Hopp til hovedinnhold

Innspill til NESHs «Høring Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora»

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) viser til NESHs høringsutkast til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, datert 21.09.2020 med frist for høringsinnspill 01.12.2020 og fremmer med dette innspill til høringsutkastet.

NESH har gjort et svært grundig og omfattende arbeid med revisjonen av Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. NENT synes navneendringen er fornuftig, berømmer arbeidet med supplering og revisjon av retningslinjene som har blitt et enda rikere og nyttig verktøy for problemstillinger en forsker møter i forskerhverdagen. NENT har startet en prosess med revisjon av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (2016), og har i den forbindelse stor nytte av NESHs reviderte retningslinjer. 

NENTs hovedinnspill kan oppsummeres slik: 

  • Det er behov for å øke lesbarheten i innledningsteksten. Det savnes en tydeligere beskrivelse av formålet med retningslinjene, og redegjørelse for oppbygging av dokumentet. Leserens forståelse av formålet ville styrkes om utsagnet ‘forskningsetikk som vår profesjonsetikk’ (side 2) ble tydeligere integrert som perspektiv i innledningen.   
  • Med det aktørfokuset NESH har valgt, mener NENT det er behov for en tydeligere beskrivelse av det ansvaret som NESH mener tilligger hver aktør  
  • NENT mener at det ligger noen utfordringer i grepene NESH foretar for å skape tydeligere skille mellom etikk og juss. Vi savner en redegjørelse for bakgrunnen for at NESH har valgt å ta disse grepene og hva NESH ønsker å oppnå med dem 

INNLEDNINGEN «GRUNNLEGGENDE FORSKNINGSETISKE PRINSIPPER» 

Lesbarhet   

Innledningen er svært omfattende; det er tydelig at det ligger mye arbeid bak. Den tar opp mange interessante punkter som gir nye innsikter og refleksjoner for videre tenking. Innledningen krever imidlertid en interessert leser med forutgående innsikt. NENT mener at omfanget og ønsket om å skape systematikk har gått på bekostning av leservennligheten. Et eksempel på dette kan være hvordan skillet mellom metodologiske og institusjonelle normer skal forstås - er det et motsetningsforhold?   
 
Lesbarheten kompliseres ytterligere av at Del A i 2016-versjonen av NESHs retningslinjer er slått sammen med den reviderte innledningen. Dette medfører at det er spor av retningslinjer i innledningen, som kan virke forvirrende. Det er eksempelvis uklart hva NESH egentlig mener om forskerens ytringsfrihet når ytringsfrihet litt raskt nevnes i innledningen. NENT mener at det ville være mer hensiktsmessig å vektlegge at det kan oppstå mange utfordrende problemstillinger i debatten om forskeres individuelle ytringsfrihet i lys av begrepet om akademisk frihet.  
NENT mener at innledningens nåværende form og innhold kan føre til at leserens oppmerksomhet ledes mot en liste av definerende etiske prinsipper fremfor god forskningspraksis.  
 
Tittelen «Grunnleggende forskningsetiske prinsipper» kan gi leseren inntrykk av at retningslinjene er forankret i og utledet fra ‘grunnleggende’ etiske prinsipper snarere enn å være en artikulering - en «kodifisering av praktisk vitenskapsmoral».  
 
NENT mener at innledningen kan gjøres mer leservennlig ved å gjøre noen endringer i oppbygging og språk, først og fremst: 

  • En tydelig og tidlig beskrivelse av formål og funksjon med retningslinjene 
  • NENT synes det er veldig bra at NESH presiserer at forskningsetikk er vår profesjonsetikk (nederst side 2), og vil oppfordre til en tydeligere integrering av dette gjennom hele teksten 
  • En leserveiledning med en tydeligere begrunnelse for hvorfor dokumentet er bygget opp slik det er og begrunnelse av grep som er tatt for å tydeliggjøre etikk og juss   

Dyr 
I siste avsnitt under «Forskningens normer og verdier» i innledningen står det: «Forskere må være åpne om risiko, svakheter og usikkerhet, og de må unngå at forskningen er til skade for mennesker, samfunn, natur og klima». NENT foreslår at setningen endres til «Forskere må være åpne om risiko, svakheter og usikkerhet, og de må unngå at forskningen er til skade for mennesker, samfunn, dyr, natur og klima». Begrunnet i at en allmenn tolkning av «natur og klima» ikke omfatter dyr, mener NENT at dyr bør nevnes spesifikt her. Jf. Lov om dyrevelferd1 § 3 har dyr en egenverdi og skal beskyttes fordi de kan oppleve påkjenninger og belastninger, så vel som oppleve positive emosjoner. 

AKTØRFOKUS 

NESH går bevisst bort fra en strukturering av forskningsetikken i ulike typer normer, og ønsker i stedet å ha en aktørfokusert struktur. Det fungerer godt som en måte å organisere retningslinjene og kan gjøre det lettere å finne fram til tema en er interessert i. Samtidig vil NENT peke på hva som kan gå tapt i denne forskyvningen mot en aktørfokusert struktur: 

  • ‘Forskningsetikk’ på norsk favner både internasjonale ‘research integrity’ og ‘research ethics’. Inndelingen i ulike typer normer er en god måte å gi en oversikt over forskningsetikken på. 
  • Ett viktig poeng med «tredelingen» av forskningsetikken som FEK har operert med på sine nettsider er klargjøringen av forskjellen mellom de ulike hensyn de ulike forskningsetiske normer ivaretar. Det handler om hvordan ulike handlingsveiledende normer begrunnes og hvem som legitimt tar del i diskusjonen om dem. Disse forskjeller vil som oftest bli ivaretatt gjennom beskrivelsene og begrunnelsene av de enkelte normene.    

ETIKK OG JUSS 

NESH har gjort et svært omfattende og grundig arbeid med å skille juss og etikk i retningslinjene. NENT støtter NESH i deres målsetning med å sette søkelyset på etikken, og er enig i at det er mange gode grunner til å skille etikk og juss og til å fremheve «det etiske språket» i denne sammenheng. Samtidig mener vi at NESH ikke har kommet helt i mål på dette feltet og at hvorfor og hvordan de ønsker å skille juss og etikk ikke er tydelig nok formidlet.  
 
NENT stiller spørsmål ved om en prinsippbasert fremstilling vil kunne forsterke juridifisering Det sies bl.a «Forskningsetiske vurderinger må være velbegrunnet og vise til anerkjente normer slik de er nedfelt i retningslinjene» (s. 7). Men retningslinjer er vel legitime så fremt de lykkes med å være en kodifisering av praktisk vitenskapsmoral – og derfor alltid må forankres i forskerfelleskapets felles forståelse av god forskningspraksis (i det minste de interne retningslinjene)?   
 
Blir begrunnelsen for skillet mellom interne og eksterne retningslinjer tilstrekkelig klart i revisjonen av NESH retningslinjene? Skillet er en viktig del av begrunnelsen for at vi må skille mellom etikk og juss. Det handler ikke bare om at etikken setter sterkere krav enn jussen. Det handler også om områder det er spesielt viktig å skjerme de interne normer fra jussen - for å sikre selvregulering.  Redelighetsnormer er ikke forankret i jussen. Det blir da eksempelvis uklart hvilke signaler NESH sender når innledningen har utstrakt referanse til forskningsetikkloven, også når redelighetsnormer diskuteres. NESH vektlegger at brudd på redelighetsnormene som uetisk (pkt. 6, 7 og 8). Hva betyr/innebærer det at det vektlegges at brudd på redelighetsnormer er uetisk?  
 
Aktørfokuset NESH har valgt, kan også bidra til å gjøre skillet mellom etikk og juss mindre klart: normer som omhandler forskerfelleskapet omhandler i NESH 2020 både epistemiske og etiske anliggender. Dette er ikke nødvendigvis et problem, men det kan bidra til å utydeliggjøre det som står på spill i skillet mellom interne og eksterne normer. Under «Forskningsetiske forpliktelser» A) i innledningen står det eksempelvis at «forskere er kollegialt forpliktet ovenfor hverandre internt i forskerfelleskapet. De skal behandle hverandre med respekt og anerkjenne hverandres bidrag». Respekt og anerkjennelse fanger imidlertid ikke hva som står på spill i redelighetsnormene; nemlig sannhetsforpliktelsen. Når interne normer omtales som noe som skjer i forskerfellesskapet, fanges ikke selvregulering like godt opp.  
 
Noe av forskningsetikken er legitimt forankret i jussen, for eksempel ved at REK forvalter Helseforskningsloven og ikke bør gå utover det mandatet, selv om det må være rom for etisk skjønnsvurdering.  

DEL A) FORSKERFELLESSKAPET 

NENT savner noen sentrale temaer under DEL A, særlig interessekonflikter. Interessekonflikter kommer kun inn som et underpunkt i DEL A (under 5. Habilitet). Interessekonflikter favner imidlertid videre enn habilitet, og det er synd om et så viktig tema ikke løftes opp i den delen som omhandler forskerfelleskap. 
 
3. Medforfatterskap 
NENT oppfatter NESH som for strenge mht. til krav for medforfatterskap. I samarbeid med naturvitere, som har en annen måte og jobbe på og en annen forståelse av hva som kvalifiserer til medforfatterskap, vil det være svært problematisk å skulle håndheve NESHs retningslinjer. Forskningsprosjekter innen samfunnsvitenskapen der det anvendes kvantitative metoder, har ofte samme organisering som tilsvarende naturvitenskapelige prosjekter. NENT undrer seg også over hva som er bakgrunnen for endringen: Er det oppstått et problem innenfor NESHs fagkrets som gjør at det er behov for strenge retningslinjer?  
 
7. Fabrikkering og falsifisering 
Det er bra at NESH tar ut disse temaene som eget punkt.  

DEL B) FORSKNINGSDELTAKERE 

Del B er sterk og tar opp i seg en stor bredde av problemstillinger tett på forskerhverdagen. Den er tett på praksisfeltet med alle de problemstillinger en empirisk samfunnsforsker står overfor. Det er tydelig at dette er NESHs kjerneområde og at NESH har mye ekspertise på feltet.  
 
20. Anonymisering 
Slik retningslinjen om anonymisering står nå, fremstår anonymisering kun som et gode. Det finnes imidlertid situasjoner hvor anonymisering vil være til hinder for forskningen (f.eks. forskning på maktpersoner). Dette burde vært problematisert i større grad, og skrevet eksplisitt at ulike hensyn veier ulikt i ulike kontekster. Noen ganger veier anonymisering tyngst gitt hensynet til forskningsdeltagerne, mens andre ganger veier andre hensyn tyngre.  
 
NENT mener også at anonymisering bør flyttet lenger frem i Del B. NENT oppfatter at de første punktene i Del B omhandler temaer som er mer vurderingsbaserte (som samtykke, redusert samtykkekompetanse, unntak fra krav om samtykke), som etterfølges av punkter som er mer tekniske og knyttet til det man må gjøre (som oppbevaring av data, taushetsplikt og meldeplikt). Dersom anonymisering flyttes lenger frem, vil det også kunne innpasses strukturelt med de mer vurderingsbaserte temaene. 
 
29. Fremtidige generasjoner 
I omstruktureringen av retningslinjene har NESH delt opp og flyttet på retningslinjen i 2016-versjonen som omhandlet føre var-prinsippet og risiko (3. Forskningens ansvar). Én del – om føre var-prinsippet – er lagt til dette punktet. Virkningen er at disse forskningsetiske hensynene er blitt mindre synlige. NENT oppfatter dette som viktige forskningsetiske hensyn og mener at NESH enten bør diskutere denne endringen grundigere eller presisere årsaken til at momentene er gjort mindre synlige i retningslinjene. I pkt. 3 i 2016-versjonen er det referert til NENT, men denne referansen ligger ikke lenger i teksten. Føre var-prinsippet og risiko er blant NENTs kjerneområder, og det vil antageligvis fortsatt være hensiktsmessig å referere til NENT. 

DEL C) GRUPPER OG INSTITUSJONER 

33. Offentlig forvaltning og 34. Private bedrifter og organisasjoner 
Med formuleringene «Offentlig forvaltning bør legge til rette for uavhengig forskning på egen virksomhet» (33) og «Private bedrifter og organisasjoner bør stille seg positive til forskning på sin virksomhet og sine data» (34) legges det større moralsk press på det offentlige enn det private. NENT stiller spørsmål til bakgrunnen for dette. Private bedrifter og organisasjoner nyter også godt av forskningsdata- og resultater, så hvorfor bør ikke de også «legge til rette for…»? 
 
34. Private bedrifter og organisasjoner  
Gitt store private bedrifters muligheter og «muskler» på stordata og KI, kunne det vært referert til FEK sin stordatarapport her. Deling/tilgjengelighet av data i seg selv er ikke nødvendigvis tilstrekkelig da store datasett kan ha begrenset/ingen verdi for andre enn de gruppene som har nok ressurser og tilstrekkelig teknologi. Det har lite for seg å gi tilgang til et enormt datasett om den som ønsker innsyn ikke har mulighet til å forta analyser (dvs. for eksempel tilgang til tungregnemaskiner, algoritmer etc..). 

DEL D) ORGANISERING OG FINANSIERING 

NENT mener at Del D er veldig god og ligger tett på den hverdagen mange forskere har og det presset en kan utsettes for, særlig i perioder med dårligere økonomi. 
 
35. Uavhengighet i undervisning 
Dette er et nytt punkt. Det er uklart hva som er NESHs hensikt med denne presiseringen – er det f.eks. knyttet til en opplevd innsnevring av handlingsrommet blant enkelte undervisere grunnet en standardisering av undervisningsplanlegging, eller er det forskningsbasert undervisning og bekymringen for muligheten til å kunne bruke egen forskning i undervisning som er bakgrunnen for retningslinjen? Usikkerheten knyttet til bakgrunn og hensikt gjør det også uklart hva som er formålet med punktet. NENT mener at NESH med fordel bør presisere. NENT mener at det heller enn «Forskernes uavhengighet må sikres i undervisningssituasjoner» burde stå: «Forskningens uavhengighet må sikres i undervisningssituasjoner». 
 
39. Samarbeidsprosjekter 
Ett av NENTs kjerneområder er oppdragsforskning og uavhengighet i forskning. NENT ser den samme utviklingen som NESH mht. samarbeid og medvirkning i forsking fra andre aktører. Som NESH, mener også NENT at det er mer hensiktsmessig å benytte samarbeidsforskning eller samarbeidsprosjekter som hovedkategori, og oppdragsforskning som en underkategori. Mange forskningsaktiviteter er basert på medvirkning uten å være direkte oppdrag, og det kan heller synes å være graden av avhengighet som er avgjørende.  
 
41. Åpenhet om finansiering og interesser 
NENT savner at aspekter knyttet til volum av forskning tas opp i punktet. Det har i en tid vært stor økning av større samarbeidsprosjekter som er styrt ovenfra. Mange av disse samarbeidsprosjektene leder også til andre prosjekter – «spin-off-prosjekter» av det større forskningssamarbeidet – som konsulenttjenester, rådgivning og kartlegging. Slike prosjekter kan utgjøre et betydelig bidrag til et institutts økonomi, og mange av de ansatte bindes opp til de samme finansiører i store stillingsbrøker over lengre tid. Dette kan påvirke graden av avhengighet og at institusjoner og forskere kommer under press uten at det synliggjøres i porteføljen over forskningsprosjekter. 
 
For at punktet skal ta opp i seg dette aspektet, forslår NENT endringen (markert i fet skrift): 
«Oppdragsgivere og finansiører bør offentliggjøre hvilken forskning de har gitt støtte til», og eventuelle andre oppdrag egnet til å påvirke maktforhold som har konsekvenser for forskningsaktiviteten totalt sett

DEL E) FORSKNINGSFORMIDLING 

Del E er grundig og godt skrevet, og reiser mange relevante spørsmål.  
 
50. Deltakelse i samfunnsdebatten 
Det kan i mange tilfeller være vanskelig å trekke opp grensen mellom forskeren som fagperson og forskeren som samfunnsborger. Mange forskere går inn i debatter som fagpersoner, men oppleve at det er utfordrende å skille det faglige fra egen mening. NENT opplever at det i dette punktet legges opp til en strengere praksis enn den som faktisk føres. Kunne språket med fordel vært myknet opp slik at det i større grad oppleves som en inspirasjon til å reflektere over grenseoppgangen mellom fag og egen mening og en oppmuntring til å være varsom på når man bruker forskertittelen sin? 
 
47. Formidling og etterrettelighet 
Med utgangspunkt i NENTs behandling av en henvendelse om en forskers rett og plikt til formidling av egne forskningsfunn i offentligheten, mener NENT at NESHs punkt 47 bør styrkes når det kommer til: 
1: Det kan få store konsekvenser dersom en forsker i et samarbeidsprosjekt deler foreløpige resultater med offentligheten uten å ha formidlet disse resultatene internt i forskergruppen først. NENT mener derfor at punktet også bør ta opp i seg enkeltforskerens ansvar for å forankre resultatene internt ved at det legges opp til en prosess for formidling av foreløpige resultater internt i en forskergruppe og ved en institusjon før de foreløpige resultatene formidles til offentligheten.  
2: NENT mener at det ikke er tilstrekkelig at forskeren ikke skal «presentere foreløpige resultater som om de var endelige» (pkt. 47). Forskeren har også et ansvar for å formidle usikkerheten ved resultatene. 
 

NENT ønsker NESH lykke til med ferdigstillelse av reviderte retningslinjer og bistår gjerne med videre presiseringer dersom det er behov for det.