Anmodning om etisk vurdering av prosjektet "Sosialisering til dopingbruk"

Uttalelse gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora til Norges forskningsråd, Kultur og samfunn v/Solbjørg Rauset

Fra: NESH

Til: NFR-KS, 18.12.00

 

Vi viser til Deres brev av 09.10.00, hvor Programstyret for Kultur og samfunn ber om en vurdering av etiske aspekter ved prosjektet "Sosialisering til dopingbruk", som beskrevet i omarbeidet prosjektsøknad fra Telemarksforsking–Bø, vedlagt henvendelsen. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) behandlet saken i sitt ordinære møte 28. november. Vi gjør oppmerksom på at komiteens vurdering konsentrerer seg om forskningsetiske problemstillinger, og er gjort på bakgrunn av det forelagte materialet. Vi gjør også oppmerksom på at NESH i følge sitt mandat kan gi forskningsetiske råd, men ikke er noen godkjennende instans.

Komiteen mener prosjektet er viktig, og at det er verdifullt å oppnå pålitelig kunnskap om hvilke forhold som gjør at noen begynner med dopingmidler. Komiteen ønsker imidlertid å påpeke noen problematiske sider ved prosjektet, som det bør tas hensyn til før prosjektet gjennomføres. Komiteen anbefaler at det legges særlig vekt på etisk refleksjon og veiledning både i forkant, og i gjennomføringen av prosjektet.

Undersøkelsen skal gjennomføres som feltarbeid med deltagende observasjon. Komiteen anerkjenner metoden som et viktig redskap i antropologisk forskning, men erkjenner samtidig at den byr på spesielle utfordringer etisk og metodologisk.

Det fremgår av prosjektbeskrivelsen (s. 9, f.) at en velger å nærme seg miljøet med en lavprofilert åpenhet om prosjektet. Komiteen vil her anbefale størst mulig åpenhet, både hva angår feltarbeiderens rolle som forsker, og formålet med undersøkelsen. Erfaringsmessig er størst mulig åpenhet befordrende i feltarbeid. Interessen vekkes hos potensielle informanter, noe som kan effektivisere kunnskapsinnhentingen. Det bør også informeres om at en vil tilby råd og legehenvisning i de tilfeller informanter er på vei inn i dopingbruk. Informasjonen bør gis tidligst mulig, gjerne som innledning til de kontaktskapende samtalene, nettopp for å unngå å bli avslørt som forsker med skjult agenda.

Prosjektbeskrivelsen sier ikke klart hvordan intervjuene med de utvalgte informanter skal gjøres, men at de skal foregå jevnlig (s. 8). Åpenheten er klart avhengig av hvorvidt intervjuene foretas i klart definerte intervjusituasjoner, eller om de skjer som samtaler i garderoben.

Komiteen mener prosjektet slik det er formulert, innebærer et metodisk og etisk dilemma som feltarbeideren vil støte på i den deltagende observasjon. Prosjektet er innrettet på å undersøke hva som får personer til å gå inn i dopingbruk. Samtidig forplikter en seg til å advare personer i faresonen mot dopingbruk og gi dem råd og legehenvisning (jf. avsn. 3.1.3.), hvilket det, som nevnt over, allerede bør være informert åpent om. Ansvarlig advarsel og rådgivning forutsetter at en ikke kan risikere skadevirkninger som følge av dopingbruk, og råd og hjelp kan derfor ikke utsettes til sosialiseringsprosessen er veldokumentert. En ansvarlig og vellykket rådgivning fører altså til at en mister studieobjektet. Hvordan skal denne konflikten håndteres? Prosjektgruppen bør reflektere nøye over hva prosjektet kan gi svar på, og hvordan en vil forvalte det etiske ansvar denne form for deltagende observasjon innebærer.

Feltarbeideren kan også bli stilt overfor andre etiske vanskeligheter når han ferdes i dopingbrukende miljøer, for eksempel: Hva om han får kjennskap til at en smuglerleveranse illegalt stoff er på vei fra utlandet? Skal han varsle myndighetene, eller fortsette som observerende forsker?

Ut fra de metodiske og etiske problemer vi har påpekt over, og at feltarbeideren er nyutdannet, legger komiteen stor vekt på god veiledning og refleksjon gjennom hele prosjektet for å sikre ansvarlige løsninger på de etiske dilemmaer som måtte oppstå.

Komiteen minner om at det skal innhentes samtykke også fra foreldrene dersom informanter er yngre enn 16 år.

Vi henviser til våre Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora, som finnes på våre internett-sider.