Vedrørende forskningsprosjekt om den internasjonale traktaten om gjensidig frøutveksling (Saksnr. 2013/123)

Konklusjon: Med de tiltak som er beskrevet i henvendelsen og med god informasjon til forskningsdeltakerne i etterkant, mener NENT at prosjektet er etisk forsvarlig.

Last ned uttalelsen som pdf (1,4 mb)

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) viser til din henvendelse 11. juli 2013. Henvendelsen gjelder spørsmål knyttet til et forskningsprosjekt om den internasjonale traktaten om gjensidig frøutveksling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Traktaten tar sikte på bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser fra planter for mat og jordbruk, og en rettferdig fordeling av fordeler ved bruk av disse ressursene. Siden 2002 har 128 land ratifisert avtalen, og med dette forpliktet seg til å sende frø til alle som ber om det.

I prosjektet ved ble det sendt ut forespørsel til kontaktene i 122 land, og det ble bedt om frø for traktatens formål ”forskning, utvikling, opplæring.” Det ble ikke opplyst om at hensikten med forespørselen var å innhente informasjon til et forskningsprosjekt som ville undersøke om traktaten faktisk fungerer. Prosjektet er nå avsluttet, men det ønskes likevel at NENT tar stilling til følgende spørsmål: Er det noe ved denne fremgangsmåten som tilsier at man skader forsøkspersoner?

NENT diskuterte henvendelsen på møte i komiteen 12. september 2013. Komiteen anser det som svært positivt at det bes om en forskningsetisk vurdering og vil gjerne bidra med innspill. Dette er et prosjekt med klare samfunnsfaglige komponenter og inkluderer mennesker. Komiteen mener derfor det er hensiktsmessig at Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi legges til grunn i vurderingen. Disse retningslinjene er mer fyllestgjørende enn retningslinjene som er utarbeidet av NENT, Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, når det gjelder hensyn til personer som deltar i forskning, og de støttes av NENT.

Komiteen merker seg at forskerne mener spørsmålet om informert samtykke er irrelevant i denne konteksten fordi traktaten pålegger det enkelte land en plikt til å utlevere frø, og fordi det ikke er en plikt til å opplyse om formålet med å be om frøene (med visse unntak). NENT legger imidlertid til grunn at kravet om fritt og informert samtykke er aktuelt i vurderingen av dette prosjektet all den tid det dreier seg om et forskningsprosjekt som inkluderer personer. Plikten et land har til å utlevere frø kan ikke uten videre omformuleres til en plikt for den enkelte til å delta i et forskningsprosjekt om hvordan traktaten virker.

Spørsmål om fritt og informert samtykke og spørsmål om skade henger delvis sammen, da kravet til fritt og informert samtykke skjerpes dersom det er rimelig å anta at det er en risiko for skade på forskningsdeltakerne.

Krav om fritt og informert samtykke er hovedregelen ved all forskning der personer inngår som forskningsdeltakere. Kravet bunner i respekt for den enkelte, som er et helt grunnleggende forskningsetisk prinsipp. Unntak fra informasjonskravet omtales i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi pkt 8: ”Krav om å informere dem som utforskes”. Her heter det blant annet:

"Særlig aktsomhet må utvises når informasjon ikke kan gis før forskningen settes i gang, for eksempel dersom det ikke kan oppgis hva som er den egentlige hensikten med et eksperiment. Slike unntak fra informasjonskravet må begrunnes i forskningens verdi og mangelen på alternativer og ellers rette seg etter de krav som er formulert i punktene 5-9. Ofte er det mulig å gi deltakerne generell informasjon om prosjektet på forhånd, og deltakerne må få detaljert informasjon etterpå, både om prosjektet og om hvorfor de ikke ble fullt informert i forkant".

Om forskning uten samtykke heter det at kravet om informert samtykke kan fravikes i visse tilfeller. Dette kan gjelde ”i situasjoner der forskningen ikke innebærer fysisk kontakt med forsøkspersonene, opplysningene som behandles er lite sensitive, og der forskningen samtidig har en nytteverdi som klart overstiger ulemper som kan påføres den inkluderte” (jf pkt 9 i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi).

Komiteen diskuterte om kontaktpersonene i de landene som fikk forespørselen om frøutveksling er å regne som offentlige personer, og om de derfor bør forvente at de offentlige sidene av deres virksomhet kan gjøres til gjenstand for forskning. Selv om kontaktpersonene anses som offentlige personer, tilsier respekt for forskningsdeltakere like fullt at de i utgangspunktet bør informeres om hensikten med forskningen når de deltar som informanter (jf pkt 8 i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.) Samtidig er det slik at samfunnet har en legitim interesse av å kartlegge hvordan traktaten virker. Dette prosjektet ville heller ikke ha latt seg gjennomføre dersom forskerne skulle ha opplyst om hensikten på forhånd.

Komiteen mener likevel at unntaket fra kravet om fritt og informert samtykke ikke er helt uproblematisk. Det er vesentlig at forskerne i størst mulig grad søker å minimere mulig skade og alvorlige belastninger for den enkelte deltaker. Det er noe uklart ut fra henvendelsen om det vil samles inn personopplysninger, altså opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til en enkeltperson. I så fall skal Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste kontaktes, slik at prosjektet kan vurderes i henhold til bestemmelsene i personopplysningsloven. Informasjonen som innhentes kan uansett oppleves som sensitiv for en del land og personer. De som ikke har sendt frø, har samtidig unnlatt å oppfylle traktaten og de av landene dette gjelder vil dermed kunne fremstå i et dårlig lys. I særdeleshet kan de av kontaktpersonene som har unnlatt å svare og sende frø lett kunne identifiseres av overordnede og dermed risikere represalier fra dem. Fordi prosjektet involverer mennesker fra så mange land med ulike samfunns- og kulturforhold, bør det tas høyde for at det er ulik risiko for skade, og at konsekvensene for enkelte av deltakerne kan være alvorlige.

Ifølge opplysningene som er gitt, ser det ut til at det er tatt en del forholdsregler som er egnet til å bøte på mulig skade på forskningsdeltakere: Det opplyses kun om hvilke land som oppfyller traktaten og sender frø; ingen personer navngis; og ulike grunner til manglende respons drøftes. Dette er viktige tiltak. NENT mener i tillegg det er vesentlig at forskerne informerer forskningsdeltakerne i etterkant om prosjektet, og om hvorfor de ikke ble fullt ut informert i forkant. Dersom dette ikke allerede er gjort, anbefaler derfor komiteen at dette gjøres så snart som mulig.

Oppsummert mener NENT komiteen at fravikelsen av kravet om fritt og informert samtykke ikke er uproblematisk, og at det i dette prosjektet er rimelig å anta at konsekvensene for enkelte av deltakerne kan være alvorlige. Samtidig er kontaktpersonene offentlige personer som bør forvente at de offentlige sidene av deres virksomhet kan gjøres til gjenstand for forskning, samfunnet har en legitim interesse i å kartlegge hvordan traktaten om frøutveksling fungerer og det hadde ikke vært mulig å undersøke dette dersom forskerne skulle ha opplyst om hensikten på forhånd. Med de tiltak som er beskrevet i henvendelsen og med god informasjon til forskningsdeltakerne i etterkant, mener NENT at prosjektet er etisk forsvarlig.

Vennlig hilsen,

Dag E. Helland
Leder, NENT

Helene Ingierd
Sekretariatsleder, NENT