av Michaela, Kjellrun, Gorm, Rune og Lise (leder), samt Lene fra sekretariatet. Ved oppstart var arbeidsgruppas målsetning å utarbeide forslag til struktur, formål og rammeverk for revisjonsprosessen for nye retningslinjer for NENT, med utgangspunkt i diskusjoner i komitémøte 22.04.2020.

Arbeidsgruppa har hatt to møter (5. mai og 25. mai), og utarbeidet et notat fra sitt arbeid for komiteen. Det er ulike perspektiver og synspunkter innad i arbeidsgruppa om hva forskning, forskningsetikk og retningslinjer er og skal være. Det er satt i gang en prosess hvor det er enighet om de store linjer og intensjoner, men det poengteres at det ikke er landet konklusjoner rundt detaljer i notatet. Arbeidsgruppa mener at overordnede avklaringer om målgrupper, forskningsetikk og retningslinjer må gjøres før diskusjoner om innhold kan forankres videre.

Hovedmomentene kan oppsummeres slik:

1. Hvor omfattende bør denne revisjonsprosessen være?

Arbeidsgruppa er enstemmig i at en mindre revisjon er tilstrekkelig. Det er behov for omstrukturering og nye / endrede retningslinjer, men nåværende retningslinjer kan brukes som et utgangspunkt for revisjonsarbeidet.

2. Revidere innledningen

For at brukerne bedre skal kunne forstå hva forskningsetikk og forskningsetiske retningslinjer er og hvordan de kan brukes, er det nødvendig med en grundigere kontekstualisering av retningslinjene. Det foreslås derfor å revidere innledningen og skrive mer om disse temaene:

a) Hva forskningsetikk er
b) Klargjøre hva en forskningsetisk retningslinje er, og hvilken funksjon den skal ha:

  • I forarbeidene til loven er formålet beskrevet med at retningslinjene skal gi «kunnskap om hva som er anerkjente normer». Men de er samtidig rådgivende – så det handler om å «tilby redskaper» og «bidra til å utvikle forskningsetisk skjønn og refleksjon» - så det er viktig at de er «brukervennlige».
  • Hovedformålet er å være et kunnskapsdokument: dette er (de allment anerkjente) forskningsetiske standardene. Retningslinjene må gi en oversikt, men kan ikke dekke alt - det må foretas en vurdering av hva som skal med og hva som er viktig å fokusere på.

c) Klargjøre hva som er NENTs brukergrupper:

  • Målgruppen er forskere og forskersamfunnet bredt definert (forskere, studenter, UH-sektor, instituttsektor, Forskningsrådet, myndigheter, borgere, NGOs osv.) – og forskningsetiske retningslinjer blir slik et dokument som skal bidra til regulering av virksomheten (både internt og eksternt).
  • Klargjøre hvordan de ulike retningslinjene passer til de ulike brukergruppene.
  • Retningslinjene bør treffe bedre de som ikke jobber i UH-sektoren, som instituttsektoren, forskergrupper i bedrifter, bevilgende myndigheter, beslutningstakere, brukere utenfor forskning.
  • I pkt. 3.3 i forarbeidene til Forskningsetikkloven er målgrupper vidt definert, det er «enkeltforskere, institusjoner» og «andre aktører innen forskning» som forskningsfinansierende instanser.

En slik revidering av innledningen og kontekstualisering medfører mer tekst. Samtidig er det ikke ønskelig med for mye tekst. Teksten bør være så lang / kort som nødvendig for å optimalisere brukervennligheten.

3. Omstrukturering av retningslinjene

Én måte å omstrukturere de nåværende retningslinjene på kan for eksempel være ut ifra en tredelt forståelse av forskningsetikk – tre typer saker:

a) Redelighetsbegreper (redelighet, sannferdighet)
b) Beskyttelse av deltagere/individer i forskning (mennesker og dyr)
c) Forskning og samfunn

Fordelen med en slik tredeling er at det kan muliggjøre en klargjøring av hvilke instanser og normative logikker som er involvert i de ulike retningslinjene. Samtidig er det usikkert hvordan dette vil fungere i praksis. Arbeidsgruppa har ikke landet en konklusjon ang. en ev. omstrukturering til en slik tredeling.

4. Samordning med andre retningslinjer?

Det er et uttrykt ønske fra flere av medlemmene i NENT at retningslinjene for NESH og NENT i større grad samordner sine retningslinjer, der de er omforent og der det er mulig, for eksempel i en innledning til hva forskningsetikk er, hva retningslinjer er til for, hvorfor de forplikter, og hvem som er forpliktet av dem.

NESH startet arbeidet med revisjon av sine retningslinjer i begynnelsen av 2019. De har kommet langt på vei, skal sende ut et utkast på høring om kort tid (innen august), og tar sikte på å ferdigstille innen utgangen av 2021. Det at NESH og NENT er i svært ulike faser i revisjonsarbeidet, kan by på utfordringer for NENTs ev. ønske om samordning.

Det er viktig å tydeliggjøre overfor brukerne at det ikke er konflikt mellom de ulike retningslinjene og vise hvordan ulike brukergrupper kan forholde seg til at det er ulike dokumenter

5. Videre arbeid

Arbeidsgruppa for struktur og ramme ønsker å fortsette sitt arbeid. De fire øvrige arbeidsgruppene er:

1. Lovverk (ny forskningsetikklov og GDPR2018) og STORDATA
2. Oppdatering rundt dyr i forskning
3. Oppdragsforskning / samfunnsansvar / forskning - forvaltning
4. Muliggjørende teknologier / KI

Er denne inndelingen hensiktsmessig? Kan gruppene deles inn annerledes, etter andre temaer e.l.? Hvordan fordele og starte arbeidet?

Hovedinnspillene og konklusjonene kan oppsummeres slik:

Delen om forskning og samfunn / forskningens samfunnsansvar har endret seg radikalt siden forrige revisjon (2016). Bruk av kunstig intelligens, stordata, sosiale medier osv. gjør at forskning påvirker folk på en helt annen måte nå enn tidligere. Flere av medlemmene mener at det er behov for oppdatering av denne delen, at den er en av styrkene ved NENT retningslinjer, og at den bør komme først i retningslinjene.

I tillegg til mer tekst om brukergruppene, er det ønskelig med mer diskusjon og tekst om ulike type kunnskap, hvilken kunnskap komiteen baserer seg på, som klargjør og tydeliggjør de ulike kunnskapsformene.

Når det gjelder bruk av de modale hjelpeverbene kan/bør/skal, handler dette i stor grad om språklig tradisjon (sett opp mot bruk av engelsk «shall», «should»), og det viktigste her blir nok å definere begrepene innledningsvis i retningslinjene og forklare komiteens bruk. Her ville det vært fint med en koordinering med NESH, og det er ønskelig at FEK har et felles begrepsapparat.

Det er viktig å få klarhet i dette med en ev. samordning med NESH. Ønsket om en form for samordning av retningslinjer er ytret fra enkelte medlemmer hos NENT. NESH er i en annen fase i revisjonen av sine retningslinjer enn NENT, og det kan ikke forventes at de skal bremse sin prosess nå. Det er derfor ikke realistisk å se for seg en større koordinering med NESH. Det er heller ikke ønskelig fra NENT sin side med samordning av retningslinjene i sin helhet, all den tid NENT mener at fagspesifikke retningslinjer har stor verdi, men det er ønskelig at det undersøkes om for eksempel en innledning til hva forskningsetikk og retningslinjer er, hvorfor de forplikter, og hvem som er forpliktet av dem, kan samkjøres med NESH. Før komiteen kan ta stilling til hva som ev. ønskes samordnet, er det behov for mer kunnskap om hva ulikhetene mellom NESH og NENT retningslinjer består i og hvilke endringer NESH vil gjøre i sin revisjon. Hovedanliggende for NENT er å treffe sine brukergrupper, så fokus bør ligger på det og ikke først og fremst på å være koordinert med NESH. For å sikre god formidling til brukerne om hva forskningsetikk og forskningsetiske retningslinjer er og hvordan de kan brukes, er det viktig å forklare hvorfor NENT og NESH skal ha hver sine retningslinjer og hva forskjellene består i.

Videre prosess

Komiteen støtter arbeidsgruppas hovedlinjer og forslag til videre prosess.

En omstrukturering ut ifra en tredeling av forskningsetikken støttes av komiteen, og arbeidsgruppa for struktur bes jobbe videre med hvordan en slik omstrukturering av dagens retningslinjer vil fungere og hvordan komiteen kan jobbe med det. Strukturgruppa kan gjerne utvides. Dersom flere medlemmer ønsker å bidra i denne gruppa, kan de melde ifra til Lene.

Komiteen oppfatter at temaene for de øvrige fire arbeidsgruppene er hensiktsmessige, og det er ønskelig at disse arbeidsgruppene også startes opp. Hver arbeidsgruppe bes om å sette opp ett møte hver før sommeren, hvor strukturen og organisering av arbeidet bestemmes, samt at det velges en leder i hver arbeidsgruppe. Lene sender ut informasjon og setter opp møter for hver arbeidsgruppe.

Målet er at hver arbeidsgruppe presenterer sitt arbeid i NENT komitémøte 25. september.