Hopp til hovedinnhold

Referat fra møte i NENT 29. mars 2019

Tid: 29. mars, kl. 10-16 
Sted: Veterinærinstituttet 
Til stede: Rune Nydal, Øyvind Mikkelsen, Kjellrun Hiis Hauge, Lise Øvreås, Jørn Paus, Ole Andreas Engen, Gorm Johansen, Jim Tørresen, Cecilie Mejdell, Ketil Skogen, Steinar Heldal, Hanne Guldbrandsen, Helene Ingierd (referent) 
Meldt avbud: Tone Druglitrø, Michaela Aschan 

1. Konstituering av møtet. Godkjenning av dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt. 

Dagsorden ble godkjent. Det ble opplyst om et ansettelsesforhold i forbindelse med vurdering av habilitet, jf. sak 6, NENT vurderte at vedkommende var habil. Det var ingen saker til Eventuelt. Sak 7 ble flyttet og ble behandlet før sak 6.   

2. Om Veterinærinstituttet 

Tidligere direktør Roar Gudding fortalte om Veterinærinstituttets historie fram til i dag. 

3. Runde rundt bordet 

  • Regjeringen skal legge frem ny politikk for instituttsektoren i år og komiteene bør bidra med innspill 
  • Det er ubesvarte spørsmål om NFRs rolle i evalueringen av forskningsetikk, og FEK bør fortsatt ha en tett dialog med NFR om dette. 
  • NFR krevde at et innvilget prosjekt om skogforvaltning skulle inkludere forskere fra «andre skogfaglige miljøer» for å styrke prosjektets og forskningsresultatenes legitimitet. Kravet reiser spørsmål knyttet til interessekonflikter i forskning og mulige tiltak for å bøte på slike og når slike tiltak kan være legitime, og tas evt. opp som sak på neste NENT-møte.
  • Invitasjon til holocaustfornektere har avstedkommet debatt på UiB.
  • På UiO er det første etikkombudet ansatt.  

4. Orientering fra sekretariatet 

  • Med ny forskningsetikklov skal hver og en av komiteene lage årsmelding og Helene Ingierd presenterte kort årsmeldingen fra NENT, samt aktivitetsplan 2019. Medlemmene vil gjerne bidra mer i det løpende arbeidet. En standardpresentasjon om NENT ble etterlyst, og vil lages i sekretariatet. 
  • Forskningsetisk forum 2019 er i Bergen 26. september. En stor del av dagen vies RINO. Helene Ingierd sender Doodle ang. ny møtedato for NENT i september, slik at møtet er i tilknytning til Forumet. Møtedato for juni avklares snarlig. 
  • Presseklipp var vedlagt. 

5. Lunsj 

6. Om forskningsformidling og føre var-prinsippet 

Ingrid Bay-Larsen innledet. NENT har mottatt en henvendelse fra Rene K. Bechmann, forsker ved NORCE. Henvendelsen kommer etter at forskeren har formidlet upubliserte forskningsfunn i offentligheten, som hun ble kritisert for å formidle og hun ble i den forbindelse anklaget for å bryte med Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi. Saken reiser en rekke spørsmål. NENT avgrenser saken til de rent forskningsetiske spørsmålene, og vil ikke kommentere arbeidsrettslige forhold. NENT vil heller ikke vurdere mulige brudd på forskningsetiske retningslinjer. NENTs rolle i denne saken er å bidra til å avklare hvilke forskningsetiske normer som er relevante, og gi råd om hvordan retningslinjene bør forstås i en sak som dette. Saken handler om formidling av forskningsfunn som er kjennetegnet ved at de: 

  • Er utført av en forsker ved NORCE, et forskningsinstitutt.  
  • Omhandler negative miljøeffekter (inkl. rekedød) ved bruk av hydrogenperioksid, et middel som brukes av oppdrettsnæringen for å bekjempe lakselus bl.a.  
  • Formidles før vitenskapelig publisering, og det hevdes dermed funnen er foreløpige og usikre (og at det er forskningsetisk uforsvarlig å formidle funnene) 
  • Gjelder et område med interessekonflikter: I denne saken er to ulike miljøhensyn som står mot hverandre: hensynet til villaks/sjøørret og hensynet til marint miljø/krepsdyr. I tillegg vektlegges også hensynet til fiskevelferd, oppdrettsøkonomi, politiske ambisjoner om videre vekst osv.  
  • Omhandler anbefalinger om politiske løsninger 
  • Ledelsen har dementert forskernes formidling 

Forskningsetiske normer knyttet til akademisk frihet, usikkerhet, risiko og føre var-prinsippet og formidling er særlig relevante. 
NENT mener saken berører sentrale forskningsetiske normer og reiser en rekke spørsmål, inkludert:  

  • Plikten og retten til å formidle  
  • Føre var-prinsippet understreker plikten til å formidle risiko 
  • Samtidig er det en forskningsetisk forpliktelse å formidle usikkerhet 
  • Forskere har i visse tilfeller også en plikt til å varsle 
  • Er forskningen rapportert, systematisert og etterprøvbar? 
  • Når, om overhodet, er det greit at arbeidsgiver dementerer? 
  • Når går formidlingen fra å være faglig til å bli politisk? 
  • Hva må forskeren (og institusjonen) tåle når man uttaler seg, og hva står på spill? 

Konklusjon: NENT vil i første omgang innhente innspill fra forskningsinstitusjoner før en uttalelse utarbeides. Helene Ingierd, Gorm Johansen. Ingrid Bay-Larsen og Cecile Mejdell lager et utkast der det bes om innspill. 

7. Forskningsetisk betenkning om kunstig intelligens 

Øyvind Mikkelsen og Helene Ingierd innledet. 

Komiteen hadde følgende innspill til utkastet: 

  • Risikovurderinger og føre var-prinsippet: Risikovurderinger er knyttet til etikk. Det er derfor av betydning hvem som forholder seg til teknologien og hvem som formulerer risiko og hvilken type risiko som tematiseres, og dermed hvilke verdier og interesser som gjøres gjeldende. Utviklingen av KI burde, ideelt sett, konsekvensutredes.  
  • Ansvar: Det er uklart hva som er forskernes ansvar vs. institusjonenes ansvar på dette feltet. Også ansvaret til de som finansierer og er på eiersiden bør tematiseres. Det er også spørsmål om ansvar når det gjelder menneske vs. maskin. Det er et paradoks at vi vil at systemene skal adlyde mennesker; samtidig ønsker vi ikke at KI skal adlyde oss blindt (i tilfelle onde ordre).  
  • Personvern: På dette feltet er det sterke interessekonflikter: På den ene side er det mektige forsvars- og sikkerhetsinteresser som vil sette personvernhensyn i annen rekke; på den annen side er det personverninteresser som mener slike interesser skal veie tyngst. 
  • Stordata: Risiko knyttet til å undergrave vårt demokratiske styresett, for overvåkning og sosial kontroll 
  • Regulering: Utfordringer: a) Samtykkeproblematikk knyttet til brukermakt; jo mer komplekst, jo vanskeligere å avgi et informert samtykke. B) Styringsdilemmaet (Collingridges dilemma). C) Nasjonalt/internasjonalt: De største aktørene følger ikke demokratiske spilleregler. Hvis resten av samfunnet ikke reguleres, vil reguleringen i forskningen være fånyttes. Forskningsetikken kan utgjøre en mal for å utarbeide ansvarlig KI-utvikling generelt. De motsatte bør ikke være tilfelle: vi må ikke bli slepphendte med forskningsetikken selv om andre kan gjøre som de vil. 
  • Struktur: Betenkningen kan begynne med å beskrive utfordringene på et mer generelt nivå, og deretter forsøke å si hva det betyr for forskningen og hvilke dilemmaer som reises her spesielt. 
    Retningslinjer/RRI: Forskningsetiske retningslinjer er utgangspunktet. 
  • Utdanning: Forskningsetikk og KI må inn i utdanningen og integreres i det enkelte faget.  

Konklusjon: KI-gruppen arbeider videre med betenkningen og tar sikte på ferdigstillelse i juni.  

8. Eventuelt