Vedrørende prosjektet ”To what extent do social norms control the explicit expression of prejudice?”

Brev til Christian Klöckner Psykologisk institutt, NTNU, fra Den nasjonale forskningsertiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora.

Vi viser til henvendelsen fra deg 25.mai, der du ber om en vurdering av forskningsetiske problemstillinger ved prosjektet ”To what extent do social norms control the explicit expression of prejudice?” Dette er en masteroppgave i psykologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, som skal gjennomføres av mastergradsstudent Sacha de Raaf og deg som veileder.

Forskingsspørsmålet er om sosial normer, og spesielt normer knyttet til egalitære verdier, kontrollerer i hvilken grad eventuelle negative holdninger til innvandrere uttrykkes eller ikke. Prosjektet skiller mellom implisitte og eksplisitte holdninger til innvandrere, og vil mer bestemt undersøke om disse er forskjellige; om graden av åpen diskrimineringsatferd kontrolleres av hvor sterke egalitære verdier en person har; og om kontekst påvirker om implisitte holdninger åpenbares eller ikke. Utvalget består av elever ved tre videregående skoler i Lillehammer.

Ulike måleinstrumenter vil bli benyttet. Blant annet skal elevene vurdere om ulike ordoppfattes som positive eller negative. I tillegg vil åpen diskriminerende atferd bli målt ved en gruppediskusjon om et tema som kan utløse slik atferd. Deltakerne i gruppen vil bli videofilmet. Det opplyses om at deltakerne skal få tilbud om debriefing etter at undersøkelsen er gjennomført.   

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) behandlet saken på møte 27. august 2010.

En særlig forskningsetisk utfordring ved prosjektet er fravikelsen av kravet om fritt og informert samtykke. Elevene skal bli forelagt et informasjonsbrev i forkant av undersøkelsen, men deler av undersøkelsens formål holdes skjult ved at den fulle og hele hensikten med gruppediskusjonen ikke blir beskrevet. Det framgår heller ikke av skrivet at deltakernes atferd skal observeres og måles.

Ifølge Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 9, skal forskningsprosjekter som inkluderer personer, settes i gang bare etter deltakernes informerte og frie samtykke. Punkt 8 i retningslinjene omhandler spesielt kravet om å informere dem som er gjenstand for forskning. Deltakere skal få all informasjon som er nødvendig for å skaffe seg en rimelig forståelse av forskningsfeltet, av følgene av å delta i forskningsprosjektet og av hensikten med forskningen. Det skal også informeres om at deltakelse er frivillig, og informasjonen som gis skal være tilpasset deltakernes evne til å forstå.

Kravet om fritt og informert samtykke skal forebygge krenkelser av personlig integritet, og skal dermed beskytte enkeltpersoner som deltar i forskning. Etterlevelsen av kravet er også viktig for å opprettholde tillitten til forskning. Fravikelsen av kravet om informert samtykke kan i det lange løp skade forskningens omdømme. 

Unntak fra informasjonskravet må begrunnes i forskningens verdi og mangel på alternativer, og mulig skade og alvorlige belastninger for forskningsdeltakerne må begrenses så langt det lar seg gjøre (jf. punkt 8). I vurderingen av hvorvidt fravikelsen av kravet om informert samtykke kan aksepteres har derfor komiteen vært opptatt av om prosjektets potensielle nytteverdi overstiger de mulige ulempene som kan påføres den enkelte, om det finnes alternative fremgangsmåter som kan gi svar på forskningsspørsmålet, og om mulig skade for deltakerne er forsøkt begrenset i så stor grad som mulig.

Fravikelsen av kravet om fritt og informert samtykke begrunnes ved at det er nødvendig fordi informasjon på forhånd vil påvirke atferden til elevene. NESH mener imidlertid at deltakerne bør få vite mer om undersøkelsen på forhånd, uten at det vil bety at opplegget ikke kan gjennomføres som planlagt.  Vi har dessuten en del kommentarer til hvordan informasjonsskrivet til deltakerne er formulert. Vår anbefaling er at det informeres om at man vil undersøke holdninger til omstridte spørsmål, men at forskerne vil vente med å fortelle om detaljene i prosjektet. Slik forhåndsinformasjon vil neppe gå på bekostning av prosjektets gjennomførbarhet. Komiteen mener dessuten at informasjonsskrivet bør si klart fra om at utfyllende informasjon om hensikten med forskningsprosjektet vil gis når selve undersøkelsen er gjennomført. Direkte feilinformasjon bør fjernes fra informasjonsskrivet; beskrivelsen av undersøkelsen må være dekkende for det som faktisk skal skje.


NESH mener ellers at både informasjonsskrivet og debriefingskrivet til elevene uansett bør skrives om. Store deler av teksten i de to skrivene bør reformuleres slik at elevene får de beste forutsetninger til å forstå hva prosjektet dreier seg om. Dessuten er det en rekke rene språkfeil som skjemmer og bidrar til uklarhet. Prosjektet bør i mye større grad beskrives i et hverdagsspråk, som er tilpasset deltakernes alder.


Forskere har et ansvar for å unngå at dem det forskes på, utsettes for alvorlige belastninger (jf. punkt 7). Komiteen mener at dette prosjektet kan medføre belastninger. Å måle holdninger basert på vurderinger av personlighet, og ikke bare ut fra holdninger som uttrykkes eksplisitt, kan oppleves som krenkende for den enkelte deltaker. Opplysningene som skal innhentes og behandles er sensitive. Ved å delta i en diskusjon om et politisk omstridt tema, kan deltakerne oppleve verbal avstandstaking og fordømmelse fra andre gruppedeltakere. Noen kan også oppleve ubehag når hensikten med diskusjonen blir avslørt i etterkant.

NESH mener at faren for alvorlige belastninger for deltakerne kan begrenses ved at følgende hensyn tas:
1.  Framfor å rekruttere elever på videregående skole, kan undersøkelsen gjennomføres med eldre deltakere. Å inkludere unge under 18 år i forskningsprosjekter reiser særlige forskningsetiske utfordringer. Det å sikre reell frivillighet ved deltakelse er ekstra krevende fordi undersøkelsen gjelder mindreårige og fordi det i skolesituasjonen kan være en ekstra belastning å si nei. Dette stiller ekstra høye krav til kvaliteten på den informasjonen som gis, og det bør dessuten tilbys et godt alternativ til de av elevene som velger å ikke delta, slik at manglende deltakelse ikke oppleves som straff. Rekruttering av mindreårige fordrer dessuten samtykke fra foreldre. Komiteen anbefaler derfor en annen deltakergruppe (for eksempel studenter), med mindre det er særlige sterke grunner for å inkludere nettopp elever på videregående skoler. En overbevisende begrunnelse for å gjennomføre studien i videregående skoler er ikke å finne i prosjektbeskrivelsen.


2. Det er vesentlig at deltakerne gis en reell mulighet til å trekke seg fra prosjektet, og at alle data som er lagret om vedkommende i så fall blir slettet. Deltakere i forskningsprosjekter skal til enhver tid ha rett til å avbryte sin medvirkning, uten at dette får negative konsekvenser for dem (jf. punkt 9). Dette må dessuten framgå av undersøkelsens informasjonsskriv. Komiteen stiller imidlertid spørsmål ved om retten faktisk lar seg gjennomføre i dette tilfellet. Det vil i så fall måtte innebære at videoopptak av vedkommende i gruppediskusjonen skal slettes.


3. Det bør tenkes nærmere gjennom eventuelle tiltak ved debriefingen og hvordan man vil håndtere eventuelle følelsesmessige reaksjoner fra deltakernes side.

4. Det bør utvises stor varsomhet når konklusjoner om holdninger skal trekkes på grunnlag av den enkeltes personlighet. NESH vil i denne sammenheng oppfordre til en nøktern og gjennomtenkt formidling av forskningsresultatene. Gruppen som skal undersøkes er relativt liten og dermed identifiserbar. Dersom det avdekkes holdninger som mange vil oppfatte som negative, kan dette være til betydelig skade for gruppen som har deltatt i undersøkelsen.


Samlet anbefaler komiteen at prosjektet kan gjennomføres dersom de prosjektansvarlige legger til grunn de anbefalinger som er gitt i denne uttalelsen.   


NESH vil benytte anledningen til å understreke veileders rolle og ansvar. Veileder skal ta ansvar for de forskningsetiske problemer som deres studenter eller prosjektmedarbeidere stilles overfor (jf. punkt 34).