Vedrørende prosjektet Ämneskonstruktion och ämnesdidaktiske strategier hos erfarne gymnasielärare i samhällskunnskap

Brev til Roger Olsson Karlstads Universitet fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, sendt 14.9.09.

Vi viser til henvendelsen fra deg 27. april 2009, der du ber Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) om å gi en forskningsetisk vurdering av forundersøkelsen til PhD-prosjektet ”Ämneskonstruktion och ämnesdidaktiske strategier hos erfarne gymnasielärare i samhällskunnskap”.

Det opplyses om at avhandlingen tar sikte på å undersøke hvordan lærere i samfunnsvitenskap på videregående skole konstruerer emnet, og hvilke didaktiske undervisningsstrategier lærere anvender. Studien vil ha et komparativt siktemål og undersøke likheter og ulikheter mellom lærere i Norge og Sverige. I pilotundersøkelsen ønsker du å intervjue en norsk og en svensk lærer. Det planlegges også å observere undervisningen i klasserommet. I tillegg opplyses det om at du vil be om tilgang til elvenes oppgaver, karakterer, etc. i forbindelse med intervjuene av lærerne.

NESH behandlet henvendelsen på møte 17. juni. Generelt mener komiteen at prosjektet på det nåværende tidspunkt er innholdsmessig og metodisk uklart, og at det derfor er vanskelig å ta stilling til prosjektet. Komiteen har likevel følgende bemerkninger til ditt pilotprosjekt.

For det første bør det tenkes nærmere gjennom hvordan kravet om fritt og informert samtykke best kan oppfylles, og mer bestemt bør det vurderes nærmere hva frivilligheten skal gjelde og hvilke opplysninger om prosjektet som bør gis i forkant av prosjektet. Her mener komiteen at det bør skilles klarere mellom observasjonen i klasserommet, som kun i liten grad vi kunne ha negative konsekvenser for den enkelte elev, og innhentingen av opplysninger om elevene, som i større grad berører personvernet til elevene. I informasjonsskrivet til elevene fremgår det at de har en rett til å avbryte sin medvirkning når som helst i prosessen. Konsekvensen av å love en rett til å avbryte kan imidlertid være store for ditt prosjekt, da det kan innebære at hele skoleklassen og læreren også må trekkes fra prosjektet, og det bør derfor tenkes nærmere gjennom om dette er et løfte du kan overholde. Kravet om fritt og informert samtykke sier blant annet at informanter til enhver tid har rett til å avbryte sin deltakelse uten at det skal få negative konsekvenser for dem (jf Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 9). Ved en observasjon av undervisningen i klasserommet, der elevene ikke aktivt deltakende, og heller ikke er i fokus for din undersøkelse, mener komiteen mener at deres frihet og selvbestemmelse i prinsippet kan bli respektert selv om de ikke gis denne retten. Dette gjelder imidlertid ikke ved innhentingen av elvenes oppgaver, karakterer, etc. i forbindelse med intervjuene av lærerne. Siden det her skal innhentes opplysninger om den enkelte, mener komiteen at kravet om fritt og informert samtykke overfor elevene skjerpes. Dette betyr at det bør informeres om at slik informasjon vil innhentes i skrivet til elvene, og den enkelte elev bør gis frihet til selv å velge hvilke opplysninger som skal gis om dem selv, og dermed en rett til å nekte å at deres oppgaver, karakterer, etc. innhentes. Når retten til å nekte bare gjelder frihet til selv å velge hvilke opplysninger som skal gis til andre, kan konsekvensen bli at observasjonen i skoleklassen kan gjennomføres, men at du ikke får tilgang til opplysninger om bestemte elever. Komiteen mener at de mulige konsekvensene for ditt prosjekt dermed blir mindre alvorlige.

Kravet om fritt og informert samtykke, med rett til å trekke seg, må selvsagt også gjelde dem som står i fokus for undersøkelsen, lærerne. Komiteen mener at det er positivt at du i tillegg vil informere og be om samtykke/tillatelse fra skoleledelsen. Til PhD-prosjektet kan det være hensiktsmessig å inngå mer detaljerte avtaler, som kan dreie seg om din bruk av læreres og elevers tid, din uavhengighet som forsker, hvordan konfidensialitet og taushet skal håndteres, retten til å publisere, spørsmål om senere oppbevaring av materialet og eventuell gjenbruk av det. 

For det andre mener NESH at det er problematisk å garantere full anonymitet i så små populasjoner som det her er snakk om, slik det gjøres i informasjonsskrivene. Det anbefales at kravene om konfidensialitet og anonymitet blir respektert i den grad det er mulig, og at det opplyses om at forskningsmaterialet skal anonymiseres og ellers oppbevares på en forsvarlig måte.     

Dersom du ønsker en ny vurdering av prosjektet når prosjektets formål er mer klarlagt, er du velkommen til det.

Med vennlig hilsen

Anne-Hilde Nagel
Leder

Helene Ingierd
Sekretariatsleder