Referat fra NESH-møte 20.09.2017

Sted: De nasjonale forskningsetiske komiteene, Kongens gate 14, Oslo
Dato: Onsdag 20. september 2017, kl. 10:00–16:00
Til stede: Bjørn Hvinden, Ivar Kolstad, Ingegerd Holand, Kjersti Fjørtoft, Anne Nevøy og Kirsten Bang.
Fra FEK: Vidar Enebakk (sekretariatsleder)

Dagsorden

 

1. Konstituering av møtet

• Referat og innkalling ble godkjent.
• Ingen meldte seg inhabile.
• Sak til eventuelt: Dato for neste møte.

2. Orientering fra sekretariatet

Sekretariatsleder orienterte kort om aktiviteten i sekretariatet:

• Forskningsrådet har mottatt mange søknader fra forskere og lekfolk som ønsker å være medlem i de nasjonale forskningsetiske komiteene: De tar sikte på oppnevning medio oktober.
• Etter innstilling fra FEK er Therese Robertsen oppnevnt av NESH som lekrepresentant i Skjelettutvalget for perioden 2017–2020.
• FEK hadde sekretariatsseminar på Jeløya 22.–23. august hvor de blant annet drøftet forskningsetikkloven, nye oppgaver for FEK, utvikling av ressurser for opplæring, samt EU-forordningen og ny personopplysningslov.
• FEK avviklet Forskningsetisk forum 2017 på Operaen 19. september med omkring 150 påmeldte. Det var tre sesjoner om hhv. EUs personvernsforordning, global rettferdighet og forskningsintegritet, samt workshop i grupper om erfaringer knyttet til medforfatterskap og veilederrollen. Anne og Kjersti som var tilstede fra NESH oppsummerte og var godt fornøyd.
• FEKs årskonferanse 2018 finner sted onsdag 28. februar - med påfølgende møte i NESH 1. mars (ny komité).
• Sekretariatet i FEK mener det er hensiktsmessig å oversette The European Code of Conduct for Research Integrity (2017) til norsk og at denne blir gjeldende som felles forskningsetiske retningslinjer i Norge (det må avklares hvilken myndighet som kan autorisere oversettelsen). Dette, samt spørsmålet om felles forskningsetisk sjekkliste, skal drøftes på SU-møte 26. oktober.
• Skjelettutvalgets «Veileder for funn av menneskelige levninger» (2017) er snart ferdig og skal på nasjonal høringsrunde før den lanseres inneværende år.

3. Åpent møte om forskning og interessekonflikter

• NESH tar sikte på å arrangere et åpent møte om interessekonflikter / uavhengighet i forskning onsdag 25. oktober. Det er fint om flest mulig fra NESH kan være med.
• Sekretariatsleder oppsummerte arbeidet så langt og presiserte behovet for at flere fra NESH er involvert i arbeidet med arrangementet. May-Len, Ivar og Anne vil bistå med innspill fremover.
• NESH holdes fortløpende orientert om planleggingen.

4. Veileder for Internettforskning

• NESH tar sikte på å ferdigstille «Veileder for Internettforskning» i løpet av 2017. Det foreliggende utkastet ble godkjent av komiteen med merknader, og skal sendes på sirkulasjon i komiteen før endelig ferdigstilling.
• Sekretariatsleder og Elisabeth koordinerer innspurten i tett dialog med Association of Internet Researchers (AoIR) ved Charles Ess.

5. EUs personvernforordning og ny norsk personopplysningslov

• Sekretariatsleder orienterte om bakgrunnen for EUs personvernforordning og utkast til ny norsk personopplysningslov, som er på høring fra Justisdepartementet med frist 16. oktober.
• NESH gikk gjennom saksnotatet som identifiserte sentrale momenter i både forordningen og loven. Her er en oppsummering av NESH sine vurderinger:

        o Det er viktig å understreke forskjellen på personvern og forskningsetikk. Samtidig er det viktig å se jussen og etikken i sammenheng, spesielt ved bortfall av merknaden til § 7-27 i nåværende forskrift til personopplysningsloven hvor det står følgende om ansvaret til Datatilsynet og personvernombudet: «Samtidig krever det at personvernombudet har kjennskap til forskningsetikk og på eget initiativ forelegger prosjekter som oppfattes som forskningsetisk tvilsomme for en komité.» NESH stiller spørsmål ved hvordan dette vil bli håndtert i den nye ordningen, både med hensyn til personvernrådgivers kompetanse og konkret behandling av det enkelte prosjekt. NESH mener en tilsvarende formulering bør med, enten i lov eller forskrift, slik at håndteringen av forskningsetikken blir ivaretatt på en skikkelig måte. I så fall bør formuleringen «forskningsetisk tvilsomme» erstattes med «enkeltsaker som reiser prinsipielle spørsmål» (jf. forskningsetikkloven).

      o Det bør også presiseres hva som ligger i «etiske standarder» ved vurdering av samtykke (fortalepunkt 33). NESH mener dette bør knyttes til forskningsetiske retningslinjer og formuleringen «anerkjente forskningsetiske normer» (jf. forskningsetikkloven).
o NESH mener det er viktig å fastholde en bred tilnærming til begrepet «forskning» (jf. fortalepunkt 160). Dette er i tråd med den brede tilnærmingen i NESHs retningslinjer (2016, s. 5). Det står imidlertid i motstrid til enkelte formuleringen i forskningsetikkloven, som har en snevrere definisjon. NESH etterlyser uansett en bredere klargjøring av begrepet «forskning», slik det skal legges til grunn for ny personopplysningslov (jf. SOU 2017:50).

      o Det er behov for å tilføye forskning som et selvstendig behandlingsgrunnlag slik det blant annet er gjort i Sverige (EU, art. 6; jf. SOU 2017:50, s. 44).

      o Ved behandling av sensitive personopplysninger mener NESH det er behov for å supplere fortolkningen i den nye loven § 6 a. Hvorvidt samtykke er «umulig eller uforholdsmessig vanskelig» er ikke bare et praktisk spørsmål. Det har også implikasjoner for både forskning og forskningsetikk, slik NESH var poengtert i flere saker: I noen tilfeller kan krav om samtykke være til hinder for god forskning, i andre sammenhenger kan krav om samtykke ha tyngre forskningsetiske implikasjoner enn det å fravike kravet. NESH mener derfor det er viktig å presisere dette i ny lov § 6, ev. ved tilføyelsen av det er utilrådelig eller uhensiktsmessig, altså at det er «umulig, utilrådelig/uhensiktsmessig eller uforholdsmessig vanskelig».

      o NESH mener det bør presiseres om at personvernrådgiver også skal ha kjennskap til forskningsetikk og til det forskningsetiske systemet (jf. merknad over om § 7-27).

      o NESH mener barns samtykke ikke er tilstrekkelig behandlet i høringsnotatet (jf. forordningen art. 8). Barn har en selvstendig rett til å bli hørt, også om deltakelse i forskning (jf. NESH 2016: retningslinje 14). Barns rett til samtykke er også nylig presisert i kommende forskrift til helseforskningsloven.

      o NESH merker seg unntaket for «akademiske ytringer» i forordningen (art. 85) og ser ikke behov for ytterligere presiseringer.

      o NESH merker seg unntaket for «historisk forskning» på «døde personer» (fortalepunkt 160) og vil presisere at forskningsetikken like fullt er relevant i flere sammenhenger, for eksempel ved identifisering av tredjepart (etterlevende av den døde) og forskning på menneskelige levninger.

      o NESH mener det er behov for å vurdere hensiktsmessigheten av å bruke begrepet «pseudonymisering» da dette verken er vanlig i norsk rett eller i de forskningsetiske retningslinjene, som snarere skiller mellom anonymiserte og avidentifiserte data (NESH 2016, retningslinje 10).

6. Eventuelt

• Neste møte (og siste møte for denne komiteen) er tirsdag 28. november 2017 i Oslo.

Etter møtet blir det middag og avslutning for NESH 2014-2017.
Dagen før kan de som vil delta på møtet i Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) mandag 27. november kl. 16.00-20.00 om «Forskningsetikk» (NB: individuell påmelding hos DNVA).