Møte i NESH 13. mars 2025

Dato: 14.03.2025
Tid: 09:00 - 15:00
Sted: Nasjonalmuseet
Til stede: Heidi Østbø Haugen (leder), Tove Klæboe Nilsen, Jakob Maliks, Kari Steen-Johnsen, Johs Hjellbrekke, Lene Bomann-Larsen, Kjetil Fretheim, Bernt Olav Aardal, Tove Klæboe Nilsen og Rakel Christina Granaas
Forfall: Rani Lill Anjum, Anne Marie Frøseth, Thomas Ugelvik og Anne Line Wittek
Referent: Vidar Enebakk

Agenda

1      Konstituering av møtet

• Referat fra møtet 26. november 2024 er godkjent.
• Ingen spørsmål om habilitet.
• Én sak fra Bernt og to fra Vidar til eventuelt.

2      Orientering 

Heidi åpnet møtet og trakk opp noen hovedlinjer for NESH i 2025, som er det siste året for denne komiteen.

Vidar orienterte kort om følgende saker:

• NESH skal avgi en Årsmelding for 2024. Vidar lager utkast og lander prosessen innen fristen 31.3.
• FEK har nedsatt en arbeidsgruppe på tvers av komiteene, som skal lage en ny strategi for FEK. Både Kari og Kjetil (SKJ) deltar fra NESH, og de orienterte kort fra første møte. 
• FEK har utarbeidet en «Forskningsetisk egenevaluering», som er publisert av Forskningsrådet. 
• Forskningsrådet er i gang med prosess for oppnevning av nye komiteer for periode 2026–2029. Medlemmer som ønsker gjenoppnevning må følge opp dette ved egen institusjon. 
• FEK planlegger et dagsseminar i Bergen 12. juni sammen med Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Tema er «Deling og bruk av data i forskning: Hvordan sikre personvern og forskningsetikk?». Se informasjon om forrige felles møte, som var i Oslo 2. november 2023.
• 13. februar var det lansering av boka Etisk ubehag, hvor Vidar har bidratt med Forord.
• 13. februar hold Heidi innlegg på UiOs Forum for forskningsetikk.
• 25. februar bidro Vidar med innlegg på debattmøte ved Oslomet om Etikk og deltakende observasjon.

3      Evaluering av Årskonferansen

FEK avviklet Årskonferansen på Nasjonalmuseet 13. mars. Her er noen hovedinntrykk fra evalueringen i NESH:

• Stedet og rammene fungerte fint.
• Det var for mange innlegg og for lite tid til spørsmål og diskusjon.
• Det er ikke heldig med så mange innlegg på skjerm. Det inviterer ikke til gode diskusjoner og aktiv involvering av medlemmene. 
• Både urfolk og kunstig intelligens er spennende temaer, og begge var oppe på Årskonferansen i 2024. Det kan være fint å drøfte temaer over tid, men det var ulike syn på om det var fremdrift eller tilbakegang. Noen opplevde årets konferanse som mer spisset, mens andre etterlyste skarpere fokus på forskningsetiske spørsmål, spenninger og dilemmaer. Hva er formålet? Hva er dilemmaene? Hva står på spill? 
• Urfolksperspektivet er viktig, men kan også skape utfordringer i forhold til forskningsetikken, for eksempel i spørsmål om kollektivt samtykke eller akademisk frihet. Slike forskningsetiske spørsmål burde vært løftet og drøftet, ikke bare berørt og underkommunisert. 
• Fokuset på rammer og retningslinjer ble litt abstrakt, og det hadde vært fint med konkrete forskererfaringer. 
• Den siste delen, hvor medlemmene delte erfaringer fra arbeidet i komiteene og diskuterte hva de skulle ønske de hadde visst da de begynte, fungerte svært godt. Fint å ha aktive ordstyrere. Kan med fordel gjentas hvert år. 

4      Henvendelse om forskning på klinisk opplæring

NESH har mottatt en henvendelse om et prosjekt ved UiB som ønsker å se på effekten av klinisk opplæring gjennom profesjonsstudiet i psykologi. Prosjektet ønsker å si noe om effekten på fulle kohorter og mener det er forsvarlig å gjøre det uten samtykke. 

Bernt hadde laget saksfremlegg og presenterer saken. [Egen uttalelse kommer]

5      Lunsj

6      Revisjon av Forskningsetisk veileder for internettforskning

Kari leder gruppa (med Rani, Tove og Line) som skal lage utkast til ny og revidert utgave av Forskningsetisk veileder for internettforskning (NESH 2019). Hun orienterte om arbeidet så langt og presenterte forslag til ulike utvidelser og ny disposisjon. Her er noen hovedpunkter: 

• Selve begrepet «Internettforskning» er utdatert og veilederen vil ha et bredere fokus på «mennesker i møte med digitale nettverk» eller «forskningsetikk i digitale rom».
• Også det tematiske fokus bør utvides. Dagens utgave er avgrenset til forskning på mennesker (jf. Del B), og perspektivet bør utvides til forskning på institusjoner og institusjonenes ansvar (Del C og D), for eksempel knyttet til distinksjonen privat-offentlig. 
• Veilederen bør fokusere på risiko og usikkerhet, men også fremheve muligheter og ansvarlig bruk av nye teknologier.
• NESH kan med fordel trekke veksler på andre ressurser fra FEK, for eksempel rapporten om Stordata i forskning (2020) og NENTs Forskningsetisk betenkning om kunstig intelligens (2019).

Arbeidsgruppen tar med seg alle innspill fra komiteen og vil lage et utkast til neste NESH-møte 6. juni.

7      Erfaringer med retningslinjene

NESH vil i løpet av 2025 systematisk samle opp erfaringer med retningslinjene for å sikre kunnskapsoverføring til neste komité og revisjon. På dette møtet drøftet komiteen Del A og E. Her er noen innspill: 

• Hvem er retningslinjene for? Teksten henvender seg til UH-sektoren, skrevet av og for akademikere, og bør i større grad gjenspeile at forskning i dag skjer innenfor mange ulike institusjonelle rammer.
• Hvor hører retningslinjene hjemme? I opplæring? I praktisk forskning? I vurdering av prosjekter? 
• Hvorfor er forskning og etikk viktig for samfunnet? Bør det være en bredere introduksjon av «Forskning, samfunn og etikk»? (jf. tidligere Del A i NESH 2016).
• Fremheve UH-loven om institusjonell autonomi og akademisk frihet. Få frem at forskningsetikk er en forutsetning for akademisk frihet og i større grad bør formuleres som positive plikter.
• Fremheve skillet mellom juss og etikk, jf. delen om Etiske retningslinjer og juridiske lover bakerst.
• Fremheve originalitet som grunnleggende vitenskapelig norm.
• Skille tydeligere mellom epistemiske og sosiale normer i Del A.
• Tydeliggjøre relasjonen forskningsetikk og gransking av uredelighet, jf. hvordan punkt 7, 8 og 9 henvender seg til forskere og studenter, mens punkt 10, 11 og 12 i større grad er relatert til brudd og gransking. 
• Punkt 14 om Internasjonalt arbeid må utvides og oppdateres, jf. sikkerhet, eksportkontroll etc.
• Fremheve formidling som lovpålagt oppgave og oppdatere Del E, jf. NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet
• Vurdere om skillet mellom aktivisme og politikk er klart nok i lys av dages debattklima og digitale plattformer.

8      Eventuelt

Bernt orienterte om kunnskapsinnhenting fra en kommunedirektør i forbindelse med forslag om skolenedleggelse og hvordan kunnskapsgrunnlaget for slike beslutninger kan forkludre skiller mellom forskning, utredning og konsulentvirksomhet. NESH har vært opptatt at dette også tidligere, blant annet i dialog med Udir, og uttrykker bekymring for denne utglidningen i kunnskapsgrunnlag for politikkutforming.

Vidar orienterte om status i UHRs arbeid med ny Rammeavtale for personvernbistand i forsking. NESH følger saken med stor interesse, og vil drøfte saken nærmere i en arbeidsgruppe i mai. 

Vidar leder ENRIOs arbeidsgruppe for «Humanities and Social Sciences», som for tiden arbeidet med innspill til Europakommisjonens «Guidance Note on Ethics in Social Sciences and Humanities», som blir brukt i vurdering av søkander til Horsont Europa. Bidrag fra NESH til denne prosessen vil være av stor betydning for den reviderte utgaven, som skal brukes i neste rammeprogram. 

Neste møte er fredag 6. juni.